"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Amen! Dere som mener at man bør komme inn med møkkakarakterer; Gjelder det samme for legestudiet? Eller politi? Hvis svaret er nei, vær vennlig å forklare hvorfor. Lærerskolestudiet bør ikke være noe man kommer inn på fordi man kan, men noe man starter på fordi man er motivert og har jobbet hardt for det. Mange elever som går ut fra min skole ønsker å bli f.eks leger, og mange har ikke gode nok karakterer. De som er motiverte nok, tar fag om igjen til de har karakterene de trenger. Hvorfor skal ikke de som ønsker å bli lærere også strekke seg litt?

Jeg sveiper bare forbi for å si at den gang jeg søkte medisin mener jeg det var minstekrav om 4 i både i norsk og engelsk, men jeg kan ikke finne ut om det gjelder fremdeles.

[Pebbles]

Jeg tror at minstekrav til karakterer i basisfagene hever statusen på grunnutdanningen.

Jeg har jobbet med mange kunnskapsrike lærere i barneskolen i en årrekke, og forundrer meg over snakket om alle disse lærerne som ikke kan skrive og regne og sånn. Jeg vet ikke hvor vanlig det er - det høres veldig foruroligende ut? Et anstendig inntakskrav vil kanskje gjøre noe med folks respekt for og tiltro til den gjengse lærers fagkunnskaper.

[Anne C]

Jeg er en av de som egentlig ikke ville bli lærer når jeg startet på yrkesfaglærerutdannelsen min. Men jeg likte fagene jeg tok (ernæring- helse- og miljøfag), og etter at jeg hadde hatt all praksis jeg skulle ha så fant jeg ut at dette var noe jeg ville gjøre. Det tok noen år før jeg fant plassen min i læreryrket, men i dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Og jeg har aldri vært superduperflink i noe som helst. Bortsett fra at jeg faktisk er en god lærer.

Ja og så er jeg ganske god i fagene jeg underviser i, men det er garantert mange som er flinkere.

[Katta]

Det er helt klart sånn at det er noen intelligente mennesker som soser gjennom videregående med dårlige karakterer og finner seg selv etterpå, karakterer sier ikke nødvendigvis så mye om evner selv om det sier noe. Men er dere enige i at det sier noe om utgangspunktet i det faget karakteren er satt i? Eller mener dere at en med 2 i matte har samme utgangspunkt for å studere videre som en med 4? Og synes dere virkelig at 4 i basisfagene er jevngodt med "knallgode karakterer"?

Jeg synes et krav om 4 i basisfag er en slags sikring, da vet man at de som begynner har et minimum av kunnskap slik at de kan lese en engelsk tekst, skrive rimelig feilfritt norsk og kan basisreglene i matematikk slik at de slipper å begynne med å forklare forskjellen på regneartene og hvordan man ganger ut en parantes. At livserfaring til en viss grad kan veie opp for dette er sikkert tilfelle, men da litt mer livserfaring enn man har når man er 19 år gammel.

[Anne C]

Jeg er enig i at man bør ha 4 i basisfagene.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp, du peker på mye viktig her. Det er forbanna mye sutring i yrket, og ikke alt er like berettiget, etter min mening. Lærere og skole har et gedigent image-problem, helt klart, men er ikke en del av problemet at så mange slubberter får bli lærere? Bør vi starte med høyrere lønn, kanskje? Jeg er ikke misfornøyd med min lønn, det er ikke derfor jeg spør, men hvor starter man egentlig?

Man starter med å gi gode unge lærere fast ansettelse, gode arbeidsforhold og backer opp de som vil ha faglig oppdatering. Dermed beholder og motiverer man de beste, og man slipper å ta inn rubbel og rake fordi de med faglig fordypning fant andre karriereveier. Jeg kjenner 4 andre unge lærere som sluttet samtidig som meg fordi det var umulig å få fast ansettelse og/eller faglig påfyll. Alle hadde universitetsutdanning (flertallet på hovedfagsnivå), og alle brant for jobben sin.

Det nytter ikke å snakke om karakterkrav og rekruttering når man ikke klarer å ta vare på de man faktisk har.

[rine]

Tja, jeg jobber med flere unge, noen av dem har allerede fått fast jobb, andre står på ventelista. Jeg brukte også noen år på fast jobb i vg. skole, det er relativt vanlig, men det ordner seg som regel alltid hvis man har litt tålmodighet og gjør en god jobb.
Jeg synes for øvrig også det høres mer enn spesielt ut at du ble nektet å gå på et gratis kurs på fridagen din. Var kurset på en lørdag eller søndag? Jobbet du redusert?

