"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

[løve70]

Det bør stilles karakterkrav ja De bør selvsagt ikke være skyhøye, men en firer i basisfag bør kunne forventes.

[Katta]

Hvordan er det på lærerskolen nå, er det fortsatt sånn at det er "in" å synes at det ikke er så viktig å kunne fag så lenge man har de riktige holdningene og forstår elevene sosialt?

[Pebbles]

Kravet til karakter i basisfagene kan godt skjerpes. Men karakterer i barneskolen? Nei.

Jeg er ikke veldig på linje med Høyres skolepolitikk - jeg synes den er nyanseløs og har lite fokus på hele mennesket.

[Maz]

Selvsagt bør det stilles krav til lærere.

Jeg er ikke motstander av skolefrukt, men vi har droppet det, da Mazungens repertoar er såpass snevert at vi heller sender med det som blir spist selv. Ble for dumt når vi både betalte for skolefrukt og sendte med selv for å være sikker på at noe ble spist.

Når det gjelder karakterer, har jeg lenge vært tilbøyelig til å anse det som unødvendig, men nå ser jeg faktisk at det kanskje er enklere å forholde set til det enn antall feil.

Mazungen hadde lekseprøver på 2 trinn, og alle ungene viste hvor mange feil de forskjellige hadde. Hva er da galt med karakterr? Om du har 2 feil og likevel får en M eller en 4 så er de feilene kanskje ikke verdens undergang.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan er det på lærerskolen nå, er det fortsatt sånn at det er "in" å synes at det ikke er så viktig å kunne fag så lenge man har de riktige holdningene og forstår elevene sosialt?

Hos oss er det veldig delt. Vi er en gjeng som kjemper for A-er og B-er, av forskjellige grunner. Noen fordi de vil være best i alt de gjør, andre (meg) fordi jeg mener at jeg vil bli en bedre lærer med mer faglig dyktighet.

Andre mener de var gode nok lærere allerede før de begynte på lærerskolen, så de skal bare komme seg gjennom, så får de jo uansett jobb, fordi de har jobbet som vikar alle dagene vi andre satt på forelesning og lærte om elever med diagnoser, utarbeiding av IOP, eller meitemarkens forplantningssystem.

Men de fleste har lyst til å gjøre det bra, og leser og gjør det som skal til for å få middels gode karakterer, uten å slite seg helt ut og tenke at skolearbeidet er det viktigste i livet. Det er ikke sånn at det er MANGE i min klasse jeg ville vært bekymret om ungene mine fikk som lærere, men det er definitivt fler enn det burde vært.

De fleste som jeg tenkte det første halvåret at var helt ubrukelige som lærere har heldigvis droppet ut.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Kravet til karakter i basisfagene kan godt skjerpes. Men karakterer i barneskolen? Nei.

Jeg er ikke veldig på linje med Høyres skolepolitikk - jeg synes den er nyanseløs og har lite fokus på hele mennesket.

Jeg har akkurat lest igjennom programmene til de ulike partiene i vår kommune og kom frem til det samme som deg Zoë - Høyres skolepolitikk er nyanseløs. Så jeg tror nok det blir å stemme på de som har sittet i 101 år her i kommunen. Jeg må innrømme at skolepolitikken er noe av de sakene jeg setter høyest på dagsorden når jeg skal stemme, og AP er nok de som ligger mitt hjerte nærmest.

*Nå er jeg veldig tilhenger av heldagsskole også da*

[Katta]

Jeg er heller ikke på linje med Høyre når det gjelder skolepolitikk, i hvertfall ikke helt. Men jeg er usikker på dette med karakterer i barneskolen. Ikke for å skille elever eller vurdere, men det kunne være et poeng å få satt ord eller tall på ting av og til, ikke minst for å tydeliggjøre om en elev har fått med seg det han skal på et nivå. Da tenker jeg spesielt på de som burde fått hoppet opp et nivå eller flere. Man trenger ikke tenke karakterer slik det er på ungdomsskolen (og som jeg ikke skjønner helt poenget med der heller), men at man skal prestere på et visst nivå før man går videre eller få hjelp. Og at hvis man allerede presterer langt forbi dette nivået, må man få gå videre. Dette ville kanskje blitt tydeligere med et karaktersystem enn med det synsefølesystemet som brukes til vurdering idag. (Jada, det er noe mer håndfast etterhvert, men ikke håndfast nok til å kunne se om ungen henger på for oss hjemme).

