Cupcakes, feminismens død?

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det tror jeg også, men samfunnsendringer kommer sjeldent over natten. Det er sånt som sniker seg frem over tiår fordi normaltilstanden og allmenne holdninger endres sakte.

Men er det faktisk en trend at flere er hjemmeværende nå enn for noen få år siden? Eller bare fremstår det slik fordi de har fora de kan "vise seg frem" i?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Samtidig som jeg er ganske bekymret for at nye generasjoner skal gå i husmorfella igjen, slik at man må ta noen kamper helt på nytt. :gammelfeminist:

Jeg skjønner forsåvidt den bekymringa, samtidig som jeg tror vi som kaller oss feminister også må ta på alvor at ikke alle problemer har blitt løst av at kvinner kom ut i arbeidslivet. Kanskje romantiseringa av husmorlivet først og fremst bør forstås som et uttrykk for at det fortsatt er lang vei å gå for å oppnå reell likestilling og gode rettigheter for kvinner i alle livets faser? Og så kan man diskutere det i stedet for å skyte blink på småkakene. (Min personlige favoritt når det gjelder gode tiltak i så måte er 6-timersdagen.)

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg øser meg ikke opp akkurat, men jeg blir faktisk litt bekymret for likestillingen og kvinnens status i samfunnet i fremtiden om det å selge hjemmesydde puter på Epla blir å anse som en normal og fin jobb for gjennomsnittskvinnen. At de mest profilerte bloggerne tjener gode penger på bloggingen tar jo ikke bort den kjensgjerning at kvinner ligger langt bak menn når det kommer til lønn og status i arbeidslivet fortsatt. Jeg tror rett og slett at det som er bygget opp av likestilling de siste 30 årene er ganske skjørt, at det er mange som gjerne vil være hjemme og kose seg med barna sine, at det er lett å få sosial aksept for dette, og at dette fort kan utvikle seg til et reelt samfunnsproblem i form av at kvinner slutter å jobbe utenfor hjemmet i så stor grad som nå. Ikke i dag, ikke i morgen, men i fremtiden.

Haha, jeg skulle akkurat til å si at jeg ikke tror det, men snarere tror det er noe som ble sagt før her, og så skulle jeg til å linke til innlegg 157, da jeg oppdaget at det er du som har sagt det også! For DET er jeg enig i.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Men er det faktisk en trend at flere er hjemmeværende nå enn for noen få år siden? Eller bare fremstår det slik fordi de har fora de kan "vise seg frem" i?

Da jeg var hjemme utover permisjonstida for ni år siden var det mer voksne og barn på lekeplasser og dagtilbud enn nå. Det er også tidoblet med menn på dagtilbudene sammenliknet med for ni år siden. Selvsagt er dette for liten skala til å måles ordentlig, men jeg sitter igjen med følelsen av at det å være hjemmeværende er mindre vanlig nå.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det tror jeg også, men samfunnsendringer kommer sjeldent over natten. Det er sånt som sniker seg frem over tiår fordi normaltilstanden og allmenne holdninger endres sakte.

Om dette kommer, så er det neppe lysten på pastellfarget smørkrem som er pådriveren. Om vi på sikt får en reduksjon i andelen yrkesaktive foreldre, så vil jeg tro den drives frem av opplevelsen to fulltidsarbeidende foreldre, kombinert med et aktivt familieliv og gjerne tre-fire barn, gir i lengden. Jeg fornemmer mye misnøye, mye stress, mange hektiske og "uoverkommelige" hverdager "der ute". Om folk er så lite fornøyde som man kan få inntrykk av, så er det klart endringer vil komme på sikt. Om man vil holde på dagens yrkesdeltakelse, så må man nok gjøre noe med forholdene på denne siden av gjerdet, for helt ærlig tror jeg ikke gresset virker så mye grønnere på andre siden, for de fleste.

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Men hvor mange menn er det som slutter å jobbe for å mekke bil?

Helt sikkert flere enn kvinner som slutter i jobben for å bake cupcakes

Jeg lurer på hvor mange som fremdeles tror at et rent hjem, hjemmelaget mat og harmoniske barn kommer av seg selv. Hvis vi vil ha det, så må vi jobbe for det. Og det kan fort bli mer jobb enn det enkelte hadde tenkt seg.

Det er fremdeles flere kvinner enn menn som har de "typiske husmorsyslene" som yrker. Dekorasjon, renhold, kantinearbeid, barnepass, omsorg - der er det drøssevis av yrker hvor kvinner er overrepresenterte. I tillegg viser det seg at kvinner i dag, selv om de bruker mindre tid enn for tretti-førti-femti år siden og selv om de er i arbeid, bruker mer tid på hus og heim enn menn.

Jada, det går an å leie inn vaskehjelp, barnepass, det går an å kjøpe ferdiglaget mat. Men det er stort sett kvinner som utfører tjenestene.

