Det multikulturelle velfungerende samfunnet - en utopi?

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Maverick: Jeg synes det er trist at man skal ha fremmedfrykt fordi man har noen negative følelser i forhold til fremmedkulturelle. Jeg har ingenting i mot at Norge blir et flerkulturelt samfunn, men jeg vil gjerne føle meg trygg her. Siden man til tider leser om at hvite nordmenn blir banket opp fordi de har sett på en fremmedkulturell på feil måte så gjør det meg usikker. Jeg vet ikke hvilke blikk de fremmedkulturelle føler som vanære, og da er det enklere for meg å la være å se på dem.

Andre eksempler er hvordan man går på et fortau. Det er ikke få ganger jeg har måttet gå ut i veien fordi to mannlige fremmedkulturelle som kommer mot meg ikke viser tegn til å vike for meg. Og jeg blir like sur hvis det er nordmenn som gjør dette, men det skjer ikke like ofte.

De fremmedkulturelle vi har hatt i barnehagen eller skolen svarer heller aldri på bursdagsinvitasjoner.

Og hvorfor er det sånn, tror du? Er det kanskje sånn at vi, vi som har nettverket vårt her og tryggheten vår her, må gjøre en liten ekstra innsats? Jeg fikk meg tankevekker i høst, takket være en flott venninne. Vi hadde invitert til bursdag med en ukes mellomrom. Vi hadde en nyinnflyttet fra et annet land på avdelingen, og han skulle selvfølgelig med på bursdag. På grunn av litt hektiske dager og vant til å gå i samme sporet, fikk jeg ikke helt fulgt opp om han kom og jeg hørte ikke noe. Han kom ikke. Først da tenkte jeg at jeg burde ha ringt for å forklare konseptet. Er det rett og rimelig og forvente at "bursdagskulturen" er noe man skal kjenne til som nyinnflyttet? Nei. Snakket med min venninne med bursdag uken etter, og hva gjorde hun? Hun leveret invitasjonen i bhg men ringte hjem. Hun ordnet med skyss til og fra for barnet, noe vi er vant til å fikse alene men som søren ikke er lett å gjøre som ny. Fornøyd gutt fikk være med på bursdag og hente- og leveresjåførene fik i tillegg mulighet for å bli kjent med foreldrene. En bitteliten ekstra innsats kan bety veldig mye. Hvis vi bare gidder å åpne litt opp.

[Katta]

Ytterliggående muslimer er skumle synes jeg, på lik linje med andre ytterliggående grupper som synes terror er en grei måte å reformere verden på. Men det er heldigvis tross alt ikke så mange av dem, og de fleste muslimer er normale og hyggelige mennesker. Men det er endel kulturforskjeller, og de er ikke like fra ett land til et annet heller da de egentlig ikke er religiøst betinget selv om det ofte er slik det forklares. Slike kulturforskjeller er både krydder og irritasjon i hverdagen når man må samarbeide med ulike mennesker.

Noe av spørsmålet er hvem som har rett til å definere hva som er grei oppførsel. Jeg tror kanskje at vi har bommet litt i våre forsøk på å være inkluderende når fokuset i stor grad har vært på at nordmenn skal forstå og tolerere. Hvilket også er viktig, men jeg tror at en slags "minstestandard" for hva man bør vite og følge av norske normer og regler kan være veldig greit å ha med seg når man begynner livet i et nytt land. Så må man jo godta av innvandrere som av nordmenn at det er forskjellig i hvor stor grad man gidder oppføre seg, men da er det kanskje greit at det skjer i visset om at man kommer til å bli uglesett og risikerer å bli mistrodd og misforstått om man ikke retter seg etter noen elementære leveregler. Og da tenker jeg ikke på at man viker plassen på fortauet, legger man merke til at det er mørkhudede som tar hele plassen, har man i utgangspunktet bestemt seg for å legge merke til alt mørkhudede gjør som kan irritere litt, for det er jammen mange gjenger med nordmenn, barnevognmafia og ikke minst tenåringer som heller ikke viser mye hensyn når de er ute og går.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Min somaliske kompis var nok en fyr som egentlig alltid hadde hatt lyst til å klemme. Han hadde fått høre fra gjengen sin at det ikke var greit og ble veldig glad når han fikk lov. Jeg blir tilsvarende glad når jeg kan slippe.

....

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

De fremmedkulturelle vi har hatt i barnehagen eller skolen svarer heller aldri på bursdagsinvitasjoner.

Kanskje de ikke har lyst til å gå i bursdag til noen som ser vekk og ikke smiler når de møter dem? Kanskje de føler at de vil være til bry fordi de spiser halal og vet ikke om det kan bli servert?

