Om å ha barn med mange forskjellige

[Sitron]

Når vi først snakker om å bli dømt, så har vel de verste vært trygdekontoret. Jeg har aldri møtt så mye åpenlys motstand av noe offentlig kontor i hele mitt liv som jeg har via dem. Mapper som forsvinner, penger som ikke blir utbetalt, nye saksbehandlere som aldri engang har hørt om meg. Jeg var til og med på møte med en når jeg ventet Iben og hun gadd ikke engang legge papirene mine i mappen. Så den som måtte styre med alt dobbelt, det var meg. For ikke å snakke om barnetrygden, det var jo et kapittel for seg selv. Gamlenaboen min, som jeg leide av, ble til slutt helt enig med meg i at jeg hadde all rett til å føle meg forfulgt av de folka.

[carolin]

Jeg kom på en kommentar jeg fikk fra jordmor etter at lillesøster ble født.

Vi har to barn og det er 8 år mellom dem. Dagen etter at lillesøster ble født så hadde jeg en samtale med jordmor, og hun spurte om det var samme far på begge barna. Jeg svarte ja, og fikk tilbake noe sånt som " Det er jo helt fantastisk! ikke ofte vi opplever slikt lenger". Jeg så vel litt sånn ut

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Jeg har truffet på ei som hadde 5 barn med 5 forskjellige menn! Jeg må si at jeg hadde virkelig store problemer med holde øyene mine på plass. Var redd dem skulle rett og slett sprette ut!

[Skremmern]

Jeg legger meg ikke opp i hvor mange fedre barna har, det kunne ikke falle meg inn. Livet gir deg kanskje andre spillekort enn det du hadde sett for deg i starten.

Eg har 2 barn med 2 ulike fedre. Eg anbefaler det ikkje og skulle gjerne hatt begge mine to med mannen eg er gift med i dag(som er pappaen til minsten). eg tenker at å ha alle med 1 mann må vere fantastisk fint,skulle ønskt av heile mitt hjerte at det var tillfellet her. Men,men sånn er det ikkje, og eg elsker mine 2 skjønne over alt på jord,like mykje,uansett far.

Då eg møtte første mann må eg berre ta på meg diagnosen "utruleg dårlig dømmekraft". Det er eg den første til å innrømme, og har sidan den gang forbant meg på at eg aldri skulle få den diagnosen i igjen. Sidan eg sjølv har hatt dignosen dårlig dømmekraft er det nok lett at eg tenker at fleire har/lider av sykja...(Skulle kanskje tru det motsatte?).Men men eg er den første til å innrømme at eg var totalt blåst då eg la meg ned med mann nr 1...

Så eg anbafaler en og samme pappa, ihvertfall for ungane sin del. Det er ikkje noko moro når den eine reiser bort og den andre er igjen helg etter helg,ferie etter ferie. Dei ville nok gjerne vore ilag heile tida.

Og no meiner eg ikkje at ALLE so ikkje har samme far lider og har det vondt. For det er ikkje tilfelle.

og forresten mannen er har no er fantastisk, men skulle det mot alle odds gå dunken her så blir det ingen fleire barn nei. Seier som en før her, håper eg er i overgangsalderen om så skulle skje..hehe

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det helt ideelle må etter mitt syn være å få alle barna sine med samme mann. Absolutt mest praktisk for de involverte syns jeg.

Men nå er det ikke så lett å leve livet etter idealer, så da mener jeg at det ikke finnes noe bestemt antall menn det er OK å ha barn med. Livet blir til mens man lever det for alle sammen, og personlige valg som antall barn og antall menn får være opp til hver enkelt.

Veien blir til mens man går ...
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være upraktisk og utfordrende å ha flere fedre å forholde seg til, men sånn utover det blir det opp til hver enkelt.

Vi var forresten på venners-venner-fest for en tid tilbake, og da var det en som lurte på om vi virkelig hadde tre FELLES barn. Da følte vi oss håpløst gammeldagse.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av tiril, her.

Eg har 2 barn med 2 ulike fedre. Eg anbefaler det ikkje og skulle gjerne hatt begge mine to med mannen eg er gift med i dag(som er pappaen til minsten). eg tenker at å ha alle med 1 mann må vere fantastisk fint,skulle ønskt av heile mitt hjerte at det var tillfellet her. Men,men sånn er det ikkje, og eg elsker mine 2 skjønne over alt på jord,like mykje,uansett far.

Så eg anbafaler en og samme pappa, ihvertfall for ungane sin del. Det er ikkje noko moro når den eine reiser bort og den andre er igjen helg etter helg,ferie etter ferie. Dei ville nok gjerne vore ilag heile tida.

