Bombeeksplosjonen - Hva skal vi si til barna? Råd fra psykolog

[Neket]

Mine er hos svigers (i utlandet), og det er både fint og dumt. Det er fint at de er langt unna, og fint at ikke svigers har på nyhetene. Det er ikke så fint at svigers er særdeles dårlig til å prate med barn om sånt. Minste har ikke fått med seg noe særlig, men eldste har det. Hun har sett på Super-nytt på nett-tv, og vi har snakket på Skype, men jeg kjenner at jeg veldig gjerne skulle vært der sammen med henne.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg tror ikke dette kommer til å forsvinne, så jeg tror ikke det er mulig at ungene ikke får høre noe om det. Da er det bedre om de allerede vet noe, har fått en forklaring fra de som er nærmest seg selv, enn at de bare får høre noe av f.eks de eldste i barnehagen eller unger i gata som bare er uforståelig, ufullstendig og skummelt, og som man får følelsen av at man ikke fortjener å få vite noe om, siden foreldrene ikke har informert. Jeg er likevel enig i at han har litt lav alder til å forstå noe særlig av det, men jeg har fortalt litt til 3-åringen min likevel. Hun gadd ikke å høre noe særlig på meg da.

Det er utrolig mye her i verden vårt barn ikke vet noe om, uten at jeg tror han føler at han ikke fortjener kunnskap av den grunn, altså. Vi forklarer jo løpende nye ting for ham. Slik er livet, stadig nye sjokkerende oppdagelser.

At vi forteller Junior at en slemming har ødelagt hus og vært skikkelig dum mot mange og gjort så de fikk vondt og noen døde (er vel det nivet jeg ville lagt meg på), vil uansett ikke hjelpe hvis Petter på 6 år om 3 uker forteller om bombing, eksplosjon, skyting etter løpende barn i skogen og skuddskader og drukning.

Fordelen er at om 3 uker er vi mindre oppskjørtet selv, vi kan fortelle at mannen er i fengsel (noe vi ikke kunne fortalt fredag før han la seg) osv. Jeg tror det er en bra ting for oss, siden han er så skjermet for kunskap. Han leker ikke med noen i gata, har ferie, har ikke eldre søsken, ingen voksne som snakker om det, ingen tv, ingen aviser, ingen internettbilder. Og han oppfører seg helt vanlig og stiller altså heller ingen spørsmål.

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Tror du det er bedre at han får høre det i barnehagen, da? Og bli redd uten å ha mamma eller pappa å forklare at det ikke er noe farlig lenger nå?

Det forekommer at barna hører så mangt i barnehagen, slik er livet. Vår har kommet hjem og fortalt om både monstre, vampyrer og spiderman - ting han absolutt ikke har lært av oss. Det har gått fint det også. Så jeg antar vi klarer å håndtere det, på samme vis som andre som har fått noe tilpasset info av sine foreldre og plutselig får vite en hel del mer enn de burde av andre eldre barn.

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Noen barn har eldre søsken og plukker opp en del der. Hva skjer da når disse møtes igjen i barnehagen om kort tid?
Man må i hvert fall være forberedt på at de kan høre det andre steder, dette kommer til å være et aktuelt tema i lang tid fremover.

Vår har ikke eldre søsken og vi er absolutt forberedt på at han kan høre det andre steder.

Jeg tror hovedpoenget er at
-snakk med større barn så de forstår, da de plukker opp ting uansett
-følg med på om barnet endrer oppførsel
-svar ærlig og sil gjerne/helst informasjon til mindre barn som spør

[Polyanna]

Jeg har snakket mye med de to eldste, både sammen og hver for seg. Minsten er happyschnappy og har ikke fått med seg noe. De store har mange spørsmål, og er opptatt av både de små og de store spørsmålene. Vi måtte blant annet bruke lang tid på om og hvordan de ville klare å rydde alt søppelet i gata etter bombingen. Og så kom vi til "hvorfor"... Det var ikke lett! Bare begrepet rasisme er jo helt absurd for dem. (vi har snakket om det før, men det har liksom aldri festet seg helt - de syns det er for vilt!)

Og så
- men hvis han var så uenig med regjeringen og de som bestemmer, kunne han ikke ante sagt fra, da?!
- ja, jo, men det han mener er så fælt at det jo er bra at man ikke vil høre på sånne gærninger. Og det var det han ble frustrert over, antagelig.

Men det er umulig å snakke om "hvorfor" uten å bruke begrepet "ond", syns jeg.


Vi har ellers ikke sensurert aviser for eldstemann (snart 9). Han leser, ser på bilder, men jeg sitter sammen med ham, forklarer og svarer på spørsmål.

Han er fascinert av at mannen ikke ser slem ut. ("det gjorde jo Hitler!")


Hvor mye sensurerer dere andre med større barn?

