Når er ikke en hemmelighet hemmelig lengre?

[Grøten]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Spiller ingen rolle. Hemligheten hadde blitt ved meg uansett.
Men om det hadde dratt seg mot det latterlige av løsmunnhet - ja, da hadde de blitt konfrontert. *med en latterlig undertone*

Har vurdert det du foreslår på slutten her, får se om det blir en situasjon/ samtale hvor jeg kan "le" det inn.

Og hemmeligheten blir hos meg altså, det er ikke jeg som går "lekk".
Det oppdages egentlig bare på en naturlig måte, at en del andre vet det man tror man er alene om å vite. Innviklet.

[Olive Oyl]

Opprinnelig lagt inn av Grøten, her.

Ser poenget ditt og mulig jeg ikke fikk frem mitt.

Når man blir fortalt en ting og personen gir uttrykk for at man er den eneste som vet, fordi nettopp deg kan vedkommende stole på, er det fortsatt ok å spre det til gud og hvermannsen?? Med de samme ordene, at deg kan jeg stole på bla bla bla. Uten at man sier noe??

Jeg tenker ihvertfall at dersom du opplever det problematisk og viktig, så kan det være helt greit å ta det opp med den det gjelder.

[Grøten]

Opprinnelig lagt inn av Olive Oyl, her.

Jeg tenker ihvertfall at dersom du opplever det problematisk og viktig, så kan det være helt greit å ta det opp med den det gjelder.

Det er klart.

Tråden blei litt feil i forhold til hva jeg tenkte meg. Pytt pytt.
Kommer ikke frem til poenget nå, på tide med sengen.

[Turban Smukk]

Men altså, spiller de noen rolle for deg da? Hvis jeg forstår deg rett dreier det seg om en person som betror deg noe, for senere å betro andre akkurat det samme. Kanskje har vedkommende funnet ut at det ikke var så farlig likevel? Eller at det er flere hun stoler på (tydeligvis på sviktende grunnlag da)?

Eller misforstår jeg deg veldig her nå?

[Olive Oyl]

Opprinnelig lagt inn av Grøten, her.

Tråden blei litt feil i forhold til hva jeg tenkte meg.

Okei, men jeg tror jeg forstod hva du mente, selv om jeg kanskje ikke tenker likt som deg om det? Dersom noen forteller meg en hemmelighet er det jo de som "eier" informasjonen, og jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bli opprørt over at de fortalte det til andre i tillegg til meg. Er det det at du først får inntrykk av at du er "spesiell" for dem, og deretter oppdager at det kanskje ikke var helt slik likevel, som gjør at du reagerer?

[Grøten]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Men altså, spiller de noen rolle for deg da? Hvis jeg forstår deg rett dreier det seg om en person som betror deg noe, for senere å betro andre akkurat det samme. Kanskje har vedkommende funnet ut at det ikke var så farlig likevel? Eller at det er flere hun stoler på (tydeligvis på sviktende grunnlag da)?

Eller misforstår jeg deg veldig her nå?

Tror du skjønner meg.
Uff, er så redd for å si for mye. Derfor det ble litt vanskeligere å forklare enn jeg hadde tenkt.

Opprinnelig lagt inn av Olive Oyl, her.

Okei, men jeg tror jeg forstod hva du mente, selv om jeg kanskje ikke tenker likt som deg om det? Dersom noen forteller meg en hemmelighet er det jo de som "eier" informasjonen, og jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bli opprørt over at de fortalte det til andre i tillegg til meg. Er det det at du først får inntrykk av at du er "spesiell" for dem, og deretter oppdager at det kanskje ikke var helt slik likevel, som gjør at du reagerer?

Ja, jeg får absolutt en følelse av å være "spesiell". Jeg vet jo at jeg ikke er det, over for denne personen. For så straks vedkommedne møter noen andre, så får de høre det samme.
Og jeg ser den, men å "eie" hemmeligheten, altså.
Jeg føler bare at det skaper så mye "hemmeligsnakk" blandt en gruppe mennsker. Alle tror de bærer på verdifull info og så vet alle det.
Og da lurer jeg på om det kanskje er greit å si dette, til personen som forteller "hemmelighetene"?? For det skaper egentlig litt kaos. Eller i alle fall høre hvorfor vedkommende ønsker å gjøre det slik.

Forståelig??

[Olive Oyl]

Ja, jeg synes som sagt det er veldig greit å ta det opp med den det gjelder når du opplever at det er et problem eller lurer på hvorfor h*n gjør det slik.