"Cubus-barn"

[Fintdethei!]

Uten å ha lest tråden, vil jeg bare si at min 15 åring digger cubus...

[vestlandsfanden]

noen kloke ord fra barneombudet;
http://www.barneombudet.no/temasider...mm/kjopepress/

Fersk og relevant artikkel:
http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2...r-barnehagene/


Skal legge ut artikkelen fra VG når den kommer på nett.

[Lavender]

Jeg bor i et av post nr med de høyeste inntektene, har ikke hørt om slike utsagn, har heller ikke barn i Cubus klær. Tror folk generelt har godt med penger og vet å fortelle barna sine det på ymse måter. Det er viktig for oss å ikke kritisere andres valg. Eller jeg og mannen sier litt av hvert, men det er etter at barna har lagt seg.

[Niobe]

For å snu litt på det: Vi bor i et område der veldig mange har veldig god råd. Vi vil aldri befinne oss i samme liga, fordi vi aldri vil ha noe særlig mer enn én, ganske normal, inntekt. Det vil alltid være mange rundt oss som har råd til mye mer. Hytter, ferier, biler, klær og utstyr, osv.

Vi kan ikke gjøre noe med andres forbruk, og selvsagt skal folk få bruke pengene sine slik de vil. Er det ikke like mye vårt ansvar å lære barna våre om forskjeller? Å ikke alltid ønske seg det de ikke kan få, ikke misunne andre, men unne dem det de har, og være glade for det vi har?

Jeg tror ikke man bidrar konstruktivt med det fokuset vestlandsfanden har. Selvsagt er motepress noe vi foreldre skal være bevisste på å motarbeide, men ikke bare fra den ene siden. Det handler like mye om nordmenn generelt er dårlige på å godta forskjeller, og en tanke om at alle skal ha det samme. Uansett utdanning, stilling, osv.

[vestlandsfanden]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi kan ikke gjøre noe med andres forbruk, og selvsagt skal folk få bruke pengene sine slik de vil. Er det ikke like mye vårt ansvar å lære barna våre om forskjeller? Å ikke alltid ønske seg det de ikke kan få, ikke misunne andre, men unne dem det de har, og være glade for det vi har?

Jeg tror ikke man bidrar konstruktivt med det fokuset vestlandsfanden har. Selvsagt er motepress noe vi foreldre skal være bevisste på å motarbeide, men ikke bare fra den ene siden. Det handler like mye om nordmenn generelt er dårlige på å godta forskjeller, og en tanke om at alle skal ha det samme. Uansett utdanning, stilling, osv.

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

Selvsagt skal vi jobbe mot mobbing. Men jeg synes ikke veien å gå er å gjøre alle like. Det blir som å farge blonde og brunhårede barn rødhårede, for å unngå at rødhårede mobbes. Det mobbes i land der man bruker skoleuniform, også. Å jobbe for aksept for forskjeller handler ikke bare om aksept for at noen har mindre, men også aksept for at noen har mer. Vi snakker tross alt ikke om sultende barn/vs barn med mat i overflod her. Det finnes forskjeller vi ikke skal godta, men også noen som er en del av livet.

Jeg synes det sparkes like mye oppover, som det sparkes nedover, som i mange av disse diskusjonene. Jeg kan ikke forstå at det ene skal være så mye bedre enn det andre.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt skal vi jobbe mot mobbing. Men jeg synes ikke veien å gå er å gjøre alle like. Det blir som å farge blonde og brunhårede barn rødhårede, for å unngå at rødhårede mobbes. Det mobbes i land der man bruker skoleuniform, også. Å jobbe for aksept for forskjeller handler ikke bare om aksept for at noen har mindre, men også aksept for at noen har mer. Vi snakker tross alt ikke om sultende barn/vs barn med mat i overflod her. Det finnes forskjeller vi ikke skal godta, men også noen som er en del av livet.

Jeg synes det sparkes like mye oppover, som det sparkes nedover, som i mange av disse diskusjonene. Jeg kan ikke forstå at det ene skal være så mye bedre enn det andre.

Hvor i alle dager tar du fra at man mener alle skal bli like? Man sier at unger som er opptatt av foreldrenes lønn, riktige merker på sko og klær, hvilke fine ferier man er på og bruker det bevisst mot andre som ikke få dette er foreldrenes ansvar og at gjerne holdninger og uttrykk som kommer ut kommer fra et sted...Mener du at de som mobbes, fryses ut eller latterliggjøres (og JA, det skjer selv om noen her ALDRI har opplevd det i sitt nabolag) egentlig er misunnelige og må godta at andre har mer/prioriteres annerledes? Er det virkelig det som er poenget her?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

Det var da ikke det hun skrev. Hun skrev at vi må lære barna våre å godta at andre har noe de selv ikke har. Hva annet skal vi gjøre da? Vi kan ikke nekte andre å bruke penger fordi vi ikke har penger selv?