Jeg tror ikke at muffinsblogging er likestillingens død i det hele tatt. Vi kan alle gå i oss selv og anerkjenne at enkelte "selvsagte" ting faktisk ikke kommer av seg selv. Vi må anerkjenne at det krever innsats og arbeid for det våre mødre, bestemødre og oldemødre har gjort ulønnet i alle år. Mange hus fra femtitallet er fremdeles i brukbar stand - ikke fordi de ble så vanvittig solid bygget, men fordi de ble så vanvittig godt vedlikeholdt og renholdt. Det er ikke noe galt i å være stolt over å vedlikeholde hus og heim og å lage pen mat, syns jeg. Verken da eller nå folk tar ut eksponeringsbehovet sitt på så mange vis, og det er fremdeles sånn at folk får bruke tiden sin som de vil.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Om dette kommer, så er det neppe lysten på pastellfarget smørkrem som er pådriveren. Om vi på sikt får en reduksjon i andelen yrkesaktive foreldre, så vil jeg tro den drives frem av opplevelsen to fulltidsarbeidende foreldre, kombinert med et aktivt familieliv og gjerne tre-fire barn, gir i lengden. Jeg fornemmer mye misnøye, mye stress, mange hektiske og "uoverkommelige" hverdager "der ute". Om folk er så lite fornøyde som man kan få inntrykk av, så er det klart endringer vil komme på sikt. Om man vil holde på dagens yrkesdeltakelse, så må man nok gjøre noe med forholdene på denne siden av gjerdet, for helt ærlig tror jeg ikke gresset virker så mye grønnere på andre siden, for de fleste.

Jeg tror at disse tingene henger sammen, og tok det i grunnen for gitt at muffins var en metafor og ikke at det plutselig er slik at alarmerende mange kvinner plutselig er blitt så himla glad i kake med glasur.

Press og stress og følelsen av å ikke strekke til er årsaken til at mange velger bort jobben for å være med familien. At de da også velger bort å bidra til samfunnet og sin egen alderdom er en konsekvens som kanskje ikke får fullt så mye fokus som hvor koselig det er med muffins og kakao og hvor bra det er for ungene med mamma hjemme.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Press og stress og følelsen av å ikke strekke til er årsaken til at mange velger bort jobben for å være med familien. At de da også velger bort å bidra til samfunnet og sin egen alderdom er en konsekvens som kanskje ikke får fullt så mye fokus som hvor koselig det er med muffins og kakao og hvor bra det er for ungene med mamma hjemme.

Jeg er for treig i pappen og for lite velartikulert til å henge med i denne tråden. Nå hadde jeg akkurat dedusert meg til denne delen av debatten. Er det muffinsbakedamene som ender opp fortvilet, fraskilt og fattige fordi de har meldt seg ut av karrierelivet i noen år?

[Niobe]

Om så er, så har de hvertfall muffinsene sine!

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg er for treig i pappen og for lite velartikulert til å henge med i denne tråden. Nå hadde jeg akkurat dedusert meg til denne delen av debatten. Er det muffinsbakedamene som ender opp fortvilet, fraskilt og fattige fordi de har meldt seg ut av karrierelivet i noen år?

Antakelig ikke, men om det blir sånn at mange melder seg ut av karrierelivet så får det jo konsekvenser. Mitt valg om å være i arbeidslivet er tuftet på at jeg 1. vil være i stand til å forsørge meg selv og barna mine, 2. vil bidra til velferdssamfunnet fordi jeg syns det er så riktig at vi har velferdssamfunn, 3. vil gjøre det jeg kan for å sikre pensjonisttiden min. At jeg liker å jobbe er i grunnen litt underordnet, siden jeg liker godt å ha fri og drive med hobbyting også.

Jeg skjønner at jeg framstår som litt overivrig begeistret for samfunnsanalysen i artikkelen og radioprogrammet som ble sendt i går. Jeg syns sånt er så spennende så muffinsen havner litt i bakgrunnen for min del.

[tink]

Nei, men jeg har tenkt tanken. Det er kanskje ikke fotballfruene som ender opp fraskilt og fortvilet, men vi hadde jo nylig en tråd om nettopp dette. Og hvem som bør ta ansvar for at damer unngår å gå i avhengighetsfella. Det er rart å tenke på hvilken verden dagens tenåringsjenter vokser opp i.

[Nooria]

Et innspill relevant for diskusjonen vår. http://www.vg.no/nyheter/meninger/ar...artid=10016467. Selv har jeg gjort som henne de to siste årene.

[Niobe]

Jeg har ikke noe kalenderstress som må løses. Vi koser oss med å samle kalendergaver, pakke inn, og henge opp. Jeg fatter faktisk ikke at folk klarer å lage uhygge av slike ting.

[Røverdatter]

Det er jo veldig lurt å ikke gjøre ting som stresser deg i forbindelse med jul. Alle burde ta ansvar for å saldere bort de tingene som ikke er lystbetont og som skaper stress.

Jeg syns kalender er bare kos og ikke stress. Gavene kjøpte jeg på en times tid i det lokale kjøpesenteret, og det var i grunnen bare fint å få gå en time alene på kjøpesenter på kveldstid. Det er sånt som gir meg energi fremfor å stjele den. Alt jeg oppfatter som stressete og ukoselig ved juleforberedelsene dropper jeg. Vi lager for eksempel aldri noe særlig julepynt siden det er stressete i mine øyne. Derimot kan vi bruke et par kvelder på å pakke inn fine gaver og lage pakkelapper, for det er kos.

