Et likestilt brøl

Jeg tror også det er symmetrien som får det til å fremstå som så fint med akkurat tredeling.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna

Ellers: Jeg syns 12 uker er en veldig fin størrelse på en dedikert pappakvote, fordi det i større grad sikret at mannens permisjon bare benyttes til fellesferie der far bare får passe på barnet under tett overvåkning av mor.?

Mente du "sikret" her? Eller "hindret"?

[Toffskij]

OK, beklager faktafeilene. Jeg har visst blitt En Som Har Store Barn.

Jeg kunne nok brukt et annet ord enn «sutre», men jeg synes altså dagens ordning er godt innafor det jeg synes er en god balanse mellom hensynet til amming og mors helse (det er rom for fullamming av anbefalt lengde og litt slækk deretter) og et godt likestillingstiltak (et som fungerer som bare juling!), og blir irritert av sånne krisemaksimerende «Tenk om babyen fortsatt fullammes ved åtte måneder og vi ikke har RÅD til å gå ned i 80 % inntekt for én person i familien!»-argumenter. Det er ikke dermed sagt at jeg synes at fordelingen bør bli så mye mer radikal enn det, jeg mener at standardløsningen bør være skeivdelt av biologiske grunner.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Mente du "sikret" her? Eller "hindret"?

Ja, tror det?

Altså, da den var 4 uker så kunne familier der mor var redd for at far aaaaldri ville kunne stelle barnet alene bruke permisjonen til en lang felles ferie. Nå har de færreste ferie nok til gode til det.

I tillegg er 12 uker en reell permisjo der man faktisk er BORTE fra jobb. Ikke bare har noen uker med hjemmekontor og telefonkonferanser med barnet på armen.

[Skilpadda]

Jeg trodde nok jeg gjettet hva du mente, Poly, men det du sa, var at 12 uker er bra fordi det sikrer at pappakvoten bare brukes til fellesferie. (Beklager sikkert unødvendig flisespikking. )

[Polyanna]

Jeg trenger litt flisespikking disse dagene, tror jeg.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg trenger litt flisespikking disse dagene, tror jeg.

Ah, gravid?

[Polyanna]

Nei, du. Bare litt dopa.

[Anita72]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, tror det?

Altså, da den var 4 uker så kunne familier der mor var redd for at far aaaaldri ville kunne stelle barnet alene bruke permisjonen til en lang felles ferie. Nå har de færreste ferie nok til gode til det.

I tillegg er 12 uker en reell permisjo der man faktisk er BORTE fra jobb. Ikke bare har noen uker med hjemmekontor og telefonkonferanser med barnet på armen.

Finnes faktisk fedre som må ta 12 uker hjemmekontor og telefonkonferanse med barnet på armen også. Driver du egen virksomhet og har ansatte som er avhengig av at sjefen får inn jobber er det ikke noe som heter å være borte fra jobben.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

OK, beklager faktafeilene. Jeg har visst blitt En Som Har Store Barn.

Jeg kunne nok brukt et annet ord enn «sutre», men jeg synes altså dagens ordning er godt innafor det jeg synes er en god balanse mellom hensynet til amming og mors helse (det er rom for fullamming av anbefalt lengde og litt slækk deretter) og et godt likestillingstiltak (et som fungerer som bare juling!), og blir irritert av sånne krisemaksimerende «Tenk om babyen fortsatt fullammes ved åtte måneder og vi ikke har RÅD til å gå ned i 80 % inntekt for én person i familien!»-argumenter. Det er ikke dermed sagt at jeg synes at fordelingen bør bli så mye mer radikal enn det, jeg mener at standardløsningen bør være skeivdelt av biologiske grunner.

Jeg er veldig enig med deg. Det vil alltid finnes ekstreme situasjoner som gjør at ting ikke fungerer for enkelte, men seg synes ikke de situasjonene burde være det som blir lagt til grunn for hvordan permisjonsordningen skal legges opp.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Anita72, her.

Finnes faktisk fedre som må ta 12 uker hjemmekontor og telefonkonferanse med barnet på armen også. Driver du egen virksomhet og har ansatte som er avhengig av at sjefen får inn jobber er det ikke noe som heter å være borte fra jobben.

Er dette noe som bare er tilfelle for menn, mener du?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Anita72, her.

Finnes faktisk fedre som må ta 12 uker hjemmekontor og telefonkonferanse med barnet på armen også. Driver du egen virksomhet og har ansatte som er avhengig av at sjefen får inn jobber er det ikke noe som heter å være borte fra jobben.

Eller noe som heter at man ikke klarer å delegere, og gi fra seg ansvar.

