Hva er en feminist?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Men burde vi ikke ta tilbake feminisme-begrepet? Si med stolthet at vi er feminister? Uten å bli beskyldt for mannshat og denslags. Ikke la kvinnehaterne feilaktig definere hva en feminist og feminisme er.

Det er nettopp derfor jeg poengterer overfor gutta på jobben at jeg er feminist. De tenker på Ottar når de hører ordet, men jeg forklarer hva jeg selv legger i begrepet og det jeg står for er de egentlig ganske enige i.

[ingling]

Jeg er også helt enig, og bevisst på å omtale meg som feminist i mange ulike sammenhenger. Jeg gjør som Tjorven, og opplever at det tar brodden av noen fordommer.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg mener det korstoget som pågår fra bla. Lysbakkenfløyen er biologifiendtlig og anti-natur. Jeg har tross alt noen år bak meg i politiske grupperinger som har vært premissleverandør for hans politikk, det jeg etterhvert ble stående temmelig alene. Jeg vet at biologi blant enkelte i hans nære politiske krets ses på som i beste fall et problem.

Dette synes jeg var mer spiselig og forståelig argumentasjon.

Jeg er litt ambivalent til feministbegrepet, selv om jeg alltid har definert meg som feminist, og har stor respekt for det feminister gjennom nitidig arbeid har oppnådd. Det tror jeg at det er mange unge kvinner i dag som ikke skjønner rekkevidden av. Og det er vel ganske normalt, jeg klarer nok ikke å ta innover meg hvordan det var under krigens dager heller.

Det jeg synes er utfordrende med ensidig å kalle meg feminist er at jeg i grunnen føler meg like engasjert på menns vegne. (Derav tittelen min.) Jeg tror at menn går glipp av mye ved å stilles på sidelinjen i forhold til eget hjem og i forhold til sine egne babyer og barn. Jeg får følelsen av at de fordelene kvinner får i arbeidslivet fordi far får mer permisjon er mer verdt enn den tilknytningen og verdien det kan ha for barn og far ved at de er mer sammen. Og derfor reagerer jeg også når det kommer kommentarer a la dette at kvinner skal frigjøre seg på bekostning av barna. Da setter man det samtidig som premiss at babyer og barn lider ved å være mer sammen med faren sin.

Jeg setter ikke som premiss at det er bedre for babyen å være sammen med meg. Jeg sier at det er mitt eget behov som dekkes ved å gå lenge hjemme. For meg virker det også som om babyen min er mest knyttet til meg enda, nå som han er te måneder. Far og brødre er mer og mer på banen og etterhvert vil jeg være sidestilt med dem for minsten, men det trenger å gå gradvis i den takten det går i naturlig for oss alle sammen.

Jeg mener at vi er i mål med en tredelt permisjon slik det er i dag. Og jeg mener at dersom det nå skal avsettes flere uker kun til far så bør disse komme som en utvidelse til permisjonen heretter.

For ordens skyld så er det ihvertfall for min del såpass vondt å gå fra babyen min tidlig at jeg ikke ville fått den siste dersom jeg måtte særlig tidligere ut i jobb igjen enn jeg må nå. Dermed er løsningen for vår familie at vi må ha lengerpermisjon. Jeg ser det nemlig som rimelig at faren får dekket sitt behov for tid med barnet som akkurat like viktig som mitt eget.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg omtaler meg ikke som en femininst, antagelig fordi jeg har en del negative assosiasjoner til ordet.

...

Dette kaller jeg likestilling. Jeg har samme verdi som en mann, min mening betyr like mye, og jeg har de samme muligheter som en mann.

Ja?
Å være for likestilling og å være en feminist er akkurat det samme i mine øyne.

Jeg synes det er synd at vi har latt menns (og tydeligvis mange kvinners) ekstremt stereotypiske syn på kvinner som har kjempet for kvinners rettigheter skremme oss bort fra begrepet feminist. Det er et viktig og meningsfullt ord.

