En enslig mor som sliter med økonomien

[kie]

Det er neimenn ikke rart fattigdom er et såpass skjult problem i mange tilfeller. Denne damen er visst frekk nok til å våge å være synlig og å gi sin situasjon en stemme og se hvordan hun blir revet i filler for det. Jeg får helt vondt i magen av all den forakten og kulden hun møtes med. Og det bringer tankene nok en gang til et sitat som jeg synes sier mye:

"Of all the preposterous assumptions of humanity, nothing exceeds the criticisms made of the habits of the poor by the well-housed, well-warmed, and well-fed." - Herman Melville.

Og ja. Jeg så programmet. Jeg hørte at hun jobbet i kommunen, så at hun prøvde å skjule de manglende tennene og opplevde henne som en stolt, hjertevarm og tøff kvinne som gjør det hun må for å skape en bedre situasjon for sine barn. Frivillig arbeid hos frelsesarmeen synes jeg det er stygt å kritisere henne for. Mitt inntrykk var at dette også var en god sosial arena der hun kunne bidra, være en del av et ikke-fordømmende fellesskap og attpåtil noen ganger få med gratis mat hjem fra. Fattigdom og isolasjon, fattigdom og avmakt, fattigdom og en følelse av verdiløshet... Disse tingene går ofte som regel hånd i hånd. Frivillig arbeid (og likemannsarbeid?) på frelsesarmeen ser jeg på som et flott motgrep sånn sett. I tillegg til at hun hjelper andre. Hadde jeg vært fattig tror jeg at jeg ville ha likt å møte en som henne der. Jeg ville kanskje også ha sett meg mer sett og forstått av en som henne enn en eller annen sosietetsfrue. At hun stiller opp og bidrar der viser i mine øyne at hun har en moral som sier at alle skal bidra med det de kan i et samfunn. Ikke bare "de rike" eller "staten". Hun har kanskje ikke penger å sende til Røde Kors eller Leger uten grenser, så hun hjelper til på denne måten. Og det må da for pokker være greit!