Bombeeksplosjonen - Hva skal vi si til barna? Råd fra psykolog

[Pelle]

Her er Junior fremdeles lykkelig uvitende. Vi har vært bortreist siste døgn med tv og radio av. Vi tar spørsmålene når de evt dukker opp. Han er en gutt som blir redd av Casper-spøksleset på barnetv og Emils pappa. At noen mener at det at vi ikke deler info uoppfordret med ham er det verste vi kan gjøre mot ham, får stå sin prøve.

[Heiko]

Jeg tenker at når barn er redd av seg er det ekstra viktig å være i forkant og selv være den som informerer barnet om det som er vanskelig. Informasjonen må selvsagt da være tilpasset barnets alder og tålegrense. Da har man mulighet til å snakke om og gradvis bearbeide informsjonen før barnet møter og hører om dette fra andre. Det er jo desverre ikke slik at alle er like sensitive når det gjelder valg av temaer og bruk av ord når det er barn tilstede. Det gjelder også måten andre barn forteller om vonde temaer.

[Pelle]

Da tar vi det når det dukker opp. Enn så lenge skal han være med oss døgnet rundt i 3 uker til. Når vi har møtt folk hittil har vi umiddelbart gitt beskjed om at han ikke er informert om temaet, og det har folk respektert.

At dette er det verste vi kan gjøre mot ham er jeg helt uenig i. Det er mye verre å misbruke ham, banke ham, vanskjøtte ham og ignorere ham.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Når vi har møtt folk hittil har vi umiddelbart gitt beskjed om at han ikke er informert om temaet, og det har folk respektert.

Det er gjennom slike beskjder blir gitt og den stemningen som er når folk tenker på og ønsker å snakke om på vanskelige ting at barn kjenner på stemningen og blir usikker. Det er jo selvsagt ikke umulig at ditt barn ikke merker noe, men de fleste barn får med seg mye mer en man tror.

Sitat:

At dette er det verste vi kan gjøre mot ham er jeg helt uenig i. Det er mye verre å misbruke ham, banke ham, vanskjøtte ham og ignorere ham.

Jeg må ha vært utydelig, jeg mente at det verste man kan gjøre mot barn når det skjer ting som dette er at de voksne ikke tar ansvar og informerer dem når de fleste alikevel vil få med seg at noe er forferdelig galt.

Barneombudet har ved flere anledninger snakket om hvor viktig det er med info og at barn har rett til og krav på informasjon som er tilrettelagt ut fra barnets alder. Fra hvilken alder det bør gjelde kan jo selvsagt diskuteres.

[Pelle]

Men enn så lenge oppfører han seg altså helt kurant og vanlig. Han er normalt en som absolutt stiller spørsmål om ting han lurer på, om troll finnes, om hekser kan komme gjennom vinduet og andre skumle ting han lurer på. Jeg kjenner mitt barn og du kjenner ditt. Hadde han vært eldre hadde jeg vurdert annerledes. Han er enda ikke 4,5, omgås sjelden andre barn og er på ferie med oss.

Oppdager vi at han vet kommer vi ikke til å fornekte, da skal han få tilpasset info.

Sitat:

Jeg tror det aller værste man kan gjøre overfor barn er å ikke snakke med dem om de vanskelige og vonde tingene som skjer rundt dem. Ingen ting er skumlere og gjør barn mer redde en at voksne tier om disse temaene. De plukker opp stemninger og bruddstykker av samtaler. Aldri undervurder barn, de får med seg og er i stand til å forstå mye og vår jobb som foreldre er å være der sammen med dem, forklare, trøste og undre oss sammen med dem. Vi trenger ikke ha alle svarene, det er lov og helt greit å svare at man selv ikke vet og forstår, men det er ikke greit å la vær å snakke med ungene sine om betydningsfulle ting.

Har uthevet tingene du skrev som jeg føler traff meg veldig og var vedlig krasst. Særlig siden jeg var en av de få som skrev at temaet ikke var tatt opp i heimen. Det har ikke skjedd noe vanskelig og vondt rundt Junior. De voknse har vært vanlige, han kan ikke lese, han har ikke sett tv. Jeg gjør absolutt min jobb som forelder. Men jeg trenger ikke snakke om alt trist og leit i verden som han enda ikke vet om finnes.

Mener jeg.