Jeg er nesten på daglig basis uendelig, uendelig takknemlig for den jobben våre feministiske formødre gjorde og som vi nyter uendelig godt av hele tiden i livene våre. Jeg synes det nærmest er illojalt og skammelig utakknemlig å ta avstand fra begrepet feminist. Men det er muligens et for krasst syn på saken.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja?
Å være for likestilling og å være en feminist er akkurat det samme i mine øyne.

Jeg synes det er synd at vi har latt menns (og tydeligvis mange kvinners) ekstremt stereotypiske syn på kvinner som har kjempet for kvinners rettigheter skremme oss bort fra begrepet feminist. Det er et viktig og meningsfullt ord.

Jeg er nesten på daglig basis uendelig, uendelig takknemlig for den jobben våre feministiske formødre gjorde og som vi nyter uendelig godt av hele tiden i livene våre. Jeg synes det nærmest er illojalt og skammelig utakknemlig å ta avstand fra begrepet feminist. Men det er muligens et for krasst syn på saken.

Dette er knallbra sagt. Jeg er helt enig med Zoe. Noe av grunnen til at jeg postet denne tråden, er vel at jeg er lei meg for at feminist-begrepet er blitt så negativt ladet for mange, og at man nærmest blir avfeid som en skrulle i enkelte samfunnslag hvis man kaller seg feminist.
Er det ikke et paradoks da, at man må forte seg å si at man er kvinnelig og liker å pynte seg og være jålete selv om man er feminist, hvis man skal noe som helst håp om å bli tatt alvorlig? Er det ikke slik at man må oppfylle ganske strikte krav til hvordan en kvinne skal se ut, for å bli tatt alvorlig i samfunnet vårt? Kan man være kritisk til sjønnhetstyranniet hvis man ikke er pen? Blir man bare betegnet som misunnelig hvis man er kritisk det det tildels enorme kropss- og utseendefokuset som råder blant unge kvinner hvis man ikke selv oppfyller idealene?
Har virkelig likestillingen gått for langt når vi har moteeksperter som deler ut terningkast til kvinnelige politikere for antrekkene de velger under en slottsmiddag? Når Erna Solbergs mann blir fremstilt som en slags eksotisk og fremmed men akk så beundringdverdig fugl når han i årevis er den som har holdt fortet hjemme?

Jeg er enig i at det er skammelig og illojalt utakknemlig å ta avstand fra feminisme-begrepet. Det er derfor jeg blir så sinna når brødhuer av middelmådige fotballstjerner hevder at feminister vil være som menn, eller når blonde dyrleger som befinner seg på en av verdens aller grønneste grener hevder at likestillingen har gått for langt.

Og jeg synes det er utrolig trist at hvis man skal ha noe som helst håp om å bli tatt alvorlig selv om man er erklært feminist, så ma man i hvert fall være pen.

[-ea-]

Applaus til Zoe og Pøbelsara. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Applaus til Zoe og Pøbelsara. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Jepp. Enig.

[ingling]

Jeg klapper også entusiastisk!!!

[-ea-]

Jeg fant en antiblogg som tar dette på kornet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja?
Å være for likestilling og å være en feminist er akkurat det samme i mine øyne.

Jeg synes det er synd at vi har latt menns (og tydeligvis mange kvinners) ekstremt stereotypiske syn på kvinner som har kjempet for kvinners rettigheter skremme oss bort fra begrepet feminist. Det er et viktig og meningsfullt ord.

Jeg er nesten på daglig basis uendelig, uendelig takknemlig for den jobben våre feministiske formødre gjorde og som vi nyter uendelig godt av hele tiden i livene våre. Jeg synes det nærmest er illojalt og skammelig utakknemlig å ta avstand fra begrepet feminist. Men det er muligens et for krasst syn på saken.