[Muskat]

Mja, jeg har nå straks fullført fem års høyere utdannelse (siv.øk.) med nærmere A enn B i snitt, og det med skikkelig dårlige karakterer fra videregående (2 i matte blant annet). Men jeg innser jo at ikke alle er like smarte som meg, så joa, det burde nok være karakterkrav.
Eller kanskje det ville vært bedre med karakterkrav når man kommer ut av lærerskolen, at det kreves C eller bedre i enkelte/alle fag for å kunne jobbe som lærer, sånn er det jo på revisorstudiet for eksempel. (Spørs om det ikke hadde blitt mangel på lærere da.)

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Kravet til karakter i basisfagene kan godt skjerpes. Men karakterer i barneskolen? Nei.

Jeg er ikke veldig på linje med Høyres skolepolitikk - jeg synes den er nyanseløs og har lite fokus på hele mennesket.

Jepp. Og etter at Clemet opphevet makstall i klassene og overførte lærerne til KS, går min stemme til Høyre kun hvis paven konverterer.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Kravet til karakter i basisfagene kan godt skjerpes. Men karakterer i barneskolen? Nei.

Jeg er ikke veldig på linje med Høyres skolepolitikk - jeg synes den er nyanseløs og har lite fokus på hele mennesket.

Det Zoë sa.

[Irma]

Og nolo.

[Pamina]

Så lenge ingen er villige til å si hva det er lærerne skal kunne når de er ferdige med utdannelsen sin, og hvilke krav man bør kunne tilfredsstille i de enkelte fagene før man slippes løs i skolen, så blir det ingen orden. Det finnes lite eller intet samarbeid mellom de ulike utdanningsinstitusjonene på planarbeid og vurdering, den nye reformen er satt i gang, litt uten planverk som er ferdig, og litt på måfå (mitt inntrykk som praksislærer) og så lenge studenter og elever blir vurdert etter den enkeltes institusjons forgodtbefinnende så blir det ikke bra nok.

Det må være en standard for de som utdanner lærere, en standard for hva en lærer kan når h*n er ferdig med utdannelsen og en standard som elevene møter i klasserommet. Lik opplæring for alle klasser i Norge får vi ikke før vi tør å stille klare krav og styringsdokumenter som gir en god del mindre rom for å gjøre som en selv vil.

Jeg vil ha skolen en god del mer lik den de har på New Zealand.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Jeg vil ha skolen en god del mer lik den de har på New Zealand.

Fortell!

[Katta]

Det er kanskje ikke uten grunn at de snakker så varmt om new zealand-modellen hos oss nei?

[Pamina]

Jeg skal fortelle mer i morgen, må sove nå, men hovedpoenget er at det er veldig tydelige krav til hva elever skal kunne, hva som innebærer mestring, klare opplegg for hva som skjer når elever blir hengende etter, og klare planer som er felles for landet i de ulike fagene. Det er vurderingseksempler på de ulike årstrinnene og et sterkt fagfokus der alle elever blir ivaretatt.

Les og kos deg National standards headingen er suveren, synes jeg.

[Milfrid]

Jeg er ganske så på linje med Høyre, og jeg er for karakterer, også i barneskolen. Jeg har en datter som virkelig sliter med skolen - dysleksi og konsentrasjonsvansker. Hun hatet skolen i Norge, hvor det ikke ble stilt krav til henne og hvor hun ble hengende etter, og stotrives her i USA h or kravene er store, arbeidspresset høyt og det gis karakterer på alt de gjør med egen vurdering hver 6. uke. Hun synes det er veldig motiverende og gøy og se at hun faktisk gjør fremgang. Og hun er overhode ingen A-student.