[Anne C]

I morgen skal vi dra til Oslo alle fire for å legge ned blomster ved domkirken. Etter det skal jeg og eldste møte venninnen min som var på jobb i et av departementene når det smalt. Jeg tror nok at vi skal titte litt på skadene også. Gutta mine er blitt litt mer involvert enn det jeg egentlig ønsket pga venninnen min. Så da får vi viste de litt mer og synes jeg.

[Kaija]

Vi var uten tv og aviser de første dagene, så det ordnet seg egentlig selv. Jeg har ikke latt dem se mye av tv-bildene fra Utøya, og heller ikke de mest blodige bildene fra Oslo. Jeg har heller ikke latt dem høre mange av fortellingene fra de som var på Utøya. Jeg kjenner at det egentlig er for tøft å høre for meg, og da synes jeg ikke gutta trenger å høre alle detaljer om hvor grusomt det var.

Jeg har oppfordret storegutta til å høre på hva statsministeren, kongen og andre har å si om varme, demokrati og kjærlighet. Og også til å legge merke til hvor flinke menneskene i landet vårt er til å ta vare på hverandre, hjelpe hverandre og vise omsorg og engasjement på mange fine måter.

Og så har jeg ennå ikke sagt noe om at (jeg tror) treneren til den ene av ungene var der. Regner med at det kommer fram i avisene etter hvert, og så tar vi praten om det da, når vi vet hvor mye hun vil dele med offentligheten av hendelsen. Guttungen hadde sikkert tålt å høre om det allerede, men han er veldig nysgjerrig, og troendes til å mase mye, og det er sikkert ikke bare ok når en skal prøve å komme tilbake til en så normal hverdag som mulig.

Poly - jeg sensurerer veldig lite for mine. Yngste fikk ikke se nyheter med lik og blod - ellers har de fått følge etter egen interesse og fått svar på alle spørsmål. Jeg har brukt begreper som slem, drittsekk, dust og annet.

[Serafin]

Storebror fikk se det NRK super har lagd i går. Han så det mange mange ganger, og snakket mye om at tyven var slem og i fengsel, og at sykebil kom til de som hadde aua. Han har allerede spurt om å få se i dag. Han vil ikke snakke om det, men merker at hian var roligere i går, og ikke så i sin egen verden utover dagen. Mindre banging er det også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Poker, her.

Å si at gjerningsmannen har en tankesykdom er et slag i magen for foreldre som har brukt begrepet når de har måttet fortelle sine barn at de sliter med depresjon.

I likhet med fysiske sykdommer så kommer tankesykdommer i mange varianter. Jeg syns ikke det er vanskelig å forklare et barn dette, på samme måte som det er forskjell på en forkjølelse og kreft.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Poker, her.

Å si at gjerningsmannen har en tankesykdom er et slag i magen for foreldre som har brukt begrepet når de har måttet fortelle sine barn at de sliter med depresjon.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I likhet med fysiske sykdommer så kommer tankesykdommer i mange varianter. Jeg syns ikke det er vanskelig å forklare et barn dette, på samme måte som det er forskjell på en forkjølelse og kreft.

Det er kanskje ikke saa vanskelig aa forklare forskjellen, men det er vanskelig aa forstaa for smaa barn. Paa samme maate som min seksaaring sliter med aa skjonne fullt ut hva som er forskjell paa fysiske sykdommer.

Vi har brukt tankesykdom til aa forklare depresjon, og seksaaringen her takler ikke at dette ble brukt paa Supernytt, det gjorde alt veldig naert, vond og farlig. Han ble merkbart redd for at den med depresjon skulle gjoere noe liknende, og strever med aa se forskjellen.

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Det er kanskje ikke saa vanskelig aa forklare forskjellen, men det er vanskelig aa forstaa for smaa barn. Paa samme maate som min seksaaring sliter med aa skjonne fullt ut hva som er forskjell paa fysiske sykdommer.

Vi har brukt tankesykdom til aa forklare depresjon, og seksaaringen her takler ikke at dette ble brukt paa Supernytt, det gjorde alt veldig naert, vond og farlig. Han ble merkbart redd for at den med depresjon skulle gjoere noe liknende, og strever med aa se forskjellen.

Det er nettopp derfor jeg ikke ønsker at psykisk sykdom skal brukes som forklaring på alle handlinger som ikke er til å forstå. Psykisk sykdom er sykdom. Snillhet, raushet, sjenerthet, drittsekkethet er andre ting som ikke har med sykdomsbegrepet å gjøre.

Dessuten stigmatiserer og båssetter man psykisk syke. De aller fleste psykisk syke vil ta knallsterk avstand fra å identifiseres med det her.

[Maz]

Jeg synes supernyttsendingen var flott. Den utløste noen spørsmål her og spesielt om ting vi trodde vi hadde unngått eller dysset ned.

Jeg synes tankesykdom er en fint utgangspunkt. Det vet jeg hun forstår.