Nordmenn har virkelig en lei greie med å tenke sitt, og ikke snakke med andre mennesker. La oss heller dytte vekk de som står i veien foran kjøttdisken i stedet for å be dem pent om å flytte seg litt. La oss heller irritere oss grønnjævlig over naboene som nå har feststemning hver kveld etter solnedgang i stedet for å si i fra at man hører ALT i vår leilighet også, og vi må tidlig opp dagen etter. La oss sende ut en bursdagsinvitasjon uten å følge den opp på noe vis. Det er ikke rart det blir misforståelser og misnøye.

Jeg vil gjerne ha strøket for alltid at det der klemmegreiene er noe norsk kultur vil ha i seg. :går i tog:

[Tallulah]

Jeg stusser over at mange blir irritert over at noen få innvandere ikke vil håndhilse, men syns det er helt greit å gjøre sitt for å unngå franskmennenes kyssing.

[Candy Darling]

Sånn rent personlig er den største utfordringen for meg at jeg synes samfunnet er i ferd med å dreies i en mindre sekulær retning. Det liker jeg veldig dårlig. Jeg synes ikke religiøse regler skal ha fortrinnsrett fremfor andre kulturelle regler for oppførsel. Det er klart man i størst mulig grad skal være hensynsfulle og hyggelige mot andre, men hvis noen har en religiøs doktrine som tilsier en unaturlig oppførsel fra meg, så er det ikke jeg som skal eie problemet. Og jeg tror forventningene fra personer med religiøse atferdsregler er annerledes og sterkere enn de rent kulturelle.

Sånn for å prøve å eksemplifisiere, så er det et veldig lite problem for meg om noen håndhilser eller vil luftkysse, om de rister på hodet for å si ja eller kjører på venstre side av veien. Det kan bli noen praktiske utfordringer eller halvpinlige situasjoner, men det er ikke noe problem.

Men hvis noen forlanger av meg at jeg ikke skal spise salami eller vike for dem på gaten fordi jeg er kvinne og de er menn, eller dekke skuldre og knær på gaten, så er det ikke greit. De må gjerne unngå svinekjøtt så mye de vil, men det angår ikke meg. De eier problemet hvis de blir støtt, deres verdier er ikke viktigere fordi deres er religiøse og mine er kulturelle.

Jeg synes innvandringspolitikken vår er ganske problematisk fordi vi nesten ikke tar inn personer med annen kultur og religion som har mer vestlige og sekulære verdier. Vi skal selvsagt ta inn personer i nød, og vi skal tillate familiegjenforening (kanskje noe mer restriktivt enn vi har gjort til nå), men jeg ønsker meg OGSÅ en tilvekst av sekulære muslimer med god utdannelse som kommer til Norge for å jobbe og delta i samfunnet og være med på å endre oss alle i riktig retning. (Nå sier jeg absolutt ikke at nødflyktninger og fettere fra landsbygda i Pakistan ikke er interessert i å jobbe og delta i samfunnet, men det er ikke derfor de har valgt å komme hit, det var en annen årsak til å forlate landet sitt). Kort og godt ønsker jeg meg arbeidsinnvandring på mer amerikansk vis der man får green card og "fortjener" statsborgerskapet over tid hvis man ønsker det.

Jeg tror denne mellomklassen som forstår vår sekulære tenkemåte ville vært et viktig bindeledd mellom "oss og dem". Det finnes selvsagt mange sekulære muslimer i Norge, men jeg ønsker meg altså flere, ikke færre. Og jeg synes det er et problem at det ser ut til å dreie i feil retning.

[Tallulah]

Jeg syns jeg merker den dreiningen i vestlige miljøer også Candy. De konservative kristne miljøene tar mye større plass nå en tidligere, og new age tar jo helt av.

Angående sekulære muslimer og jobb så tror jeg det lett blir en ond sirkel. Nordmenn ansetter ikke folk med rare navn, folk med rare navn blir gående hjemme og kjede seg, og lett "offer" for mennesker med ytterligående meninger, fordi man finner et felleskap. Veldig forenklet selvsagt, men jeg tror mye må gjøres med integreringen, både i forhold til krav og utdanning fra samfunnets side, og "oppdragelse" av arbeidsgivere slik at de ansetter også de med ikke helt norsklydende navn.

[Candy Darling]

Jeg er helt enig med deg, Tally, og det motsvaret fra kristne konservative bekymrer meg veldig.

Og også helt enig i at det er en ond sirkel. Igjen tror jeg at hvis vi vente oss til å "importere" gode spesialister innenfor mange fagområder med annerledesklingende navn kunne det også hjelpe litt på den barrieren (man er ikke så engstelig for å ansette en Jarek til å snekre og male, liksom, men en Ahman til rådgi deg i en eiendomstvist er skummelt).