Jeg synes vel kanskje likestilt er et bedre begrep, og ikke et så negativt ladet begrep. Men jeg er vel påvirket av media som mange andre. Men kanskje jeg er fenimist uten å vite det? Eller at et likestilt samfunn ikke trenger det begrepet i så stor grad som før. For de som vokser opp er likestilling så selvsagt, at det mer er behov for å definere de som evt. ikke deler dette synet.

En digresjon, som forsåvidt berører området, er den utviklingen man ser i forhold til hvem som bør/kan gjøre hva. I mange tråder her inne så berømmes ofte menn hvis de velger typisk kvinnelig, og motsatt.
Det dras fram som likestilling om mor er hjemme kort tid med baby, og far tar mesteparten av permisjonen. Motsatt er tradisjonelt og mor som overstyrer. Hvis far velger ulønnet persmisjon et år for å være hjemme: Hurra. Han prioriterer viktig tid med familien. Hvis mor gjør det så tenker hun ikke på framtida og pensjonen. Far gjør mesteparten av husarbeidet. Se der ja. En som vet å bidra. Mor gjør mesteparten av husarbeidet: Kuet kvinne som ikke vet å stille krav. Når det gjelder barn så berømmes spesielt jenter om de velger typiske "gutteting/-aktiviteter" et. c. Det fremmes dog ikke like mye om gutter jevnt over velger "jenteting/aktiviteter".
En jente som velger typiske jenteting må nesten bortforklares. Ei jente som har kort hår, spiller fotball og aldri pynter seg har guts ja. Forbilledlig.
Hva med verdien av det vi er og bidrar med uavhengig av kjønn? Totalen av det vi er som menneske. Diskusjoner er ofte så snevre. Folk lager seg sannheter basert på enkeltelementer.
Individet blir borte i denne "gruppen" man skal tilhøre. Jeg er ikke bare sånn eller bare sånn. Jeg er litt av hvert, og det antar jeg alle andre også er. (en digresjon ja, men handler dog om "kjønn" som jo er essensielt her)

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg fant en antiblogg som tar dette på kornet.

Fantastisk blogginnlegg. Men det er noen fæle innlegg fra noen misogyne slemme menn litt nede i kommentarfeltet; Stian og Daniel.
Ja, jeg vet at de er duster. Jeg vet at de ikke representerer et stort flertall. Men de er der, og de representerer noen. Jeg har møtt slikt kvinnehat på nært hold og det er virkelig helt jævlig skummelt. Og jeg klarer virkelig ikke å se hvorfor de føler seg så truet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Fantastisk blogginnlegg. Men det er noen fæle innlegg fra noen misogyne slemme menn litt nede i kommentarfeltet; Stian og Daniel.
Ja, jeg vet at de er duster. Jeg vet at de ikke representerer et stort flertall. Men de er der, og de representerer noen. Jeg har møtt slikt kvinnehat på nært hold og det er virkelig helt jævlig skummelt. Og jeg klarer virkelig ikke å se hvorfor de føler seg så truet.

Her er et utdrag fra kommentarfeltet i bloggen -ea- linket til. Når jeg leser slik, tenker jeg at det er lenge, lenge igjen til vi er der vi skal være - når vi bli bedømt som individer, ikke som kjønn. Og man kan gjerne si til man blir blå at dette bare gjelder noen få og at de fleste ikke har slike holdninger. Men noen har det. Og de gis hatefullt uttrykk for på nett og sikkert også i andre sammenhenger. Jeg synes det er skummelt, og kan ikke huske å noensinne ha sett tilsvarende hatutrykk fra kvinner. Og jeg tenker at når noen kan hate meg på en slik måte uten noengang å ha møtt meg, da har ikke likestillingen gått for langt på noe som helst vis. Jeg ønsker virkelig ikke at mine døtre skal måtte leve i en verden som synes det er greit at noen mener slike fæle ting om andre bare fordi de er kvinner.

