Oprah nå - å drepe sine egne barn

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette blir helt på siden, men noen (f.eks jeg) opptrer sånn uavhengig om man har bearbeidet sorgen eller ikke.
Nå er jo min historie en helt annen, men jeg må distansere meg når jeg snakker om S. Hvis jeg begynner å engasjere meg når jeg forteller, så bryter jeg bare ut i krampegråt og det er jo ikke noe særlig..
Det betyr ikke å bety at man ikke "har kommet tilbake til virkeligheten", ikke har innsett faktum eller ikke har bearbeidet sorgen - det er rett og slett bare sånn enkelte mennesker er skrudd sammen.

Jeg forstår hva du mener, tror jeg. Og jeg mener ikke at alle som har opplevd tragedier skal vise en overflod av følelser hver gang man snakker om det, selv om det omtrent renner over på innsiden.

Det inntrykket jeg fikk av denne damen var at hun prøvde å holde det som hadde skjedd helt borte. Ikke bare på måten hun snakket om drapet og døtrene, men på hele sammenhengen. Kanskje mest på det at hun (og mannen) mente hele handlingen bare var sykdom og ingen viljestyrt sak i det hele tatt. Slik at ikke mannen hadde noen skyld i det som hadde skjedd. Jeg tenkte at det virket som hun klamret seg til livssynslærdom om tilgivelse, holde sammen i gode og onde dager og alt det der. -Kanskje det bare er jeg som ikke kan forstå hvordan man kan tilgi en som har tatt livet av barna.