Neida, jeg skal ikke være alt for kverulerende. Jeg føler bare ikke at regler rundt foreldrepermisjon kan ta hensyn til at enkelte ikke kan være fullstendig borte 12 uker fra jobb, kvinner som menn. Jeg tror også at i en del tilfeller så går dette med uunnværlighet mer på vilje til å gjøre noen tiltak enn hva som er teknisk gjennomførbart. Og vilje til å tape noen kroner. (Nei, da snakker jeg selvsagt ikke om folk som lever på sosialhjelpsnormen, noe jeg tror sjeldent gjelder de som mener å være helt uunnværlige på jobb.) Hva skjer når disse uunnværlige må på sykehus eller noe sånt? Er man garantert konkurs, da?

[United]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Eller noe som heter at man ikke klarer å delegere, og gi fra seg ansvar.

Neida, jeg skal ikke være alt for kverulerende. Jeg føler bare ikke at regler rundt foreldrepermisjon kan ta hensyn til at enkelte ikke kan være fullstendig borte 12 uker fra jobb, kvinner som menn. Jeg tror også at i en del tilfeller så går dette med uunnværlighet mer på vilje til å gjøre noen tiltak enn hva som er teknisk gjennomførbart. Og vilje til å tape noen kroner. (Nei, da snakker jeg selvsagt ikke om folk som lever på sosialhjelpsnormen, noe jeg tror sjeldent gjelder de som mener å være helt uunnværlige på jobb.) Hva skjer når disse uunnværlige må på sykehus eller noe sånt? Er man garantert konkurs, da?

Når du skriver sånt som over, er det lett å tro du er helt uten kunnskap om hvordan små firmaers hverdag er. Og det er mange, mange, mange av dem. Faktisk jobber 50% av oss i små aksjeselskaper, her i Norge. (Var sånn for få år siden i alle fall.) Det gjelder damer også. Ikke bare menn. Når nøkkelpersoner blir borte, lider bedriftene big time. Og mange av dem går konkurs (av ulike grunner). Bare å se på statistikken hvor lett det er å overleve. Det handler om å trygge de arbeidsplassene som er, da kan ikke konkurs (som du trekker frem som eneste gode grunn) være kritereie for om en ordning lar seg gjennomføre eller ikke.

[ming]

Nå kommer jeg lovlig seint inn i tråden her, men jeg vil si meg hjertens enig med Katta. Det er frustrerende når man anbefales seks måneders fullamming, ikke har romslig nok økonomi til å velge permisjon med 80% lønnsdekning, og ikke har ferie å flytte på for å forlenge permisjonen. Lille i magen vil jeg kunne være hjemme i med i 7,5 måneder. Det gir oss 1,5 måneder å innføre fast føde på, samt å komme opp i porsjoner av en størrelse som gjør at babyen kan klare seg en del timer uten puppen. Jeg er ikke-pumpbar, og tar det ikke som en selvfølge at babyen vil ta flaske (2 av mine 3 har vært flaskenektere). Jeg kjenner at det stresser meg litt. Med ettåringen hadde jeg fire ekstra uker, fordi de fire ferieukene mine (som ligger fast i juli) slumpet til å havne mitt i min permisjon. Denne gangen er det mannen som får 16 uker, siden hans fire ferieuker havner mitt i hans permisjon. Jeg syns det er superdupert med pappaperm, og understreker at vi med 03-barnet valgte at mannen var hjemme i 12 uker (da var bare stakkarslige fire uker forbeholdt far), men da hadde vi mulighet til 80% dekning, så jeg fikk likevel være hjemme til babyen var omtrent 9 måneder, hvilket er noe helt annet enn 7... Med eldste fikk jeg all permisjonen siden mannen var fulltidsstudent, og det var ikke heldig. 12 måneders perm + 2 måneders ferie/avspasering gjorde meg smårar, så det er ikke sånn at jeg vil være hjemme lengst mulig eller frarøve mannen noe som helst, men ja, jeg blir småstressa av dårlig tid ved introduksjon av fast føde, av flere nattmåltider når man skal fungere 100% på jobb, av ammefri som gir dårlig samvittighet ift elevene mine på jobb som får en dårlig start på dagen med vikar osv...

Jeg er likevel for en viss "tvangsdeling" av permisjon, for å få fedrene mer på banen hjemme, for å sende signaler til arbeidsgiver om at det er OK at menn tar sin del, for å likestille unge menn og unge kvinner i søkerbunkene og for å sikre tilknytning mellom far og barn. Men det må ikke gå på bekostning av ernæringen som den samme staten så varmt anbefaler bør bestå utelukkende av morsmelk de første seks månedene.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Når du skriver sånt som over, er det lett å tro du er helt uten kunnskap om hvordan små firmaers hverdag er. Og det er mange, mange, mange av dem. Faktisk jobber 50% av oss i små aksjeselskaper, her i Norge. (Var sånn for få år siden i alle fall.) Det gjelder damer også. Ikke bare menn. Når nøkkelpersoner blir borte, lider bedriftene big time. Og mange av dem går konkurs (av ulike grunner). Bare å se på statistikken hvor lett det er å overleve. Det handler om å trygge de arbeidsplassene som er, da kan ikke konkurs (som du trekker frem som eneste gode grunn) være kritereie for om en ordning lar seg gjennomføre eller ikke.