[Candy Darling]

Hattifnatten, jeg skjønner hva du mener, men jeg har ingen problemer med at folk skal utøve sin religion slik de vil. Jeg har bare problemer med at det skal påvirke meg og ha forrang for mine verdier.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Og også helt enig i at det er en ond sirkel. Igjen tror jeg at hvis vi vente oss til å "importere" gode spesialister innenfor mange fagområder med annerledesklingende navn kunne det også hjelpe litt på den barrieren (man er ikke så engstelig for å ansette en Jarek til å snekre og male, liksom, men en Ahman til rådgi deg i en eiendomstvist er skummelt).

Jepp. I USA er man jo vant til at de beste legene er fra India og Libanon.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Maverick: Jeg synes det er trist at man skal ha fremmedfrykt fordi man har noen negative følelser i forhold til fremmedkulturelle. Jeg har ingenting i mot at Norge blir et flerkulturelt samfunn, men jeg vil gjerne føle meg trygg her. Siden man til tider leser om at hvite nordmenn blir banket opp fordi de har sett på en fremmedkulturell på feil måte så gjør det meg usikker. Jeg vet ikke hvilke blikk de fremmedkulturelle føler som vanære, og da er det enklere for meg å la være å se på dem.

Andre eksempler er hvordan man går på et fortau. Det er ikke få ganger jeg har måttet gå ut i veien fordi to mannlige fremmedkulturelle som kommer mot meg ikke viser tegn til å vike for meg. Og jeg blir like sur hvis det er nordmenn som gjør dette, men det skjer ikke like ofte.

De fremmedkulturelle vi har hatt i barnehagen eller skolen svarer heller aldri på bursdagsinvitasjoner.

I forhold til håndhilsing har jeg hørt om flere kvinnelige lærere som har fått høre av sine elever at de basert på sin kultur ikke har lov til å håndhilse på kvinner. En av disse sa da fra om at i forhold til hennes kultur så ville faren hennes bli veldig misfornøyd hvis hun ikke håndhilste på alle. Hun fikk da plutselig respekt fra de fremmedkulturelle.

Kan det være at vi ikke er flinke nok til å forklare hvordan man oppfører seg i Norge? Er vi for redde for å støte de som kommer istedenfor å forklare dem tydelig hvordan vi forventer at de oppfører seg?

Tja.

Nå vet jeg ikke hvilke områder du beveger deg i til daglig, men jeg vil våge å påstå at du like ofte må vike for hvite nordmenn, turisttyskere, partysvensker and the works, men antageligvis da ikke tenker over at du må gjøre det fordi "de er fremmedkulturelle".

Ja, det skjer at etniske nordmenn får bank av innvandrergrupper. Jeg har forståelse for at de dette har skjedd med blir redde. Det skjer også at innvandrere får bank av etniske nordmenn. Skal vi da også ta et oppgjør med norsk kultur fordi det jo tydeligvis må være noe galt siden innvandrere er redde?

There will always be bastards. Poenget er at man ikke skal definere en hel gruppe mennesker som bastards basert på hudfarge, nasjonalitet eller religion fordi det (selvfølgelig) finnes råtne epler blant alle.

[Tallulah]

Elg: Foreslår at du melder deg på til å drikke te med en muslim, så kan du spørre om alt du lurer på!

Se reklamefilmen her: http://vimeo.com/19290275 (vi trenger en vimeoknapp!)

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Og det er vel der utfordringene ligger. Det er i møtepunktene og på fellesarenaer at det blir utfordrende å finne ut hvem som skal definere hva som er felles spilleregler.

Vi er ganske vant til en tankegang om en slags nøytralitet. At vi er nøytrale fordi vi stort sett lar livssyn være en privatsak. Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke over hva som er viktige verdier for oss i samfunnet og bli tydeligere på det. For våre tradisjonelle fellesverdier er ikke nøytrale og universelle slik vi gjerne tenker. De er like lite nøytrale som andres verdier er det.

Det er her jeg tror vi har bommet en del i en del dialogprosjekter mellom tros og livssynssamfunn hvor både de store humanitære organisasjonene, livssyns og trossamfunn har deltatt. Utvalget av dem som har deltatt er ikke så veldig representativt.

Jeg tror at det er utrolig viktig å reflektere over hvilke verdier vi har, hva vi vil beholde og kjempe for og hva i samfunnet vårt som tåler å utfordres.

Nettopp, jeg ogstå tror vi må være tydeligere. Og så flagge dette høyt og tydelig. Jeg tror kanskje ikke det er så lett for de som kommer hit til landet å skjønne hva som er viktig for oss, hva vi mener og hva vi står for. Eller hva vi reagerer på.