Å gi ham tilpasset info (som definitivt hadde utelatt mange opplysninger) skjermer han uansett ikke for at andre kommer med mer groteske utsagn og inntrykk senere. Det tar vi når det kommer, vi har da flere svar enn vi feks hadde både fredag og lørdag.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men enn så lenge oppfører han seg altså helt kurant og vanlig. Han er normalt en som absolutt stiller spørsmål om ting han lurer på, om troll finnes, om hekser kan komme gjennom vinduet og andre skumle ting han lurer på. Jeg kjenner mitt barn og du kjenner ditt. Hadde han vært eldre hadde jeg vurdert annerledes. Han er enda ikke 4,5, omgås sjelden andre barn og er på ferie med oss.

Oppdager vi at han vet kommer vi ikke til å fornekte, da skal han få tilpasset info.



Har uthevet tingene du skrev som jeg føler traff meg veldig og var vedlig krasst. Særlig siden jeg var en av de få som skrev at temaet ikke var tatt opp i heimen. Det har ikke skjedd noe vanskelig og vondt rundt Junior. De voknse har vært vanlige, han kan ikke lese, han har ikke sett tv. Jeg gjør absolutt min jobb som forelder. Men jeg trenger ikke snakke om alt trist og leit i verden som han enda ikke vet om finnes.

Mener jeg.

Å gi ham tilpasset info (som definitivt hadde utelatt mange opplysninger) skjermer han uansett ikke for at andre kommer med mer groteske utsagn og inntrykk senere. Det tar vi når det kommer, vi har da flere svar enn vi feks hadde både fredag og lørdag.

Vi var samlet 3 familier på lørdag med alle hver vår 4-åring. Ingen av oss har informert dem. De har ikke begrep om hva som skjer. Vi er ikke direkte berørt og nyheter og prating om det tar vi etter at ungene er i seng. Ser ikke at det er noe galt i det.
Det vil for meg være mye verre å fortelle 4-åringen at det har vært en bombe i Oslo og mange er døde, i den grad pappa'n jobber en del i Oslo, og jeg ser for meg at jeg fort kan skape mer redsel enn å betrygge.

[Elise]

Jeg tror ikke dette kommer til å forsvinne, så jeg tror ikke det er mulig at ungene ikke får høre noe om det. Da er det bedre om de allerede vet noe, har fått en forklaring fra de som er nærmest seg selv, enn at de bare får høre noe av f.eks de eldste i barnehagen eller unger i gata som bare er uforståelig, ufullstendig og skummelt, og som man får følelsen av at man ikke fortjener å få vite noe om, siden foreldrene ikke har informert. Jeg er likevel enig i at han har litt lav alder til å forstå noe særlig av det, men jeg har fortalt litt til 3-åringen min likevel. Hun gadd ikke å høre noe særlig på meg da.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Det vil for meg være mye verre å fortelle 4-åringen at det har vært en bombe i Oslo og mange er døde, i den grad pappa'n jobber en del i Oslo, og jeg ser for meg at jeg fort kan skape mer redsel enn å betrygge.

Tror du det er bedre at han får høre det i barnehagen, da? Og bli redd uten å ha mamma eller pappa å forklare at det ikke er noe farlig lenger nå?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Tror du det er bedre at han får høre det i barnehagen, da? Og bli redd uten å ha mamma eller pappa å forklare at det ikke er noe farlig lenger nå?

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

[Christa]

I dag tidlig snakket jeg med henne på 7 år om Utøya. Bomben snakket vi om da det skjedde, det kom av seg selv. Vi var i Oslo dagen før på turistdag og mannen jobber der.
Men Utøya har for meg og mannen vært mye vanskeligere og fortelle henne. Men med tanke på at det er en nasjonal katastrofe og at vi i dag skal ha stille minutt, (dette blev hun forberedt på i går men da bare i forhold til bomben i Oslo), så vil vi at hun skal skjønne hvorfor vi gjør det og vi vil ikke at det skal komme fra noen annen enn fra oss. Etter praten har vi sett supernyttinnslagen. De var fine og se sammen og hun kom med en del spørsmål. Hun lurer veldig på om ingen har lært bombemannen å være snill i hjertet sitt...?

Nå kom det en reaksjon der hun fikk veldig vondt i magen og måtte løpe på do.

[polarjenta]

Jeg valgte som sagt og informere snart 6åringen, men jeg tror faktisk ikke dette er noe som kommer til å bli snakket om her. Jo, vi er opptatte av det her i nord, men samtidig er avstanden stor, så for ungene blir det fjernt. Min sønn var mest opptatt av om gjerningsmannen kunne klare å rømme fra fengsel, og når han ble betrygget på at det ikke kom til å skje, så spurte han ikke mere. Så for vår del kunne jeg valgt å ikke informere og det ville vært like greit som å informere rett og slett.
3åringen var her når jeg og storebror snakket, men han brydde seg ikke, og han kommer ikke til å skjønne det uansett.

