Kvinnen tilbake til kjøkkenbenken!

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er en ting jeg lurer på. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er ikke akkurat ny, den har jo ikke kommet med barnehagesatsingen. Det betyr jo at ett-åringer (og enda yngre barn) har vært borte fra foreldrene mens de jobbet før også, da gjerne hos dagmammaer.
Jeg kan ikke se hvorfor folk er så bekymret nå, som barna faktisk har et offentlig regulert tilbud. Kan noen forklare?

Da madammen var baby jobbet hennes mor som sykepleier på sykehus. Hun leverte en 6 uker gammel baby i barnehagen om morgenen og hentet på ettermiddagen. Jeg gjetter at arbeidstiden var fra 07.30 til 15.00, eller rundt omkring der.

Sånn er det jo ikke lenger.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei kvinners deltakelse i yrkeslivet er ikke noe nytt. Jeg tror mange hæppimuffindamer lett kan glemme at femtitallets husmorideal ikke er så historisk representativt.

For 100 år siden jobbet kvinner mye mer enn de gjør i dag. Hvem tok seg av barna? Det var gjerne eldre søsken og besteforeldre i den grad de hadde mulighet, men barna ble også i stor grad overlatt til seg selv. Bondesamfunnet for 100 år siden er ikke noe jeg hadde ønsket for mine barn. Ikke i det hele tatt.
Farmor var flink til å fortelle og var ei klok dame. Hun hadde definitivt ikke en mamma som kunne kose hjemme med henne og bake muffinser. Der var det snakk om jobbing fra tidlig til sent og unger som måtte jobbe fra de var ganske små. For familier hvor kvinner jobbet i industrien var det ikke uvanlig at små barn også ble overlatt til seg selv i trange leiligheter i timesvis hver dag.

Muffinsideal er et overflodsfenomen. Det er forbeholdt de rike.

Jeg har sett hvordan kvinner sliter mange steder i verden. Ingen skal fortelle meg at barna som hang på ryggen til mamman sin på maisåkrene i El Salvador hadde det bedre der enn de ville hatt det i en god barnehage.

Knakende god innlegg, Fnatten. Og nøyaktig hva jeg ville frem til med mitt relativt retoriske spørsmål.
Jeg får litt mark av debatten som går nå, hvor man sier at tidlig barnehagestart er et gigantisk sosialt eksperiment og maler fanden på veggen i forold til hva dette vil kunne gjøre med barna. Poenget er jo at dette ikke er nytt, at det kun er de priviligerte som har og har hatt råd til bollebaking og kvalitetstid dagen lang. Da jeg vokse opp (jeg er født på 60-tallet) var det mange som hadde hjemmeværende mødre, selv om de fleste mødrene i hvertfall jobbet litt. Selv om mødrene var hjemme, var det ikke slik at de brukte tiden på såkalt kvalitetstid med barna Historisk er det slik Hattifnatten sier; barna var kanskje sammen med foreldrene, men foreldrene fokus var jo på arbeidet som skulle gjøres, ikke på kvalitetstid med barna. Jfr. eksemplet med barnet som henger på ryggen mens mor jobber i maisåkeren. Eller mor som jager barna ut for å leke slik at hun kan gjøre husarbeid.

Deta jeg vokste opp var det ganske uvanlig med foreldre som kjørte oss til og var tilskuere når vi drev med våre fritidsaktiviteter, enten det var idrett eller kulturaktiviteter, og mange var nøkkelbarn allerede fra første klasse.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Eller mor som jager barne ut for å leke slik at hun kan gjøre husarbeid.

Eller hva som helst annet. For hun ville jo ikke være husmor. Hun ville jobbe, være selvstendig og tjene egne penger, og hun ville ha en utdannelse. Som hun ikke fikk lov til å ta av faren sin.

Bortsett fra da jeg var helt liten, før søsteren min ble født. Da jobbet hun, og vi hadde hushjelp, en nabojente. Sannsynligvis en "skolelei tenåring", og hun var helt alene med meg, ingen til å veilede seg.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Eller hva som helst annet. For hun ville jo ikke være husmor. Hun ville jobbe, være selvstendig og tjene egne penger, og hun ville ha en utdannelse. Som hun ikke fikk lov til å ta av faren sin.