Så spørs det hvem som skal ha rett til å definere hva som er spillereglene. Jeg synes vel at "var her først" og "opprinnelig" skal ha litt å si, men selvfølgelig er det etterhvert innvandrere som har vært her såpass lenge at de har like stor rett til å være med å definere hva som gjelder.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Kan det være at vi ikke er flinke nok til å forklare hvordan man oppfører seg i Norge?

Ja, hvordan oppfører vi oss i Norge? Hvilke felles regler har vi, som alle kan slutte seg til?

Jeg synes Fnatten er inne på noe her. For meg er det ganske uklart hvordan man oppfører seg i Norge. Det er bare å ta en titt på kommentarfeltene i avisene, så blir jeg fryktelig usikker på hva som regnes som allment akseptert. For meg virker det åpenbart at vi har mye oppførsel som ser allment akseptert ut, og som for meg er helt uakseptabel, iallefall. Jeg hørte også en gang en dame som skrek noe sånt ut til en unge med innvandrerbakgrunn som var litt vel kreativ i leken sin i gata: "Sånn oppfører vi oss ikke i Norge!". Næhei? Tenkte jeg. Hvordan oppfører vi oss, egentlig.

[Candy Darling]

Ja, det kan du si, Irma. Jeg vet vel mer om hvilke verdier jeg vil at samfunnet vårt skal ha enn hvilke vi alle forfekter.

[Katta]

Men det er kjempeviktig med en sånn diskusjon hvor man prøver å bli enige om hva som er viktige grunnverdier. Ikke minst fordi det da blir tydeligere hva som ikke er viktig. Og etter min mening er en god del av det som utlendingene bør skjønne at vi gjør i Norge i følge endel utsagn rundtkomkring nettopp slike filleting.

Jeg tenkte forresten litt på det som ble sagt om bursdagsinnbydelser lengre opp. Jeg har også et slikt barn i klassen til en av mine gutter. Han svarer ikke på bursdagsinvitasjoner. Det er ingen som har tatt det ille opp, men vi har jo lurt og delvis synes litt synd på denne gutten som ikke fikk være med. Med komplett forvirring da min gutt ble invitert i bursdag til denne gutten. Da forsvant alle logiske forklaringer og jeg ble stående igjen som et stort spørsmålstegn. Det jeg selvfølgelig bør gjøre er å slutte å lure og heller spørre, men jeg er feig. Jeg tør ikke. Redd for å såre, redd for å ikke greie å kommunisere (mor her snakker dårlig norsk), redd for at det blir tatt som kritikk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tenkte forresten litt på det som ble sagt om bursdagsinnbydelser lengre opp. Jeg har også et slikt barn i klassen til en av mine gutter. Han svarer ikke på bursdagsinvitasjoner. Det er ingen som har tatt det ille opp, men vi har jo lurt og delvis synes litt synd på denne gutten som ikke fikk være med. Med komplett forvirring da min gutt ble invitert i bursdag til denne gutten. Da forsvant alle logiske forklaringer og jeg ble stående igjen som et stort spørsmålstegn. Det jeg selvfølgelig bør gjøre er å slutte å lure og heller spørre, men jeg er feig. Jeg tør ikke. Redd for å såre, redd for å ikke greie å kommunisere (mor her snakker dårlig norsk), redd for at det blir tatt som kritikk.

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?

Ja, du har selvfølgelig veldig rett. Det som er litt trist i akkurat dette tilfellet er jo at disse foreldrene aldri er der de andre foreldrene er. Gutten følges opp av sine 2-3 år gamle søstre i forhold til skolen, så foreldrene har vi knapt sett. Om de er muslimer vet jeg faktisk ikke, men de har ikke vært enkle å få tak på. Så å spørre dem ville innebære en tur ned til dem for å snakke med dem og der er bøygen i største laget for meg. Gutten på sin side er veldig grei, han har vi hatt på besøk mange ganger.

Det hadde kanskje vært enklere om det hadde vært noe sånt som "det muslimske bordet" også. Jeg vet ikke. Det er veldig helhvitt oppe hos oss, det er to mørkhudede elever på det trinnet hvorav den ene er adoptert. Ja, og ei som er halvt chilensk og ei som er muslim, men ser helt norsk ut så hun tok meg jo veldig på senga da hun ikke fikk spise pølser i førsteklasse. Nå har jeg lært. Alltid kylling i beredskap.

[Tallulah]

Pust dypt, og ta deg en tur ned. Selvsagt kan det være at akkurat denne familien ikke fungerer særlig bra, men jeg tror for de aller fleste så er det bare bøyger å komme over, både for dem og for oss. Når man ikke har felles språk så er det vanskelig, men man kommer et stykke på vei med smil, åpenhet og vilje til kommunikasjon tror jeg.