[gajamor]

Kurset var på en onsdag. Jeg tilbydde meg å ta ut avspassering slik at det ikke skulle koste dem noe. Elevene hadde fri. Jeg jobbet 100 %, men som vikar. Det eneste jobben trengte å gjøre var å ringe og si fra at jeg ville komme, det ville ikke kostet dem noe.
Temmelig spesielt, ja.

Og jeg fatter ikke hvorfor jeg skulle ha tålmodighet? Hvorfor skulle jeg godta 4 års prøvetid med stor usikkerhet når det vanlige andre steder er 6 mnd? Jeg har en ettertraktet utdanning, relevant arbeidserfaring og gode skussmål. Hvorfor skulle jeg be pent om å få et vikariat i skolen når jeg kunne få fast arbeid med like god og bedre lønn mange andre steder?

Jeg ble bedt gjentatte ganger om å fortsette på skolen, og fikk muntlig beskjed om at det snart var min tur å få fast jobb. Men jeg måtte bare si at sorry, dere var for treige, jeg fikk et bedre tilbud et annet sted.

[rine]

Jeg ventet i tre år. Eller ventet og ventet, jeg jobbet jo hele tiden, det gikk fort. Nå er jobben sikker som fy (spør du meg, er jobber i skolen litt for sikre...) så jeg skjønner ikke helt argumentet med stor usikkerhet? Vi er en næring i vekst, jo!
Men du er realist, og har mulighet til å få bedre betalte jobber andre steder, jeg ser den. Filologer har sjelden det. (Men den jobben måtte uansett vært _temmelig_mye bedre betalt hvis jeg skulle byttet, altså. )

[gajamor]

Det er mange jobber som er minst like interessante som lærerjobben, ihvertfall når man er realist med solid utdanning. Jeg har ikke bedre lønn nå, men en mye mer fleksibel hverdag, og uendelig større muligheter til faglig oppdatering og etterutdanning. Det er det siste som betyr noe for meg.
Og når jeg vet at jeg er ettertraktet på jobbmarkedet nytter det ikke å komme med "det er bare slik vi gjør det i skoleverket, bare smør deg med tålmodighet så blir det snart din tur" når jeg spør om hvorfor jeg skal være vikar i 4 år før jeg kan få fast stilling. Det er på tide at skolene innser at de må gjøre en innsats for å beholde de beste kandidatene. Med dårlig arbeidsgiverpolitikk blir lærer aldri noe statusyrke.

[Anne C]

Du høres fryktelig bitter ut gajamor.

[Pebbles]

gajamor, det høres ut som om du har vært ekstra uheldig? Mine ledere er veldig skjerpet på å holde flinke lærere happy. Skolen har ikke masse penger å bruke på etterutdanning, men er alltid positive til alle forslag de kan klare å legge til rette for - å få nei til en gratis kursdag på en fridag er i alle tilfeller helt utenkelig.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Du høres fryktelig bitter ut gajamor.

Da leser du meg forskjellig fra det jeg skriver.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

gajamor, det høres ut som om du har vært ekstra uheldig? Mine ledere er veldig skjerpet på å holde flinke lærere happy. Skolen har ikke masse penger å bruke på etterutdanning, men er alltid positive til alle forslag de kan klare å legge til rette for - å få nei til en gratis kursdag på en fridag er i alle tilfeller helt utenkelig.

I forhold til kursing er det fullt mulig. Men når det gjelder å holde unge lærere på gress i mange år før de får fast jobb, så er det vanlig praksis.

[Anne C]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få fast jobb i videregående. I grunnskolen går man sjeldent mer enn et par år som vikar.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

I forhold til kursing er det fullt mulig. Men når det gjelder å holde unge lærere på gress i mange år før de får fast jobb, så er det vanlig praksis.

På min skole begynner mange unge lærere rett i fast stilling, og om man begynner i vikariat, så er man som regel i fast stilling året etter. Og da har man vel en så nær sikker jobb som mulig. Men nå er det endring i skolen, for vi vil virkelig merke lærermangelen på kroppen i årene framover, så dette med å være mer på tilbudssiden vil nok bli vanlig.

Skolen er nok en tungrodd arbeidsplass i forhold til mange andre. Det er ikke bare rektor alene som kan bestemme alt, men må ta hensyn til fylkeskommunen, og man er heller ikke noe særlig fri med tanke på økonomi, så man kan ikke gjøre seg så attraktiv mtp videre-/etterutdanning og slikt. Det hadde åpenbart vært ønskelig med bedre tilbud om kursing/etterutdanning.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få fast jobb i videregående. I grunnskolen går man sjeldent mer enn et par år som vikar.

