Cupcakes, feminismens død?

[Nooria]

Artikkelen er veldig interessant og jeg synes at dette er en viktig diskusjon.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dette er et resultat av den sinnsyke overfloden vi opplever i Norge nå. Å rope "stopp verden, jeg vil av!", å dedikere mye av sin tid til fasadepynting, dekorering og glasur og å synes det er naturlig og riktig at livet skal bestå hovedsaklig av "kos", det kan man kun drive med når man ikke lenger har behov for å jobbe for å forsørge seg, ikke behov for å drive matauk, omfattende og arbeidskrevende husarbeid eller heltids barnepass (de fleste hæppimøffinene har jo barn i skole og i barnehage). Det er den skandinaviske versjonen av rikdommen i Dubai og andre oljeland. Der bruker de pengene på endeløse rekker med fine biler. Her bruker vi dem på dagdriveri.

Og det er jo i og for seg greit nok, om de ikke presenterte dette som et valg som er edlere og mer harmonisk enn valget til de av oss som velger å være i samfunnsmaskineriet, bidra til verdiskapningen og forsørge oss selv.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jepp, og jeg vet ikke om det er bra for oss. Som mennesker, mener jeg. (Feminismen er en annen sak). Det er kanskje protestanten i meg, men jeg mener at mennesker har et ganske dypt behov for å være nyttige.

Jeg er dog ikke på linje med deg Polyanna. Jeg opplever at vi i dagens Norge har et enormt jag fremover. Det er stort press på den enkelte i arbeidslivet, samtidig som at vi som foreldre legger stort press (og ikke minst krysspress) på oss selv og hverandre. Det som kommer ut av dette er materiell velstand på den ene siden (vi jobber mye, tjener mye og kjøper mye) og stress på den andre siden (ja jeg vet at mange her inne mener at dette er sutring og at man må rydde opp i sine egne prioriteringer, men det er et faktum at mange lider av alvorlige stressrelaterte lidelser). Hva er vitsen spør jeg? Hvorfor skal vi ha dette voldsomme jaget, hvorfor skal vi oppnå så mye (ikke minst materielt).

Jeg tror at man i mange land i verden er mye flinkere til å være tilstede i sitt eget liv, og nyte livet enn vi er i Norge. Mine venner fra andre land bekrefter dette på flere måter. "Dere er så seriøse i jobbene deres her i Norge" sier en. Min indiske venninne sier at "I India har vi høytider (av samme kaliber som julefeiringen i Norge) hver måned". Den gode stemningen dere har i forbindelse med julen har vi mye oftere".