[Lykken]

Vi var i Spania når det skjedde, barna fikk med seg det som hadde hendt og at vi voksne pratet veldig mye om det. Vi har prøvd å gi lettfattelig info og ikke mer enn det. Men vi hadde heldigvis ingen nære som vi pr nå vet om som er rammet og vi gråt ikke. De har et distansert forhold til det og leker videre, det er jo ganske vanlig.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg tror ikke dette kommer til å forsvinne, så jeg tror ikke det er mulig at ungene ikke får høre noe om det. Da er det bedre om de allerede vet noe, har fått en forklaring fra de som er nærmest seg selv, enn at de bare får høre noe av f.eks de eldste i barnehagen eller unger i gata som bare er uforståelig, ufullstendig og skummelt, og som man får følelsen av at man ikke fortjener å få vite noe om, siden foreldrene ikke har informert. Jeg er likevel enig i at han har litt lav alder til å forstå noe særlig av det, men jeg har fortalt litt til 3-åringen min likevel. Hun gadd ikke å høre noe særlig på meg da.

Enig med deg.
Vi har fortalt til snart 5-åringen vår, jeg vil ikke at han skal høre fra andre.

I går overhørte jeg en samtale mellom min yngste og en kompis.
Min spurte kompisen om han hadde fått med seg at det hadde kommet terror til Oslo. Kompisen var litt usikker - derfor valgte jeg å følge med for å se om jeg burde stoppe samtalen. Jeg fikk ikke helt tak i om foreldrene hans hadde forklart noe.

Min forklarte at det var en fyr som ikke greide å bli venner med folk som andre folk kan og til slutt så fant han ut at han skulle bli like mektig som Voldemort sånn at folk skulle i det minste være redd ham. Derfor sprengte han en bombe der statsministern jobber og ødela masse midt i Oslo og etterpå reiste han til et sted der ungdommer var på ferie og skjøt mange der. Men nå er han tatt av politiet og alle kan se at han er skikkelig eid og ikke noe tøff i det hele tatt.

Kompisen så ut til å slå seg til ro med forklaringen. Jeg tenker at det virker som om de er greit beskyttet mot det verste når de har informasjon om fakta - i alderstilpasset versjon.

Eldste har forøvrig fått se både dramatiske tv-bilder og det hele med beskjed om at han får sensurere selv og tenke over om GTA og COD egentlig er noen veldig fine spill.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

Ja det mener jeg er naivt. Dette erjoe noe mange barn får informasjon om, jeg er gasnke sikker på at de som vet om dette også snakker om det.

[Heiko]

Selvsagt snakket barn sammen, og de leker sammen. Gjennom leken bearbeider de og da er det natulig at det som har skjedd på Utøya og i regjeringskvartalet blir en del av leken og den dialogen som foregår paralelt med leken.

[Katta]

Det kommer jo an på hvor små barn det er også og hvor nært det blir på et vis. De som bor i oslo eller er direkte berørt på et vis vil vel ha informasjonsbehov i yngre alder enn mine unger som opplever dette som en nyhetssak som tross alt er ganske langt unna for dem. Skolebarna synes jeg jo bør vite hva som har skjedd uansett, de minste barna er vel ikke i stand til å ta dette inn over hodet med mindre det er noen de kjenner som er direkte rammet. Det vanskeligste må være 4-5-åringer, der skjønner jeg godt man kan være i tvil om man skal snakke med dem om det eller ikke.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

Noen barn har eldre søsken og plukker opp en del der. Hva skjer da når disse møtes igjen i barnehagen om kort tid?
Man må i hvert fall være forberedt på at de kan høre det andre steder, dette kommer til å være et aktuelt tema i lang tid fremover.

[Mex]

Hadde jeg hatt skolebarn, hadde jeg ikke vært i tvil.
Jeg har sagt at det har skjedd noe fælt som de prater om på tven, det er ikke noe farlig mer, men mange voksne er litt lei seg. Men jeg kan garantert si at de barna han møter i barnehagen verken vet hva regjering eller utøya er.

Det kan vel kanskje være noen som prater om at en har skutt noen, men jeg tror ikke de begriper alvoret eller hva som faktisk har skjedd.

[Anne C]

Jeg har fortalt min 5.5 åring litt om dette. Han skjønner ikke så mye av det. Han var mest opptatt av om min beste venninne var på det ødelagte kontoret sitt enda.