Sv: Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?
Opprinnelig lagt inn av apan, her.
Men her opplever jo ikke du problemet selv? Du dekker opp de planløse dagene med au pair, besteforeldre og vennehjelp? Det er i mitt hode ikke akkurat det samme som at man selv opplever disse dagene gitt. Ikke kaller jeg det planløst med besøk og støtte av venner og besteforeldre heller. Når det er andre unger tilstede, evt besteforeldre, er det ikke akkurat underholdningsfritt hos de fleste. Jeg ville også gjerne at mine unger hadde lange late planløse dager så lenge noen andre hadde gleden av underholde dem når de ble lei det.... Storebror hadde sikkert hatt godt av å lære seg å vase rundt her hjemme som du kaller det, særlig hvis noen andre enn meg kan lære ham det.
Du høres frustrert ut. Husk at du har barn i en annen alder enn mine. Det er en enorm forskjell på en 6-åring og en 9-åring, altså. Jeg merker ikke noe "problem" å føle på kroppen, altså.
Jeg og mannen har begge 6 ukers ferie, så vi tar som oftest ut 5 uker om sommeren, så vi tar jo det meste av ferien selv. Denne sommeren er bare en uke dekket av besteforeldre. Vi har brukt et par dager med au pairen (og det blir planløse dager, for hun er bare en voksen som er tilstede, og gjør ikke noe med dem utover å gi mat og sørge for plaster.) (hun har bare hatt hele dager med de eldste). De har venner i nabolaget som de besøker, noen dager har fetterne og kusinene vært her sammen med dem, de har hatt en dag der en tante har vært her og noen da en annen tante har vært her. Men de opplever det som meg: de kan være inne eller ute og pusle med sitt, og sørge for maten. Ungene underholder seg selv hele dagen. De bygger hytte i skogen, spiller fotball på banen bak huset og sykler rundt i nabolaget (eldste). Andre dager har vi tatt selv, ved at en av oss kombinerer hjemmekontor med ettermiddag på kontoret, den andre formiddag på kontoret og hjemmekontor på ettermiddagen. Samme da. Ungene styrer seg selv, vi får gjort vårt.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|