Bør religion bli historie?

[Hondacrv]

Men etikken da, dronningen? Den er en viktig del av religionen i VGS, og filosofi og ikk minst religionskritikk og mangfold i vår tid. Når jeg underviser prøver jeg å få elevene til å se hva som er likt innenfor f eks kristendom og islam, prøver å ta bort fiendebilder, samtidig som jeg underviser religionskritisk. Det grunnleggende er jo for det første ikke nødvendigvis så grunnleggende for elever så mm må ha med det som et utgangspunkt.
Det er godt mulig at han som er henvist til i artikkelen var uheldig med lærer og sensor, men å skulle avvikle religionsfaget pga opplevelser på en muntlig eksamen, det synes jeg er usaklig.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei religionsfaget bør ikke bli historie.

Det finnes store elementer av historie i religionsfaget og det hører til, men noe av det jeg mener at man trenger mest av alt er kunnskap om religion som fenomen og praksis.
Å gjøre religionsfaget til et historiefag er egentlig så erkeprotestantisk som det går an å bli. Skal man bli rustet til å møte andre menneskers grunnsyn i etikk og forstå praksis (levende religion ER praksis og ikke teori) så må faget vinkles ut i fra mer enn historie.

Særlig den fenomenologiske tilnærmingen til religion tror jeg er veldig viktig for å oppnå økt forståelse på tvers av tro og livssyn.

Er det snakk om å bygge opp forsvar av polemikk er en rent historisk vinkling glimrende.

Jepp.
Om man selv er ikke-troende aldri så mye så er det fremdeles såpass mange i verden som i større og mindre grad påvirkes kraftig i livene sine av sin tro, at det er temmelig viktig å ha kunnskap om hva de forskjellige trosretningene i hovedsak dreier seg om, og åssen deres tro påvirker dem. Om religion er historisk fag, blir det ikke direkte lettere å skjønne hvorfor folka i Midtøsten ikke kan leve sammen istedenfor å krangle sånn.

[Hyacinth]

Veldig enig med hatti, smilefjes, morgaine, bai og niobe. Jeg underviser også i rle, og jeg opplever overhodet ikke at det er et uviktig fag, hvert imot.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg leste artikkelen for noen dager siden, og var veldig enig med Andersen. For meg hører religion inne i andre emner, og anses ikke som viktig som fag i seg selv. Det presenteres i skoleøyemed som viktig på linje med andre fag, mens jeg opplever at det hadde vært mer naturlig å inkludere det i andre emner, for å forklare hvorfor ting er som de er, ut fra hva f.eks. folk har tenkt/trodd i tidligere tider, og hva som henger igjen i dag. Men jeg er helt klar for en nedtoning av religion i skolen som eget fag. Det oppleves som et slags "selvfølgefag", der kristendommen fortsatt legges størst vekt. Men samfunnet vårt er ikke som det var, og betydningen av religion for folk flest tones stadig mer ned. Dåp og bryllup og i kirka på julaften et.c. Men hadde statskirken ikke fått statlig støtte og man måtte betale for å være medlem, så hadde nok medlemstallene vært noe radikalt annet.

Og hva slags kunnskap trenger man for å respektere og behandle andre ok?
Dyptgående bibelhistorie o.l, i form av lignelser, Kane og Abel og Moses et.c? Eller humanetiske (universelle) verdier, på tvers av ståsted?
Hva trenger vi egentlig i dag, og hva er bare referanserammer som er kjekke å ha i ny og ne?

(mi utheving).

Dei humanetiske verdiene er verken nøytrale eller universelle, bare så det er sagt. Det å velje desse verdiane framføre andre er eit langt meir salgtbart val enn å velje kristne eller muslimske verdiar framføre andre, i dagens samfunn. Men det er like fullt eit verdival. Eg trur ikkje nøytralitet og objektivitet er mogleg, når det kjem til livssyn og etikk. Og nettopp derfor er faget framleis aktuelt og viktig, fordi det gir elevane kjennskap til ulike verdiar som blir stilt opp mot kvarandre i samfunnet.

Når det gjeld bibelhistorie og likningar om Kain og Abel og Moses etc., så er ikkje det ein vesentleg del av religionsfaget på VGS i det heile tatt. Og eg blir veldig forundra over denne eksamineringa som blir beskrive av Andersen. Mine eksamenskandidatar har drøfta problemstillingar som religionens rolle i samfunnet og vore innom problematikken med kristendommen versus andre religionar og statskyrkja sine medlemstal. Eller dei har drøfta syn på menneske og etikk i ulike religionar og samanlikna dette. Med andre ord, faget inneheld ganske mykje av det du kritiserer det for å ikkje innehelde, allereie.