Jeg vet ikke om dette er en generell beskrivelse av kvinnens hverdag eller om det er henvist på en bestemt person. Jeg mener at vi uansett ikke må glemme at det sikkert var husmødre på 50- og 60-tallet som var fornøyd med livet sitt og den jobben de gjorde hjemme. Problemet var, slik jeg ser det, at mulighetene dine i stor grad var begrenset av kjønn og ikke hvem du var som person, interessene og ambisjonene dine.

Å finne en god avveining mellom å ta vare på barn og ha et eget liv med arbeid og personlige ambisjoner er et gammelt dilemma og jeg vil tro at heller ikke vår generasjon sitter med den ultimate løsningen. Det hadde vært interessant å se historiens dom over den måten de fleste av oss organiserer familielivet vårt på i dag. Av den grunn synes jeg skråsikkerhet den ene eller andre veien er lite heldig. Få argumentene fram, diskutér dem og la folk få gjøre sitt eget valg uten for mye innblanding fra andre.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

Jeg vet ikke om dette er en generell beskrivelse av kvinnens hverdag eller om det er henvist på en bestemt person.

Det var moren min. Jeg vet ikke hvordan mødrene til venninnene mine trivdes i rollen, men generelt var vi alle sammen ute og lekte hele dagen, i all slags vær, og uten noen voksne med oss. Den såkalte "oppfølgingen" er mye tettere i dag. Jeg ble ikke fulgt til fritidsaktiviteter, og jeg gjorde leksene mine alene.

[gajamor]

Bestemor mi begynte å jobbe som tjenestejnte da hun var 7 år. Det var ikke akkurat en tilværelse fylt av muffins og hæppiness.

[Adrienne]

Man skal ikke mange årene tilbake før man ser at hjemmehusmoren var noe helt annet enn det happimuffinbloggerene tror det var. Min mor er oppvokst på gård, og siden hun var eldst var det hun som fikk ansvaret, i en veldig ung alder, å ta vare på sine to mindre søsken, mens mormor jobbet på gården. I dag ville det vært utenkelig å overlate ansvaret for barnepass til en fire år gammel jente, men det er det som var realiteten på bygda på førti- og femtitallet. Familien hadde hjelp på gården, men den hjelpen var definitivt ikke øremerket til å passe ungene. Noen tiår senere, da jeg vokste opp, hadde vi hushjelp frem til jeg var fire. Det innebar å ha en ungdom til å ta vare på hus og unger mens min mor jobbet. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da mamma begynte å jobbe, men jeg var definitivt yngre enn det min jente var da hun begynte i barnehage da hun var 14 mnd. Hushjelpen hadde ansvar for alt i huset, ikke bare oss ungene, så vi gikk også rimelig mye på selvstyr, ble sendt ut for å leke uten voksentilsyn fra vi var ganske så små. Vi voksne nå har mye mer kontroll på ungene våre enn det våre foreldre hadde med oss, jeg synes jeg ser meg sende ut lillesøster for å leke alene som toåring.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Man skal ikke mange årene tilbake før man ser at hjemmehusmoren var noe helt annet enn det happimuffinbloggerene tror det var. Min mor er oppvokst på gård, og siden hun var eldst var det hun som fikk ansvaret, i en veldig ung alder, å ta vare på sine to mindre søsken, mens mormor jobbet på gården. I dag ville det vært utenkelig å overlate ansvaret for barnepass til en fire år gammel jente, men det er det som var realiteten på bygda på førti- og femtitallet. Familien hadde hjelp på gården, men den hjelpen var definitivt ikke øremerket til å passe ungene. Noen tiår senere, da jeg vokste opp, hadde vi hushjelp frem til jeg var fire. Det innebar å ha en ungdom til å ta vare på hus og unger mens min mor jobbet. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da mamma begynte å jobbe, men jeg var definitivt yngre enn det min jente var da hun begynte i barnehage da hun var 14 mnd. Hushjelpen hadde ansvar for alt i huset, ikke bare oss ungene, så vi gikk også rimelig mye på selvstyr, ble sendt ut for å leke uten voksentilsyn fra vi var ganske så små. Vi voksne nå har mye mer kontroll på ungene våre enn det våre foreldre hadde med oss, jeg synes jeg ser meg sende ut lillesøster for å leke alene som toåring.