Foreldre generelt har ansvar for å lære sine barn å være greie med andre og ikke mobbe og fryse ut mennesker fordi de ikke har de rette klærne eller duppedignsene. Ingen er vel uenig i det?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Foreldre generelt har ansvar for å lære sine barn å være greie med andre og ikke mobbe og fryse ut mennesker fordi de ikke har de rette klærne eller duppedignsene. Ingen er vel uenig i det?

Ja? Og hva annet prøver dere å si? At de som ikke kan kjøpe dyre merker egentlig er misunnelige og ikke klarer å godta at andre har mer, og at man derfor prater om mobbing/utfrysing enkelte steder for å latterliggjøre de som har kjempegod råd? At det egentlig er de ungene som blir latterliggjort som har et problem med å godta at forskjeller? Jeg skjønner virkelig ikke viktigheten av å dra fram sånt i dette temaet. Jeg tror faktisk ikke det største problemet er at noen unger blir mobbet for å ha jakker til 3000 kr.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja? Og hva annet prøver dere å si? At de som ikke kan kjøpe dyre merker egentlig er misunnelige og ikke klarer å godta at andre har mer, og at man derfor prater om mobbing/utfrysing enkelte steder for å latterliggjøre de som har kjempegod råd? At det egentlig er de ungene som blir latterliggjort som har et problem med å godta at forskjeller? Jeg skjønner virkelig ikke viktigheten av å dra fram sånt i dette temaet. Jeg tror faktisk ikke det største problemet er at noen unger blir mobbet for å ha jakker til 3000 kr.

Ingen unger skal oppleve å bli latterliggjort! Det jeg sier er at når det skjer så dreier det seg om andre mekanismer enn økonomi. Jeg snakker ikke om de fattige barna vs de rike. Jeg snakker om at alle barn må få internalisert gode holdninger og verdier og dermed kunne være raus med menneskene rundt seg. Det er da ikke bare de ungene som ikke har foreldre med god økonomi som opplever å ikke få alt de vil ha. De aller fleste har begrensninger og det må ungene også lære seg å tåle.

Hva mener egentlig du at er løsningen da? At de som har god økonomi slutter å kjøpe ting til ungene sine?

[Stellebord]

Jeg har en fjerdeklassing og har til gode å oppleve utstrakt kjøpepress. Det jo klesplagg og annet som blir en "greie", men jeg har ikke opplevd dette knyttet mot merker (ennå).

Når onepiece-bølgen red klassen var, så vidt jeg har fått med meg, alle typer helt ok. Ei stund ønsket mange seg Uggs-aktige sko, men alle typer var like populært. Også de fra Hennes & Mauritz.

Når jeg skal være ærlig er det nok jeg som står for merkepresset her i huset. Jeg liker kvalitet, og liker både å kjøpe brukt og å selge det videre igjen etterpå. Men jeg fokuserer ikke på merker i det hele tatt overfor ungene.

[rine]

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

Jeg legger aldri merke til hvilke merker andre går i, verken barn eller voksne. Bortsett fra IJ-støvler, for jeg er visst den eneste i omgangskretsen som ikke har minst fire par i forskjellige farger.

[oslo78]

Jeg hadde ALDRI klart å se at noe er sparkjøp-klær. Jeg ser kun ting hvor merkenavnet synes tydelig, f.eks. Ilse Jacobsen.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Årsaken til at jeg kastet meg på sparkediskusjonen var en rekke påstander om at det er allmennt akseptert å sparke oppover og utsagn om at en løsning på mobbing kan være å bare drite i hva andre mener.

Man skal ha ganske solid selvtillit og ryggrad til å bare drite i hva andre mener og da særlig om det man ønsker for seg selv ligger der hvor meningene dannes.

Tenkte du på deg jeg skrev om å blåse av kommentarer? Man kan jo jobbe med de som står en nærmest, men samtidig er det jo en virkelig verden der ute. Den forsøker jeg faktisk å stålsette barna for å takle. Man ønsker en annen virkelighet, men den finnes ikke 100 % der ute enda.

Det betyr ikke at jeg sier de skal akseptere alt, eller ikke forsøke å endre holdninger eller være gode mennesker. Men det er engang slik at mobbere gjerne plukker ut et offer, og da er det gjerne et som ser ut til å respondere på det som blir sagt, opp eller ned i systemet. Med egne erfaringer i bakhodet så forsøker jeg å snakke litt åpent om slike ting her hjemme, og ha åpen dør på at vi heller kan snakke om det hjemme og ikke ta alt der og da når det skjer.