Jeg har en god del kunnskap om hvordan små firmaers hverdag kan være siden jeg har en mann som driver et A/S alene hvor jeg styremedlem, og vi har fått smake medaljens bakside økonomisk i forbindelse med sykdom og foreldrepermisjoner og ingen inntekter inn i firmaet i perioder og alt hva det innebærer. Jeg tror fortsatt at for mange så dreier det seg om vilje til å ofre litt, til å planlegge foreldrepermisjonen både for firmaets del og for privatøkonomien, til å delegere og reorganisere, og til å leve på mindre en periode. Jeg mener at reglement rundt foreldrepermisjon uansett ikke kan ta utgangspunkt i foreldre som er helt uunnværlig fra jobb.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

OK, beklager faktafeilene. Jeg har visst blitt En Som Har Store Barn.

Jeg kunne nok brukt et annet ord enn «sutre», men jeg synes altså dagens ordning er godt innafor det jeg synes er en god balanse mellom hensynet til amming og mors helse (det er rom for fullamming av anbefalt lengde og litt slækk deretter) og et godt likestillingstiltak (et som fungerer som bare juling!), og blir irritert av sånne krisemaksimerende «Tenk om babyen fortsatt fullammes ved åtte måneder og vi ikke har RÅD til å gå ned i 80 % inntekt for én person i familien!»-argumenter. Det er ikke dermed sagt at jeg synes at fordelingen bør bli så mye mer radikal enn det, jeg mener at standardløsningen bør være skeivdelt av biologiske grunner.

Igjen - jeg synes dagens ordning er helt grei. Det er videre kvotering som tas fra fellespotten jeg er motstander av.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Eller noe som heter at man ikke klarer å delegere, og gi fra seg ansvar.

Neida, jeg skal ikke være alt for kverulerende. Jeg føler bare ikke at regler rundt foreldrepermisjon kan ta hensyn til at enkelte ikke kan være fullstendig borte 12 uker fra jobb, kvinner som menn. Jeg tror også at i en del tilfeller så går dette med uunnværlighet mer på vilje til å gjøre noen tiltak enn hva som er teknisk gjennomførbart. Og vilje til å tape noen kroner. (Nei, da snakker jeg selvsagt ikke om folk som lever på sosialhjelpsnormen, noe jeg tror sjeldent gjelder de som mener å være helt uunnværlige på jobb.) Hva skjer når disse uunnværlige må på sykehus eller noe sånt? Er man garantert konkurs, da?

Ja, noen ganger er de garanterte konkurs da. Faktisk. Og da blir det konkurs. Sånn er livet. Men det burde jo være lov å få barn uten å gå konkurs selvom man har en livssituasjon som ikke håndterer lengre sykdom?

[Harriet Vane]

Er det best for babyen at feks. familiegården går konkurs, slik at far kan ta permisjon?

[Harriet Vane]

Jeg var der Irma er, men tre svangerskap som har vært tøffere og tøffere, tre hastekeisersnitt og tre veldig ulike barselperioder og ikke minst forskjellige babyer har fått meg til å havne på linje med Katta og Polyanna.

[Skremmern]

Det synes jeg er fint å høre, HV. Ikke at du har hatt det tøft, såklart, men at man innser at fordelingen det første året gjerne blir sånn fordi svangerskap, fødsel og barseltid er så forskjellig fra kvinne til kvinne, og at det er noe man bør ta hensyn til.

Jeg har også forandret mening, så jeg er på linje med Katta og Poly også. Til tross for at vi slet veldig den perioden mannen hadde perm, fordi utbetalingene aldri kom når de skulle fra NAV og sånn, men legger vi det økonomiske til side ser jeg hvor viktige disse ukene er for far.

[Tjorven]

Jeg synes ikke at man kan lage en permisjonsordning som skal gjelde alle som hensyntar alle eventualiteter for alle. Noen barn bruker lang tid på å lære seg å spise fast føde, noen barn sover ingenting, noen mødre bruker lang tid på å komme seg etter fødsel, noen barn tar ikke flaske osv. Heldigvis inntreffer alt dette sjelden på en gang.

Knerten var ikke noen lett unge i matveien, og jeg lurte fælt på hvordan det skulle gå da jeg begynte å jobbe igjen etter 7 måneder. Og det gikk forunderlig greit. Det er jo mulig at det er en sammenheng der? Da puppen min ikke var tilgjengelig 24/7 brukte han ca et døgn på å innse at det pappaen hadde å tilby slett ikke var så verst.

Så jeg tror at de mange av disse problemstillingene er ganske så teoretiske, og lar seg løse hvis man gir det et hederlig forsøk.