En tredjedel av befolkningen på trygd

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg, for eksempel, er en av de unge uføre. Jeg er 50% ufør, og har et sterkt ønske om å få utnytte restarbeidsevnen min sånn at jeg kan jobbe iallefall 50%. Dvs, jeg håper jeg har så mye som 50% restarbeidsevne.
Jeg har forsøkt å komme meg ut i jobb, men hver gang har det endt i langtidssykemeldig. Fordi jeg ble ufør i så ung alder, så har jeg hatt liten mulighet til å opparbeide meg arbeidserfaring. Derfor er jeg ikke særlig attraktiv i arbeidsmarkedet. Når man i tillegg bor på et lite sted, hvor alle vet alt om alle, ryktes ting fort, og det er ikke lett for meg å få jobb, siden arbeidsgiver vet at jeg har vært endel sykemeldt. Etter sist vikariat jeg hadde, fikk jeg faktisk beskjed fra arbeidsgiver at jeg ikke var aktuell som ringevikar en gang, siden jeg har vært sykemeldt.

Jeg kunne kanskje trillet tur med eldre - på en god dag, men jeg ønsker jo en jobb der jeg tjener penger, og får brukt det jeg faktisk kan, samtidig som kroppen samarbeider. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen å få muligheten til å tjene egne penger, og til en viss grad kunne påvirke min egen inntekt. Dette blir kanskje annerledes siden jeg bare har en 50% uføregrad, og ikke 100%. Har man full uførepensjon, så stiller saken seg kanskje litt annerledes, og det kunne vært mer aktuelt å bida med f.eks å la eldre få komme seg ut litt osv.

Men altså, poenget mitt var at det er ikke nødvendigvis sånn at den trygdede vegrer seg for å jobbe litt når de kan, men det kan like gjerne være at arbeidsgiver ikke vil ha en som er delvis ufør i arbeid, i frykt for stort sykefravær.

Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.

Jeg har jobbet med rekruttering på ulikt nivå i snart 12 år og mang en gang har det slått meg at man ikke skal avvike mye fra A4-normen før man har vansker med å finne en plass på arbeidsmarkedet, dessverre tror jeg at en del av disse havner på uføretrygd.

At det sikkert finnes en del uføretrygdede som kan jobbe, men ikke ønsker det er en sak. Jeg synes uansett det blir snakket alt for lite om de som faktisk ønsker å jobbe noe, men som ikke slipper til fordi de ikke kan yte 110% i et ganske krevende arbeidsliv.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.

Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?

Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.

Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?

Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.

Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.

Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.

Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.

[Hannah]

Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?

I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.

Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?

I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.

Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro?

Ja, du gjør det tror jeg. Og det er klart at det blir litt spesielt med deg som har 50% restarbeidsevne også, det er klart at du på samme måte som meg ønsker å jobbe med det du kan, subsidiært en annen jobb som gir deg inntekt.

Jeg er likevel veldig med på tanken å sørge for at færrest mulig er passive, kontakt med arbeidslivet må jo være kjempeviktig.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.

Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.

Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?

Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?

Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.

Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.

Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.

Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.

Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?

Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?

Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det.

Jeg tenker at dette kan være oppgaver som enten er for små eller som har en egenart som ikke gjør det naturlig å opprette det som en stilling med en gitt stillingsprosent. For eksempel. Og som da kan passe en arbeidsstokk med veldig variabel kapasitet og som dermed er for ustabil til å forholde seg til en ordinær arbeidsgiver. Jeg filosoferer egentlig bare nå altså, jeg vet ikke om dette er formålstjenlig eller gjennomførbart på noe plan. Men det er ikke helt uvanlig at uførhetsdiagnosen er påvirket både av type yrke og bosted, slik at det er ikke slik at alle som er uføretrygdet ikke ville hatt muligheten til å gjøre noe hvis det var behov for det og et system for det. Selv om det gjelder en god del også, og kanskje i større grad etterhvert som regelverket er blitt strammet inn.

[Koko]

Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?

Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?

Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.

Jeg snakker ikke nødvendigvis om å få en jobb jeg er utdannet til, men bare det å få en jobb i det heletatt, som jeg kan fungere i.

Hvis du leser innlegget mitt over her, så håper jeg du skjønner bedre hva jeg mener.