Noe som faktisk gjorde at andreklassingen min svarte en femteklassing som sa hun så rar ut med: "Whatever". Som igjen førte til at venninnene til femteklassingen knakk sammen og lo av sin egen venninne. Og så var det over. Men vi hadde en fin samtale om det hjemme etterpå, at hun ikke ser rar ut, og hvordan noen forsøker å såre andre for å se sterke ut selv. "Whatever" i denne sammenheng er vel det eneste positive vi har fått ut av Disneychannel så langt.

[Polyanna]

Jobbe mot mobbing, utestengelse og generell atal oppførsel: absolutt.

Å la være å kjøpe Burberry til barnet sitt, selv om man synes det er kjempefint, for å ikke bidra til kjøpepress? Absolutt ikke.

Men man har et ansvar for å lære ungene gode holdninger likevel, og det handler kanskje litt om å snakke litt overtydelig om temaet. Jeg snakket i dag med eldsten om det med å snakke om penger, hvor mye man tjener, hvem som har finest hus osv., det er rett og slett uhøflig, skrytete og noe folk ikke liker så godt å høre. Unger er jo veldig konkurranseorientert, og om de ikke blir forklart veldig spesifikt at det ikke er greit, så tror jeg faktisk ikke det kommer av seg selv. (diskusjonen kom opp fordi han har en kompis som akkurat er i ferd med å oppdage økonomiske forskjeller og hva det betyr, og at han kommer fra en familie med veldig, veldig mye mer penger enn de andre, og som syns dette er veldig fascinerende og spennende. Og siden han kommer fra en dannet familie som garantert ikke snakker om penger ved middagsbordet, så maser han om det uopphørlig blant andre. Og det gir seg noen odde utslag som vi snakket litt om.)

[Lorien]

Mine unger har både Sparkjøp-klær, ReimaTec, Cubus, H&M, Katvig og hva det nå er det heter. Noe er nytt og noe er brukt/arva. Selv handler jeg stort sett på Cubus/Ellos/La Redoute og andre billigkjeder, og trives med det sånn til hverdags. Er det spesielle plagg jeg virkelig ønsker meg til pent, kan jeg unne meg det innimellom. De siste fire årene har familiens samlede klesbudsjett i året vært kr 5 000, og vi er fem stykker, så vi bruker ikke mye penger på klær. Vinterskoene mine har jeg på femte året, de er like gode ennå.

[oslo78]

Holdninger er poenget. Holdninger smitter fra foreldre til barn.

Jeg er enig i at klærne ikke er årsak til mobbing. De som mobber, finner alltids en årsak til å mobbe.

Det jeg observerer, er derimot at klærne gir opphav til klikker. De kule og de ikke-kule. De ikke-kule ønsker nesten alltid å komme over i gruppen til de kule, og dermed har du merkepress, mas hjemme, osv som resultat.

Jeg tror mye av problemet med mennesker som ender i Luksusfellen starter her. I jaget etter å ha det samme som de andre har, nesten koste hva det koste vil.

Folk må selvsagt få bruke penger på hva de vil. Men man kan jo likevel ønske seg voksne som ved å være bevisst sine egne holdninger kanskje kan klare å oppdra ungdom som er litt mindre overflatiske enn 80-tallets "må ha Levis 501"-ungdom. Om man starter tidlig og jobber systematisk for å fremme tankegang om at det er mennesket som er viktig og ikke klærne/bilen/feriereisen/huset, så tror jeg man kan komme langt.

[Lykken]

Problemet er vel at man finner ganske mange mennesker som synes sosial status i form av dyre materielle goder er viktig å vise fram og det gjenspeiler seg i ungene. Jeg er enig i at det ligger i gode holdninger fra tidlig alder og det som er viktig er å få med flest mulig på det, man vil alltid ha de foreldrene og de miljøene der "flashing" av dyre merkeklær, sportsutstyr og ferier er noe ungene får inn fra barnsbein av og det viser seg tydelig blant ungene på skolen. Man må kanskje godta at sånn er det enkelte steder, men jeg liker det uansett ikke. Vi har god økonomi selv og kan sikkert følge med til et visst punkt, men jeg synes det er solidaritet i å være med å et visst måtehold og ikke legge opp til at andre unger MÅ ha det samme. Man kan ikke styre alt ungene sier og gjør på skolen og et visst press på diverse vil det alltid være. Men man må ikke følge det fullstendig opp. Jeg vil sannsynligvis i framtiden gi ungene noe de ønsker seg som sikkert er et ønske skapt blant ungene på skolen, men man kan ihvertfall være med på at det ikke tar helt av.
Jeg husker jo hvem som lagde motepresset fra 4 klasse på min skole. Det var hun som hadde skilsmissepappaen med ekstremt dårlig samvittighet som ga henne alt hun ønsket seg og foreldrene til en av mine beste venninner som alltid kjøpte det kuleste og dyreste til ungene som igjen formidlet det videre at alle andre måtte få det også. De kunne vært med på å sagt nei til noe av dette, så hadde det kanskje roet seg litt blant jentene.