[rine]

Veldig enig med deg. Kaisa. Jeg synes det er koselig å gå i julegater og kjøpe julegaver, og for meg blir det stress hvis jeg skal begynne å tenke på det i september. Jeg liker å lage fotogaver og julekort, men liker ikke så godt å bake og vaske. Da blir det mer av det første og mindre av det siste. Jeg er jo et voksent menneske som bestemmer over meg selv. At jeg skal bruke tid på å gjøre unødvendige ting (som å vaske oppå kjøkkenskapet og bake syv sorter kaker til jul) bare fordi min mor og bestemor gjorde (og gjør) det, er helt meningsløst. Min bestemor har aldri jobbet utenfor hjemmet og min mor har sjelden jobbet mer enn 50 %. Jeg jobber 100 %, og vel så det, ergo må jeg kutte ned på noe. Enkel matematikk.

[juliette]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg er for treig i pappen og for lite velartikulert til å henge med i denne tråden. Nå hadde jeg akkurat dedusert meg til denne delen av debatten. Er det muffinsbakedamene som ender opp fortvilet, fraskilt og fattige fordi de har meldt seg ut av karrierelivet i noen år?

Det gjenstår å se hvor mange av muffinsbakedamene om blir skilt, men statistisk sett vil nok noen av dem også bli skilt.
Jeg håper for deres del at de har tatt høyde for en evt skilsmisse når de valgte å jobbe deltid eller ikke jobbe i det hele tatt.

Det er ikke så mange år siden jeg leste om Morten Harket sin ekskone som da hun var 40-ish plutselig fant ut at hun ikke hadde opptjent seg et eneste pensjonspoeng, og hun fremstod som opprørt over at ingen hadde fortalt henne dette

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men jeg vil tro det er fåtall av disse som ikke jobber i det hele tatt, over tid? Kvinner og deltid er vel en annen diskusjon, men jeg tror virkelig ikke det er mange som er hjemmeværende på heltid i veldig mange år. .

Jeg tror dette bildet er på vei til å snu. Det er trendy (fælt ord i denne sammenheng) å være husmor/hjemmeværende og kanskje muffinsbakende.

Tallet på kvinner som fullfører høyere utdanning faller, og slik har utviklingen vært de siste 2-3 årene. Det er blitt trendy å være hjemmeværende husmor, også blant de med lang utdannelse. Likestillingen vil vel kanskje på sikt reverseres dersom utviklingen ikke snur? Jeg vil i hvert fall tro det. Man jobber ikke, man tjener ikke opp pensjon, man lever på mannenes ene (og ofte gode) inntekt og vips, så sprakk boblen, samlivsbrudd/skilsmisse og da står disse kvinnene svakt økonomisk. Veldig dumt. Utdannelser falmet, ingen relevant jobb-erfaring å vise til på mange år ....og good luck, sier nå jeg!

Det som skiller den trendy husmoren/hjemmeværende i fht. den klassiske, er at de ikke har barna hjemme når de alllikevel husmorerer og muffinserer. Ungene sendes til barnehage, SFO) og skole, så her ligger det ikke så rent lite egen-interesse bak valget om å pusle hjemme.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Sure Eplet, her.

Jeg tror ikke at muffinsblogging er likestillingens død i det hele tatt. Vi kan alle gå i oss selv og anerkjenne at enkelte "selvsagte" ting faktisk ikke kommer av seg selv. Vi må anerkjenne at det krever innsats og arbeid for det våre mødre, bestemødre og oldemødre har gjort ulønnet i alle år. Mange hus fra femtitallet er fremdeles i brukbar stand - ikke fordi de ble så vanvittig solid bygget, men fordi de ble så vanvittig godt vedlikeholdt og renholdt. Det er ikke noe galt i å være stolt over å vedlikeholde hus og heim og å lage pen mat, syns jeg. Verken da eller nå folk tar ut eksponeringsbehovet sitt på så mange vis, og det er fremdeles sånn at folk får bruke tiden sin som de vil.

Våre (i hvert fall min) mødre, bestemødre og oldemødre hadde barna hjemme i huset og benyttet ikke barnepass, barnehage osv. DEN jobben tok nok endel tid, som av cupcakes-mødrene av vår tid setter bort til andre for å dyrke en livsstil hvor økonomien er på topp og hvor man stort sett kan legge planen for dagen akkurat sånn man vil. Først egeninteresset sitt altså.

[Niobe]

Ok, de deltidsarbeidende/hjemmearbeidende mødrene jeg kjenner, har ikke barna på SFO/i barnehage (evt. på deltid, tilpasset arbeidstiden). Jeg har forstått det slik at det er litt av vitsen.

[Inagh]

Jeg så juletrepynt formet som små cupcakes med rosa og lilla glitter på i dag! Løp og kjøp!