Sitat:

Norske jenter vil ha barn på samme måte som normale kvinnfolk i andre land vil ha et husdyr.
Norske jenter får barn som de bruker for å få støtte fra staten og presse mannen for penger samt mer. Før de fikk barn, så brukte de jo taktikken med å anmelde en voldtekt som aldri fant sted. Nei, norske menn. Skal dere ha et ordentlig kvinnfolk, så er jeg redd Norge er feil sted å sjekke. De kan jo faen meg ikke lage mat engang eller vaske huset.
Norske menn ligger i verdenstoppen når det gjelder likestilling, men er det nok for norske jenter? Tro meg, det vil aldri bli nok for dem, og respekterer dem menn? Selvsagt ikke.
Sjekk skilsmissestatistikken. Ca 60% for de som gifter seg det første året, og grunnen til at prosen er så “lav” er at flere norske jenter velger “samboerskap”. Det gir dem mer handlerom og frihet og for feminismens skyld, så kommer det ikke under statiskken til SSB, så de tar seg bedre ut, selv om de knuller rundt som horer og får bastards av noen barn.
Det er kanskje verdt å nevne at norske kvinner føder ikke nok barn, og de de føder setter de bort så de får tid til styremøtet som de ble kvotert inn på. Det er korrekt. Nordmenn dør ut. Norske kvinner føder i snitt 1,8 barn. Det holder ikke! Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødene i Oslo er 30år. Da kan dere tenke dere hvor mye knulling uten resultat av et barn, det foregår i horenes by.
Norske kvinner råtner også på rot. De vil ha eldre menn, når de er unge, og forventer yngre menn når de blir eldre.
Hvorfor skal en norsk snill mann på 30 år som aldri har fått lov til å smake norsk fitte, velge en utpult og råtent tryne av en norsk hore som er 30+?
Poenger er at norske jenter må slutte å knulle rundt som horer i ung alder og prøve å finne en mann som de kan få barn med og som ikke stikker av (de velger jo bare bad-boys og kriminelle).
Våkn opp kjerringer, det finnes bedre vare av deres kjønn i utlandet som setter pris på menn.
Jævla horer

[Nera]

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg leser slike utsagn som du siterer der, Pøbelsara.

[-ea-]

Ja, jeg holder på å lese kommentarfeltet nå, og jeg er dessverre ikke rystet. Det er det samme hatet man kan finne mot samer, innvandrere, you name it.

Og det er menn som framfører det.

[ingling]

Fy faen. Jeg vet at sånt avskum er der ute, men jeg blir like lei meg hver gang jeg leser sånt. Dessverre tror jeg en del av holdningene er mer utbredt enn vi tør å tro en gang.

[Katta]

Det var blogginnlegget sitt det. Det er i grunnen skremmende hvor mye rare tanker som kommer til overflaten på nettet som folk klokelig (?) holder kjeft om til vanlig.

Jeg har møtt sånne menn. I en situasjon der de kunne leve ut følelsene sine i en maktposisjon i forhold til meg. Det var ikke noe særlig gøy.

[Nera]

Impulsen når jeg leser sånne innlegg, er å lukke vinduet og forsøke å ikke tenke på det. Men problemet med ekstremt bitre menn som gir kvinner skylden for alt som muligens kan være feil i samfunnet, forsvinner ikke av seg selv, og jeg synes stadig vekk vi ser mer og mer av det reflektert i sosiale medier. Det er nesten skumlere dersom slike meninger forblir i det skjulte, men samtidig er det bortimot umulig å argumentere fornuft inn i denslags fundamentalister, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre for å få bukt med problemet.

Generelt bør man vel forsøke å få alle trollene ut i sola, så de sprekker, men jeg vet sannelig ikke. Ytringsfriheten finnes, og meningene forsvinner ikke selv om de mest ekstreme ytringene fjernes, og det er kanskje enda skumlere dersom de får forbli i det skjulte?

Er det noen som har noen tanker omkring hva man kan gjøre for å få bukt med problemet?