Stusser litt over at du deler ut anbefalinger. Det er vel virkelig ikke sånn at man legger opp til dette løpet. Jo fler fedre jo bedre liksom

Jeg må innrømme at jeg ENDA tar meg i å tenke mye på om det kanskje kunne vært en bitteliten sjangse for at jeg kunne vært sammen med faren til poden igjen. Rett og slett fordi det er praktisk mer enkelt. Tror de fleste har det sånn og de færreste som tar lett på dette.

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Stusser litt over at du deler ut anbefalinger. Det er vel virkelig ikke sånn at man legger opp til dette løpet. Jo fler fedre jo bedre liksom

Jeg må innrømme at jeg ENDA tar meg i å tenke mye på om det kanskje kunne vært en bitteliten sjangse for at jeg kunne vært sammen med faren til poden igjen. Rett og slett fordi det er praktisk mer enkelt. Tror de fleste har det sånn og de færreste som tar lett på dette.

ikkje berre anbefale eg, men eg faktisk anbAfaler(en liten skriveleif,hehe).

Neida litt dårlig formulert kanskje, er ikkje sånn at eg pikke folk på skuldra med en gang dei møter en ny mann med setningen" Hey, eg anbefaler deg ikkje å få endå fleire barn med endå en ny mann".
Meiner vel berre at personlig synes eg det hadde vore veldig greit å hatt alle med samme mann

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det helt ideelle må etter mitt syn være å få alle barna sine med samme mann. Absolutt mest praktisk for de involverte syns jeg.

Men nå er det ikke så lett å leve livet etter idealer, så da mener jeg at det ikke finnes noe bestemt antall menn det er OK å ha barn med. Livet blir til mens man lever det for alle sammen, og personlige valg som antall barn og antall menn får være opp til hver enkelt.

Signerer!

[SpetakkelRandi]

Her kommer jo horestemplingskjerringa!!! neida..
Helt ærlig? Det kommer jo litt ann på da. Går jo ikke ann å sette noe tall på hva som er ok og ikke ok.
Det kommer jo også ann på hvor gammel man er.
Jeg kommer jo mest sannsynlig til å ha barn med minst to forskjellige. Jeg er jo singel nå og vil fryktelig gjerne ha flere barn. helst med EN fyr da..
Jeg syns liksom at er man 40 år og har 5 barn med f.eks 4 forskjellige fedre, så tyder dette på at barna kanskje kommer litt for fort?
Jeg har liksom lært litt fra mitt første forhold og neste gang vil jeg prøve å vente så mye som mulig med evt flere barn hvis jeg snart kommer i et lengre forhold. Vil kjenne mannen mest mulig før vi tenker på å bli foreldre eller gifte oss osv.
Man kan gjøre en feil EN gang. kanskje to, men skjer det 4-5 ganger så begynner jo folk å lure litt..

Ikke at jeg ser på snuppa som en feil altså, eller barn i det hele tatt, men det er jo i noen tilfeller det egentlig ville vært best å ikke fått barn. Jeg vet om endel tilfeller fra bekjente ja.

[SpetakkelRandi]

Signerer bare Kate her. Kjenner meg godt igjen.

[Polyanna]

Det første jeg tenker er "upraktisk"!.

Ellers har jeg vel aldri møtt noen med mer enn to fedre til sine barn, så det blir temmelig hypotetisk. Kanskje jeg ville gjort meg noen tanker (inni meg) rundt noe som virker som et "ustrukturert liv". Og kanskje dårlig dømmekraft angående menn? Eller kanskje bare "uflaks". Jeg vet ikke. Det kommer nok an på personen. Livet er sjelden 100% etter "boka" for noen av oss. Noen ganger får feilskjærene mer varige konsekvenser enn andre.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av carolin, her.

Jeg kom på en kommentar jeg fikk fra jordmor etter at lillesøster ble født.

Vi har to barn og det er 8 år mellom dem. Dagen etter at lillesøster ble født så hadde jeg en samtale med jordmor, og hun spurte om det var samme far på begge barna. Jeg svarte ja, og fikk tilbake noe sånt som " Det er jo helt fantastisk! ikke ofte vi opplever slikt lenger". Jeg så vel litt sånn ut

Noe så tøysete! over 80% av norske barn under 16 år bor sammen med begge sine biologiske foreldre, så SÅ sjeldne er ikke vi A4-erne, akkurat...

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Jeg, som mor til nettopp fem barn, får ofte spørsmålet om hvorvidt mine unger har samme far. Hva i alle dager vedrører det andre egentlig? Mine barn har samme far ja, men skal jeg gå med plakat på ryggen med denne opplysningen når jeg ferdes ute med dem alene alle sammen?
.

Selv jeg med "kun" to barn og med hele 10 års mellomrom får av og til det spm om barna har samme far. Og om de er prøverør.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det helt ideelle må etter mitt syn være å få alle barna sine med samme mann. Absolutt mest praktisk for de involverte syns jeg.