Jo, men hvorfor ikke gi gode unge lærere fast jobb og skikkelige arbeidsforhold med en gang? Hvis de har toppkarakterer, gode attester, ettertraktede undervisningsfag, og lang nok prøvetid til at man ser at de fungerer i klasserommet og kollegiet (type 6 mnd), da kan jeg ikke fatte at det skal være noen grunn til å ha dem i et vikariat, selv ikke i "noen få år"? Hvis det er så stor mangel på gode lærere må man da sørge for å klappe tak i dem man finner, ikke kjøre videre i den gamle tralten bare fordi det er slik man alltid har gjort det.

En av mine tidligere kolleger som byttet beite fordi h'n ikke fikk fast stilling, er en av de beste lærerne jeg noengang har sett. H'n er ekstremt dyktig faglig (hovedfag og flere års undervisningserfaring), og fantastisk med elevene. Inspektøren var nesten på gråten da h'n fikk beskjed om at min tidligere kollega hadde takket ja til en fast stilling et annet sted. Hvem som skulle overta hans/hennes fag var fremdeles en gåte da jeg tok sommerferie, det fins ikke mange med den typen fagkompetanse. Men h'n var ettertraktet på arbeidsmarkedet, og ikke villig til å stå med lua i hånda og vente på tilbud om et vikariat.

Som sagt; det nytter ikke å utdanne gode folk til lærere hvis man ikke gjør noe for å beholde dem i jobben.

[rine]

gajamor: Jeg synes også du høres litt bitter ut, og vil si at jeg ikke har blitt veldig godt motttat og ivaretatt på de skolene jeg har vært ung og ny på. Kursene har ikke stått i kø, men jeg har faktisk fått med meg en del, både av gratis og de som koster noe. Ang. de lange vikariatene i vg. skole, har det sammenheng med at elevene faktisk velger skole selv. Skolen kan derfor oppleve å stå med en eller to klasser i manko et år, eller det samme i pluss. Hvis man har ansatt for mange lærere i fast stilling, har man (som i fylket) ansvar for å plassere disse på en skole som har fag de kan undervise i og som ligger i noenlunde overkommelig avstand fra hjemmet. Klarer man ikke dette, har læreren likevel krav på lønn. Skolene har vanligvis et visst antall faste jobber, og min erfaring er iallfall at så snart en lærer i fast stilling slutter, blir den tomme plassen fylt av en vikar som har noenlunde samme fag.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Amen! Dere som mener at man bør komme inn med møkkakarakterer; Gjelder det samme for legestudiet? Eller politi? Hvis svaret er nei, vær vennlig å forklare hvorfor. Lærerskolestudiet bør ikke være noe man kommer inn på fordi man kan, men noe man starter på fordi man er motivert og har jobbet hardt for det. Mange elever som går ut fra min skole ønsker å bli f.eks leger, og mange har ikke gode nok karakterer. De som er motiverte nok, tar fag om igjen til de har karakterene de trenger. Hvorfor skal ikke de som ønsker å bli lærere også strekke seg litt?




Jepp, stor forskjell på folk med dysleksi. Jeg har selv gitt fem i norsk til noen, utrolig hardtarbeidende og dyktige, dyslektikere. Dysleksi i seg selv bør altså ikke diskvalifisere, men hvis dysleksien fører til at du får 3 i norsk, bør den gjøre det.

Og så irriterer det med at folk roper etter mer respekt og status til læreryrket, som om respekt er noe man bare kan bestille. Yrket kommer aldri til å få status så lenge skoletapere kan bli lærere, og så lenge så mange slipper ut av studiet uten å kunne noe særlig mer enn elevene i fagene de underviser i. Aldri.

Jeg mener at inntakskrav bør være unødvendig både på lærer-, lege-, og politistudier, men at kravene for å kunne ende med et vitnemål fra nevnte studier bør være så høye at ingen kan så tvil om kompetansen.

Jeg syns også grtensen for stryk i vgs bør heves, jeg syns at en ståkarakter bør innebære at du har såpass med grunnleggende kunnskap i faget at du er egnet for videre studier. Uansett.

[elg]

I Sveits lar de alle komme inn på studier, men de har veldig harde krav for å komme fra 1. til 2. år. På den måten får alle en sjanse, men de det ikke passer for kaster ikke bort mer enn ett år. På det jeg studerte var det 60% som strøk etter det første året og så mellom 10 og 20% som strøk mellom 2. og 3. år.

Noe for Norge?