[Morgaine]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Dyptgående bibelhistorie o.l, i form av lignelser, Kane og Abel og Moses et.c?

På barneskolenivå lærer man om Kain og Abel, Buddha som elefant og den hellige elven ganges. Jo eldre barna blir jo mer blir RLE/RE faget.

Det handler om menneskeverd, kulturforståelse, etikk, valg, holdninger, respekt etc.. Noe man ikke finner andre steder.

Det er et viktig fag der elevene får mulighet til å diskutere sine holdninger og bli "tvunget" til å tenke gjennom ting en gang til.

[Darth]

Jeg syns at RLE (religion, livssyn og etikk) er et av de viktigste fagene, og jeg underviser ikke i det selv en gang (jeg har dog undervisningskompetanse i det). Livssyn er utrolig viktig for de aller fleste mennesker. Å lære om andres livssyn, og å lære seg til å tenke, stille spørsmål, gruble litt - det er utrolig verdifullt. Ekstra viktig er det nå når vi lever i en globalisert verden der mange av disse spørsmålene kommer tettere på enn de gjorde bare da jeg var liten på søttitallet.

Religionshistorie (altså selve den historiske biten) kunne godt ha vært en del av historiefaget rent teknisk, men faget rle inneholder mer enn det, og for meg er det viktig at vi snakker om levende religioner og livssyn hovedsaklig her - religioner og livssyn som er viktige for ekstremt mange mennesker på jorda. Religion og livssyn handler om mer enn det vi kan fastslå historisk ved bruk av etterettelige kilder, det handler om valg som vi mennesker har tatt, og som vi tar hver eneste dag.

[Morgaine]

Takk Darth. Der satte du ord på det jeg ikke helt klarte på en søndag.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

(mi utheving).

Dei humanetiske verdiene er verken nøytrale eller universelle, bare så det er sagt. Det å velje desse verdiane framføre andre er eit langt meir salgtbart val enn å velje kristne eller muslimske verdiar framføre andre, i dagens samfunn. Men det er like fullt eit verdival. Eg trur ikkje nøytralitet og objektivitet er mogleg, når det kjem til livssyn og etikk. Og nettopp derfor er faget framleis aktuelt og viktig, fordi det gir elevane kjennskap til ulike verdiar som blir stilt opp mot kvarandre i samfunnet.

Mye av det som kalles religiøse verdier, er evolusjonært sett, universelle verdier. Eller tilpasninger menneset har gjort for å leve i store samfunn framfor små stammesamfunn, og som er innprentet i det genetiske materialet vårt. Hadde det for eksempelt vært helt OK å stjele, drepe og ta seg til rette uten at samfunnet hadde reageet med straff, så ville samfunsstrukturen brutt sammen, uavhengig av hvilken religion man har (eller ikke har). Jeg mener selvsagt at evolusjons og adferdsbiologien burde inn i RLE-undervisningen som en forklaring til hvordan vår sans for rett og galt har utviklet seg på en slik måte at vi kan leve i storsamfunn, det er viktig å forstå menneskets iboende natur som art. Religioner har tradisjonet sett vært en ramme for leveregler som sikrer et stabilt samfunn, en strategi som har lønnet seg evolusjonært, religioner er egentlig mer like enn ulike når man ser bort fra det rent teologiske og ser på det etiske med dem. Fasinerende

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Mye av det som kalles religiøse verdier, er evolusjonært sett, universelle verdier. Eller tilpasninger menneset har gjort for å leve i store samfunn framfor små stammesamfunn, og som er innprentet i det genetiske materialet vårt. Hadde det for eksempelt vært helt OK å stjele, drepe og ta seg til rette uten at samfunnet hadde reageet med straff, så ville samfunsstrukturen brutt sammen, uavhengig av hvilken religion man har (eller ikke har). Jeg mener selvsagt at evolusjons og adferdsbiologien burde inn i RLE-undervisningen som en forklaring til hvordan vår sans for rett og galt har utviklet seg på en slik måte at vi kan leve i storsamfunn, det er viktig å forstå menneskets iboende natur som art. Religioner har tradisjonet sett vært en ramme for leveregler som sikrer et stabilt samfunn, en strategi som har lønnet seg evolusjonært, religioner er egentlig mer like enn ulike når man ser bort fra det rent teologiske og ser på det etiske med dem. Fasinerende

Evolusjonsteoriene og f.eks. naturalismen er i alle fall inne på læreplanen.