Karakterer, gitt på riktig måte, er en fin ting - det er i alle fall vår vurdering.

Og skolesituasjonen i Norge er også hovedgrunnen til at vi ikke ønsker oss tilbake med det aller første, all den tid datteren vår vil komme tilbake til en elendig lærer og et minimalt opplegg for elstraundervisning i forhold til det hun får her (offentlig skole).

Jeg synes det burde være minstekrav for å komme inn på lærerskolen, jeg synes lærere burde være testet for pedagogiske evner, og jeg synes det burde være vanskelig å få seg jobb som lærer om man hadde elendige karakterer fra lærerskolen. Og så burde man ikke kunne forbli i jobben til evig tid, om man ikke gjorde en god jobb.

Jeg er muligens meget preget av den mildt sagt elendige oppfølgingen datteren vår fikk i norsk skole, kontra den fantastiske oppfølgingen hun får her i USA. Og vi snakker som sagt offentlig skole begge steder.

[Acsa]

Jeg synes det er viktigere hva lærerne kan når de går ut av studiet, enn hva de kan når de kommer inn på lærerskolen.

Det er mye som påvirker karakterene man får når man er 16-18, det kan være vanskelig hjemmesituasjon, sykdom, satsing på idrett, satsing på politikk/frivillig arbeid - de færreste i den aldersgruppen ser konsekvensene og skjønner hvor lenge videregåendekarakterene følger dem. Jeg synes det er helt håpløst når folk i slutten av tjueåra tar opp igjen gamle skolefag for å komme inn på en utdanning, når de etter å ha jobbet noen år finner ut hva det er de vil. Jeg har sju års erfaring med veiledning av studenter på universitet, og det er svært mange hvor det er lite samsvar mellom karakterer på videregående og hvordan de gjør det innenfor høyere utdanning.

Jeg synes heller det skal stilles strengere krav gjennom lærerutdanningen, at kravene for å bestå blir høyere, og kommer man inn på utdanningen med et svakt faglig grunnlag, ja, da kan man faktisk tilegne seg disse kunnskapene underveis dersom man jobber og ønsker det.

Og som Pamina sier, at lærerutdanningen blir mer enhetlig, med klarere og høyere standarder over hele fjøla. Jeg har fått inn engelskstudenter som har påbegynt utdanningen sin innenfor lærerutdanning på en høyskole, og nivået er tidvis skremmende lavt. Det varierer veldig fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon, og da snakker jeg bare om det rent engelskfaglige, så jeg mistenker at det samme gjelder de pedagogiske aspektene ved utdanningen.

[venla]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg synes heller det skal stilles strengere krav gjennom lærerutdanningen, at kravene for å bestå blir høyere, og kommer man inn på utdanningen med et svakt faglig grunnlag, ja, da kan man faktisk tilegne seg disse kunnskapene underveis dersom man jobber og ønsker det.

Dette mener jeg også. Jeg tok PPU og der er nesten halve semesteret praksis. Og det var faktisk en del som strøk under den første praksisen. De fikk en ny sjangse andre semester. Men om de strøk der, måtte de gå igjen hele året. Alle ble fulgt opp av veileder fra instituttet og lærer(e) på praksisskolen. Den faglige delen kunne også vært bedret. Evnt kunne man valgt mindre fag som man spesialiserer seg på fra det første året.

Av de jeg kjenner som har gått høgskoleutdanningen er det ikke like strengt der. Der kan man fint komme gjennom 4 år med studier, uten å egne seg i praksis. Vet ikke hvordan studiet er lagt opp nå, men om studentene fikk prøvd seg i praksis (alene) første semester og fikk god veiledning (en til en) tror jeg man kunne ha luket ut de som ikke er egnet tidligere.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av venla, her.