Men nå er det ikke så lett å leve livet etter idealer, så da mener jeg at det ikke finnes noe bestemt antall menn det er OK å ha barn med. Livet blir til mens man lever det for alle sammen, og personlige valg som antall barn og antall menn får være opp til hver enkelt.

Det var veldig fint sagt Kasia.

[lil'c]

Jeg heter lil'c og har to barn med to fedre.
Grunnen til at jeg ikke blir så veldig dømt for det, er at eldstejenta mi døde så altfor tidlig, nesten 6 uker gammel.
Derav ser ikke folk at jeg har to, de ser at jeg har et barn alene, og er ung, og det holder, det blir jeg derimot dømt for.
Jeg skulle gjerne hatt faren til førstemann som far til andremann, han er fantastisk og vi er fortsatt beste venner, men vi gled fra hverandre og hadde ikke de rette følelsene for hverandre lenger, så det ble slutt et halvårs tid etter at jenta vår døde. Hun var ikke helt planlagt, jeg var veldig ung.

Andremann var planlagt hun, og vi hadde det forsåvidt bra sammen, men så viste det seg, når hun var født, at faren hennes sletts ikke var snill.
Så vi dro, jentungen og jeg. Det var vi helt nødt til for å overleve.
Og vi har det veldig bra, hun og jeg, enn om det er bare oss to. (og jeg gjerne skulle hatt henne helt frisk)

Jeg er enda ung, og jeg vet ikke hva livet bringer videre.
Hvis jeg noen gang skulle tørre å få barn igjen er det godt mulig det blir kunstig inseminasjon. Men, jeg skal aldri si aldri, det kan jo hende jeg møter en snill og god mann også, og da blir det evnt. et tredje barn med en tredje far.

Hva andre tenker om det prøver jeg å ikke bry meg stort om.
De fleste vil tro jeg kunn har to barn med to forskjellige.
Og uansett, får jeg barn ved hjelp av kunstig inseminasjon, vil jeg nok bli grundig dømt for det og.
Så sånn er det.
Man må nok være ganske A4 her i verden for ikke å bli dømt.

[Line*]

Vel, jeg dømmer ingen. Hverken de som har tatt flere aborter eller som får flere barn med flere menn. Dog har jeg tatt mine egne valg utfra hva jeg synes har har vært greit for meg.

Jeg har to barn med samme drittsekk. Som resultat av at jeg fant ut av det, steriliserte jeg meg som 25 åring. Nettopp for å unngå at jeg skulle havne i en situasjon der jeg fikk flere barn med flere menn. JEG ville ikke det.

Jeg har ikke angret, men dette var MITT valg. Hva andre gjør, legger jeg meg ikke opp i.

[him]

Jeg tenker selvfølgelig "mitt" når jeg får opplysninger om folk. Om opplysningene er at de har ett barn med hver far, at de tjener 800.000,- i året, at de er dypt religiøse eller at de ble mobbet på skolen. Alt dette er ting som gjør at jeg danner meg et bilde av personen. I denne tråden feks så forsterker Sitron bildet jeg har dannet meg av henne som abortmotstander. Så jeg tenker mitt om barn om det å ha barn med mange forskjellige, men ikke nødvendigvis negative ting eller de samme tingene.

[Gaia]

Hm. Nå ser jeg at denne er flyttet, så da er kanskje ikke fllåsingen min like på sin plass lenger... Jaja. Personlig så ser jeg ingen grunn til å dømme noen som har flere fedre (eller mødre) til barna sine. De fleste har sannsynligvis sine grunner til å ha valgt som de har gjort. Men jeg innbiller meg at det kan være ganske slitsomt å ha mange ekser å forholde seg til. Og at det i en del tilfeller medfører mye savn.

Jeg håper at jeg får de barna jeg vil ha med samme mann og at vi klarer å holde sammen og ikke minst fortsetter å ha det bra sammen. For oss har det å få barn fungert som (ekstra) lim i forholdet. Men slik er det dessverre ikke for alle. Og det har jeg full respekt for.

At hormonell prevensjon ikke fungerer for alle, og at kondom ikke er sikkert, er noe flere jeg kjenner har opplevd. Og hvis man da er mot abort (og for ung til å sterilisere seg), så blir det nødvendigvis barn av det. Hvis man så ikke klarer å holde sammen med barnefaren eller -moren, så skal jo ikke det være til hinder for at man får barn med en senere partner.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Noe så tøysete! over 80% av norske barn under 16 år bor sammen med begge sine biologiske foreldre, så SÅ sjeldne er ikke vi A4-erne, akkurat...

Jeg tror hun mente at det var uvanlig med samme far om det er 8 år mellom barna.