Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det har jeg ingen problemer med. Hun er død og har ikke følelser rundt det er, han er levende og har følelser. Da tar man hensyn til ham.

Mener du i dette spesielle tilfellet siden hun er en offentlig person eller generelt? At noen f.eks. ønsker å få asken spredt i havet men de etterlatte ønsker en grav å gå til og foretar en vanlig begravelse? At avdøde ønsket å bli kremert men de etterlatte har sterke følelser rundt det og velger heller en vanlig begravelse?

Jeg kjenner at jeg overhodet ikke synes det er greit, og håper inderlig mine etterlatte respekterer mitt siste ønske, selv om jeg ikke er her for å overvære det mer.

Jeg ser likevel at det er et spesielt tilfelle her, all den tid begravelsen blir utsatt hvis man velger å donere kroppen til forskning. Men det er jo ikke noe i veien for å ha en minneseremoni i Domkirken likevel, og foreta selve begravelsen med nærmeste familie om et halvt år? Helt ugjennomførbar kan det da ikke være.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Uansett, jeg vil tro at når man er død, så er man død, og da bryr man seg ikke filla om hva som skjer videre.

Det er jo lett å være enig i akkurat det, men når det gjelder å donere kroppen til forskning så har man jo planlagt at noe spesielt skal skje med kroppen etterpå, og at den kommer noe til nytte. Jeg ville hatt meget høy terskel for å ikke respektere at noen ønsket det.

Jeg er ikke så opptatt av at levende mennesker skal ofre stort for de dødes skyld på noe plan, nei. Jeg synes hensynet til de som lever er viktigst.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Mener du i dette spesielle tilfellet siden hun er en offentlig person eller generelt? At noen f.eks. ønsker å få asken spredt i havet men de etterlatte ønsker en grav å gå til og foretar en vanlig begravelse? At avdøde ønsket å bli kremert men de etterlatte har sterke følelser rundt det og velger heller en vanlig begravelse?

Jeg vet du ikke spør meg, men svarer allikevel. Jeg syns det er helt greit i alle eksemplene dine. Jeg syns selvsagt de kan prøve å etterkomme ønsker, men om de velger anderledes syns jeg det er deres sak og helt i orden. Jeg som er død skal ikke legge føringer for deres sorg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er jo lett å være enig i akkurat det, men når det gjelder å donere kroppen til forskning så har man jo planlagt at noe spesielt skal skje med kroppen etterpå, og at den kommer noe til nytte. Jeg ville hatt meget høy terskel for å ikke respektere at noen ønsket det.

Hvorfor mener du at det er greiere å ignorere det andre ønsket hennes, om en spesiell begravelse?

[Che]

Jeg mener også at de etterlatte skal ha siste ordet. (og har diskutert dette mye med min mor vedr hennes ønsker når hun dør - uten at hun har noen indikasjoner på at hun vil kubbe med det første)

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvorfor mener du at det er greiere å ignorere det andre ønsket hennes, om en spesiell begravelse?

Det falt meg ikke helt inn at det må være en kropp tilstede under seremonien, jeg tenkte at hun kunne få en storslagen seremoni i Domkirken med all prakt akkurat som hun ønsket, men at selve begravelsen skjer senere.

For meg personlig har ikke tilstedeværelsen av den døde kroppen vært sentralt i begravelser, så jeg tenkte at man kan slå to fluer i en smekk.

[Chablis]

Dette står på vg:


Dersom man donerer kroppen til forskning er den på universitet i to år før en begravelse. Jeg ønsket selvfølgelig at hun skulle gjøre dersom det var mulig, sier Fabian Stang til VG Nett.


Da skjønner jeg godt at de sa nei til det, så lenge hun også ønsket seg begravelse.

[Floksa]

Jeg er helt på linje med smilefjes her altså. Det man ikke vet osv....

