Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Jeg tenker at jeg stort sett gjør det jeg selv vil. Og på tross av alt vi gjør, tilbringes kvelden i stort sett foran tvn.

Kvinneliv nå er jo ingenting mot hva det var før. Godt opp på 60-tallet var det mange som ikke hadde verken fryser eller kjøleskap. En kollega fortalte at da hun hadde bleiebarn sto hun om morran i kjelleren i borettslaget og kokte tøybleier i vaskekjelleren. Skulle du ha noe fra frysen måtte du taue avgårde med ungene ned til fryseanlegget hvor dere hadde leid boks og hente tyttebær. Mat var dyrt - man brukte ca 50% av lønna på mat. Så det var ut og plukke frukt og epler og sylte og safte. Klær var dyrt, hull måtte stoppes og klær repareres. ( var en artikkel om et gigantisk utsalg i en trikotasjeforretning hvor avisa regnet om prisene til dagens pengeverdi. Bildet viste kø langt ned over gata, og et av eksemplene var dongeribukser til 800 kr i dagens pengeverdi). Å være husmor VAR faktisk arbeid.

Jeg syns det blir mye syting, jeg. Vi droppet allle aktiviteter noen måneder, ingen fikk gå på noen ting. Det var deilig, gitt.

Akkurat sånn har jeg også tenkt. Hva er det vi klager over i forhold til slik det var for 50 år siden.

Men kroppen min er tydeligvis ikke skapt for eller vant til det jeg har utsatt den for de siste 7 årene. Fasiten fikk jeg i fjor. Men jeg håper det igjen kommer en dag hvor jeg kan gå en tur uten å bli redd for å bli dårlig av det. Og jeg tror dagen nærmer seg.