Jeg synes jo egentlig det burde vært mer realfag i skolen, men det hadde nok ikke vært så dumt med mere historieundervisning også.

[Polyanna]

Vi kan sende moren til meg og Adrienne ut på foredragsturne i norske skoler.

[rine]

Jepp- hun kan gjerne få et par timer av meg. Så kan jeg dra hjem og vaske huset.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Man skal ikke mange årene tilbake før man ser at hjemmehusmoren var noe helt annet enn det happimuffinbloggerene tror det var.

Nå kom jeg på en tråd fra et annen forum hvor ei ønsket å være hjemmeværende og brukte Sagaen om Isfolket som referanse. (For de som ikke har lest serien så gjaldt dette de bøkene som omhandler mødre på gård, med flittige tjenestefolk så damene fikk tid til å pusle med barna og annet.)

[Lavender]

Jeg synes dette er nok et flaut utspill fra blond kjendis med inntekt, formue og tjenere hjemme. Litt Hollywood over det.

Tenker på Vår Staude som fikk første siden i Dagbladet fordi hun delte permisjonen med far fra 4. mnd. Men ikke et ord om at de søkte Au-Pair annen hver uke mens mor er på jobb. Definisjons sak så klart.

Vet ikke om Vendela Kirsbom prøvde å skryte på seg husarbeid og barnepass da hun uttalte til bladet Mamma, at de Filipinske Au-Pairene er så mye mer behagelige enn de Svenske. De dukker ikke opp på kjøkkenet i frokosten osv, kjenner sin plass.

[Polyanna]

Vår fikk da også mye pes for å ta med seg babyen på jobb fra ganske tidlig. Det er ikke lett å gjøre ting riktig...

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har vel også lest på forum om drømmer om 1800-talls romantikk basert på husmorpornofremstillinger.

Godt mulig det er samme forum.

[Pøblis]

Se hva jeg fant på nett, da:

Sitat:

Sjå også at dei fleste av disse likestillingsekstremistene har heller ikke fått utlevert noe "fotomodell" utseende

Er det ikke herlig at debatten etter Trude Dyrleges utspill holder så høyt nivå!

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Se hva jeg fant på nett, da:

Er det ikke herlig at debatten etter Trude Dyrleges utspill holder så høyt nivå!

Helt fantastisk! "Hmm, jeg har ikke noen argumenter å komme med, men jeg må jo kommentere på Dagbladet/VG/whatever... la meg se... Aha! De er STYGGE! HAH! Den satt, tenker jeg." I Caps Lock, helst. Vakkert, vakkert.

[Silje sol]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det var moren min. Jeg vet ikke hvordan mødrene til venninnene mine trivdes i rollen, men generelt var vi alle sammen ute og lekte hele dagen, i all slags vær, og uten noen voksne med oss. Den såkalte "oppfølgingen" er mye tettere i dag. Jeg ble ikke fulgt til fritidsaktiviteter, og jeg gjorde leksene mine alene.

Jeg vokste opp med hjemmeværende mamma (80-tallet), men vi var 6 søsken, og på den tiden var barnehage dyrt. Så vi fire eldste gikk 1 år i barnehagen hver, året før vi begynte på skole.
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, med at vi var ute hele dagen og lekte, men hjelp med leksene fikk jeg.

Å vokse opp med hjemmeværende mamma var for meg, helt fantastisk. Og lenge var det noe jeg ønsket for mine barn også, men tidene forandrer seg. Pappa var bonde og dermed mye hjemme men vi hadde dårlig råd.
Vi er avhengig av to inntekter, og det var herlig å begynne på jobb igjen etter endt permisjon! Det hadde jeg aldri trodd tidligere, hjemme-mamma til barnet var 3 år var det jeg hadde sett for meg.

Ang Mostuen, så er jeg enig med røkla.

[amylin]

Damned if you do and damned if you don't.

[amylin]

Uten at jeg har fulgt sånn ordentlig godt med i denne diskusjonen. Jeg synes friheten til å velge er viktig, hjemmeværende eller fulltidsjobb. Fordommer og andre folks meninger om hva man velger, møter man uansett.