[Nextlife]

Jeg tenker at de helt sikkert har gjort en totalvurdering av alle hennes ønsker og direktiver, og kanskje ble det slik for å oppfylle de som betød mest for henne.

[Joika]

Er det umulig å ha en minnestund/begravelse OG donere bort kroppen sin altså? Jeg trodde ikke man måtte ha en fysisk kropp for å ha en minnestund?

[shute]

Ugreit, halvgreit... på generelt grunnlag synes jeg kanskje det er litt ugreit, men da med forbehold om at jeg kjenner situasjonen og avdødes ønsker og alt det der.

I denne konkrete saken synes jeg vel det mest ugreie er at noen tenker det er en akseptabel ting å kjøre kritisk førstesidesak rundt hvordan noen begraver sin mor, dagen etter at vedkommende tok kvelden. Det er litt ekkelt og grafsete, offentlig person til tross.

Jeg ser Dagbladet har moderert sin krigstypeoverskrift som først var i sjangeren "Nekter å oppfylle sin mors siste ønske," så det er kanskje flere som har kjent litt på det.

[Input]

Helt i starten av tråden lurte jeg litt på om dere hadde lest artikkelen eller ei, for det er jo ikke snakk om å ignorere noens ønsker. Hva skal man gjøre når ønskene er motstridende?

[Tallulah]

Jeg er veldig enig, Shute. Det er en veldig unødvendig belastning å få private valg vurdert på den måten.

[Fløyel]

Dette mener jeg er ene og alene de etterlattes valg. Wenche Foss hadde mange ønsker rundt sin død - om alle er mulige å etterfølge må jo bli opp til familien å vurdere og ikke norsk media eller det norske folk - offentlig person/begravelse eller ikke - man får vise respekt ovenfor de etterlatte - like mye som det kreves å vise respekt for henne.

[Charlie]

Jeg tenker at så lenge de etterlatte har gjort en avveining av avdødes ønsker og gjør så godt de kan, så må man også akseptere at de kommer til en annen konklusjon. Og jeg regner med at sønnen kjente henne best ( ihvertfall bedre enn Dagbladet..).

Mrn hvis jeg ikke blir kremert kommer jeg og spøker!

Opprinnelig lagt inn av Nin, her.

Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes det er respektløst.

Helt enig.

[Katta]

Jeg synes det er greit at de velger mellom hennes ønsker når disse er motstridende. Det er jo ikke vanskelig å se for seg at den damen har ønsket både det ene og det andre etter sin død. Det er ikke sikkert alt lar seg gjennomføre. At de pårørende da setter seg ned og lager et opplegg som er så nært opptil hennes ønsker som det er mulig å komme og samtidig ivaretar deres egne behov tenker jeg er helt greit.

Å bryte helt med den avdødes vilje synes jeg man bør ha en veldig god grunn til.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Helt i starten av tråden lurte jeg litt på om dere hadde lest artikkelen eller ei, for det er jo ikke snakk om å ignorere noens ønsker. Hva skal man gjøre når ønskene er motstridende?

Jeg hadde ikke lest den, men jeg har lest den nå. Ser jo at det er motstridene, men samtidig så ser jeg ikke helt at en minnestund blir noe helt annen enn en begravelse. Men de syntes det, så da får de gjøre som det passer dem. De kjente henne best.

Eneste jeg syntes var snodig sagt var dette:

Han legger til at hennes eldste barnebarn Fabian Emil (28) i stedet har bestemt seg for å donere bort sine organer.

Skjønner ikke helt at Fabian Stang følte det måtte et "kompromiss" til egentlig? Men det er alltids fint å være organdonor da..

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg hadde ikke lest den, men jeg har lest den nå. Ser jo at det er motstridene, men samtidig så ser jeg ikke helt at en minnestund blir noe helt annen enn en begravelse. Men de syntes det, så da får de gjøre som det passer dem. De kjente henne best.

Du vet jo faktisk ikke om det var noe i hennes ønsker vedr. begravelsen som gjorde minnestund umulig.