Dette mener jeg også. Jeg tok PPU og der er nesten halve semesteret praksis. Og det var faktisk en del som strøk under den første praksisen. De fikk en ny sjangse andre semester. Men om de strøk der, måtte de gå igjen hele året. Alle ble fulgt opp av veileder fra instituttet og lærer(e) på praksisskolen. Den faglige delen kunne også vært bedret. Evnt kunne man valgt mindre fag som man spesialiserer seg på fra det første året.

Av de jeg kjenner som har gått høgskoleutdanningen er det ikke like strengt der. Der kan man fint komme gjennom 4 år med studier, uten å egne seg i praksis. Vet ikke hvordan studiet er lagt opp nå, men om studentene fikk prøvd seg i praksis (alene) første semester og fikk god veiledning (en til en) tror jeg man kunne ha luket ut de som ikke er egnet tidligere.

Jeg tror PPU'en er veldig forskjellig fra høyskole til høyskole. Jeg har nettopp tatt PPU for å få godkjenning som lærer etter mange år i annen virksomhet, og jeg ble overhodet ikke imponert over PPU - verken teoridelen eller den eksterne praksisen. Og det må jeg bare si - de som ikke klarer å komme seg gjennom PPU - det definitivt enkleste studiet jeg noensinne har tatt - de er virkelig ikke egnet i skolen. Jeg åpnet knapt nok ei bok gjennom hele studiet og fikk bare toppkarakterer - det provoserte meg faktisk utrolig mye at det var mulig. Lista ligger så lavt at det er nesten til å gråte av. Jeg lærte ikke en eneste ting på det studiet som jeg har nytte av som lærer i løpet av den tiden vi var på høyskolen. I praksis lærte jeg mer fordi jeg hadde flinke praksislærere - skjønt, det skal jo sies at jeg hadde 75% av praksisen min i egen klasse og at jeg bare ble observert av en kollega - og det var det jeg lærte aller mest av. Det burde lærere gjøre mye mer av, vurdere sin egen praksis sammen med en kollega. Men på høyskolen - der hadde vi bare lærere som aldri hadde jobbet i skolen omtrent. Som hadde fine modeller for hvordan barn lærer og oppfører seg. Jeg jobbet med nyankomne unge flyktninger og innvandrere - og de passer jo ikke inn i mønstrene i det hele tatt. I tillegg jobber jeg mye med de ungdommene som ikke vil gå på skolen - og de passer heller ikke inn i mønsteret. Hele undervisninga på høyskolen tok utgangspunkt i normaleleven - i den grad den eleven finnes - den som er motivert for å lære i alle situasjoner. Vi snakket ikke om klasseledelse og hvor viktig det er, heller ikke snakket vi om at det aller viktigste for elevene på skolen sannsynligvis er vennene de har der. Har de gode venner så kan de lære - har de ikke venner så mangler de det som de oppfatter som det viktigste i livet og lærer mye dårligere. Ingenting sånt lærte vi - men jeg har lært navnet på mange fine pedagoger som TROR og TENKER mye rart .

[Dronningen]

Minimumskrav på karakterer ut av lærerskolen (spesielt pedagogikk, norsk), samt større fokus på egnethet og veiledning ut av studier. Da jeg gikk lærerskolen så var det enkelte som overhode ikke burde gått der, og som systemet ikke klarte å fange opp. Praksisbiten var også veldig lav da. Det kan ha endret seg nå, men jeg opplevde i liten grad at man fikk føle på det ansvar det virkelig er å være lærer. I en gruppe på 3-5 som skulle fordele undervisning i f.eks. en 2. klasse mellom seg i 4 uker, så sier det seg selv at det blir lite. I tillegg kan man lære mye didaktisk av gode undervisere, men det forekom ikke. Når man blir kastet ut i praksis første studieår, så har man ofte lite erfaring å bygge et opplegg på.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

heller ikke snakket vi om at det aller viktigste for elevene på skolen sannsynligvis er vennene de har der. Har de gode venner så kan de lære - har de ikke venner så mangler de det som de oppfatter som det viktigste i livet og lærer mye dårligere.

Så fint å se at du skriver dette, for det er også mitt hovedsyn på skolen. Trives man og har venner, så ligger alt til rette for å kunne lære.