Kan man virkelig kalle dette humor?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eh, nei. Ingen foreldre skal måtte være nødt til å se barnet sitt slutt i filler på forsiden sv den lokale avisa. Jeg syns rett og slett ikke det er at argument at siden andre har vært nødt til å tåle det, så må "vi" tåle det også.

Så du mener at vi skal kutte ut bildejournalistikk?

[Inagh]

Tja - er vi virkelig nødt til å se de mest groteske bilder smurt utover forsidene på aviser, for å få et innblikk i hvor stor en katastrofe er?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg mener at det er et langt sprang fra å ikke bli ansatt i en jobb, som følge av å ha gitt uttrykk for dumme, usmakelige eller uakseptable holdninger, og på å bli sparket fra en stilling man allerede innehar på bakgrunn av det samme.

Ja, og det er ikke det egentlig et kjempeparadoks?

Jeg hadde en gang en kollega som underviste en gruppe med minoritetsspråklige elever som han omtalte som "sjing-sjonger". Han brølte også til små førsteklassinger som ikke gikk tilstrekkelig i takt da de øvde til Luciafeiring. Da vi var på tur med hver vår klasse i skogen og jeg og min kollega mistet en elev, hjalp han oss ikke å lete. Og tusen millioner lignende hendelser. Men - han kan jo ikke sparkes - for han har jo ikke begått noe lovbrudd. Og det er jo en så omstendelig prosess å samle bevis for holdninger og egenskaper som er uforenelig med læreryrket at ingen orker tanken på å begynne engang. Bah, humbug.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Tja - er vi virkelig nødt til å se de mest groteske bilder smurt utover forsidene på aviser, for å få et innblikk i hvor stor en katastrofe er?

Ja. Veldig, veldig mange kan ikke/vil ikke/gidder ikke lese tekst. Bilder gjør sterkere inntrykk på de fleste av oss enn tekst også. Humanitære organisasjoner får "mye" penger når store katastrofer blir slått stort opp, og lite når man ikke hører noe om dem. Ute av syne, ute av sinn ser ut til å være greia for gjennomsnittsnordmannen.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av slaraffen, her.

Etter en bitteliten googling fant jeg filmene hans, i alle fall. Her er episode 7:
http://www.filmeliten.no/film/serios...jegg_i_avd_7g/

Jeg trodde faktisk det var enda verre enn dette. Tydelig at det er en slags amatørfilmserie?

Det er da ikke så rart, med de tabloide formuleringene. Det som slo meg da jeg leste at han "lager voldsfilmer" var at det vet jeg om veldig mange andre som gjør også. Opptil flere av dem har mottatt prestisjetunge priser for "voldsfilmene" sine, til og med ...

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker at å lage voldsfilmer i seg selv ikke diskvalifiserer. Det kommer veldig an på hvordan vold og voldtekt fremstilles.

Myt point exactly. Jeg fikk bare sånn veldig følelse [da voldsfilmene ble nevnt i de ordelagene] at her var det noen som hadde bestemt seg for å bruke alt i verste mening, litt sånn som etterforskerne i "Jenta som lekte med ilden" som fant sexleketøyene til Salander og konkluderte med at hun var en pervers psykopat. Nå har jeg ikke sett filmene, men det kan faktisk hende at mannen er stor fan av Tarantino, Rodriguez eller lignende filmskapere, lager filmer som tar etter deres stilart og ser på det som kunstprosjekter. Det kan også hende at han lager dårlig produserte amatørfilmer med ukontekstuert vold for voldens skyld, fordi han nyter å se andre mennesker lide. Poenget er at ut fra artikkelen blir "voldsfilmer" gjort ensartet og utelukkende stygt og skremmende.

Sitat:

Det er heller ingen rettighet å produsere hva som helst og å drive hvilken som helst virksomhet nå man har et arbeidsforhold.

Det er jeg enig i.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

JaJeg hadde en gang en kollega som underviste en gruppe med minoritetsspråklige elever som han omtalte som "sjing-sjonger". Han brølte også til små førsteklassinger som ikke gikk tilstrekkelig i takt da de øvde til Luciafeiring. Da vi var på tur med hver vår klasse i skogen og jeg og min kollega mistet en elev, hjalp han oss ikke å lete. Og tusen millioner lignende hendelser. Men - han kan jo ikke sparkes - for han har jo ikke begått noe lovbrudd. Og det er jo en så omstendelig prosess å samle bevis for holdninger og egenskaper som er uforenelig med læreryrket at ingen orker tanken på å begynne engang. Bah, humbug.

Nei, men han burde sparkes, fordi han handlet i strid med stillingsinstruksen. Det var imidlertid ikke dette som ble diskutert i HI.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, men han burde sparkes, fordi han handlet i strid med stillingsinstruksen. Det var imidlertid ikke dette som ble diskutert i HI.

Nå har vel diskusjonen utvidet seg til å handle om både det ene og det andre - alt sammen interessant tematikk, synes jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, og det er ikke det egentlig et kjempeparadoks?

Jeg hadde en gang en kollega som underviste en gruppe med minoritetsspråklige elever som han omtalte som "sjing-sjonger". Han brølte også til små førsteklassinger som ikke gikk tilstrekkelig i takt da de øvde til Luciafeiring. Da vi var på tur med hver vår klasse i skogen og jeg og min kollega mistet en elev, hjalp han oss ikke å lete. Og tusen millioner lignende hendelser. Men - han kan jo ikke sparkes - for han har jo ikke begått noe lovbrudd. Og det er jo en så omstendelig prosess å samle bevis for holdninger og egenskaper som er uforenelig med læreryrket at ingen orker tanken på å begynne engang. Bah, humbug.

Det synes jeg blir noe helt annet, jeg vil heller at det skal være lettere å si opp folk på grunn av uegnethet som de har vist i jobben, slik som det er nå.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det synes jeg blir noe helt annet, jeg vil heller at det skal være lettere å si opp folk på grunn av uegnethet som de har vist i jobben, slik som det er nå.

Ja, det blir, om ikke "noe helt annet", så ihvertfall noe annet. Men relevant å si noe om likevel, når så mange vil parkere diskusjonen med at "det er noe helt annet om personlige egenskaper kommer opp i ettertid". Episoden vi diskuterer her, er jo høyst relevant mtp akkurat den tematikken.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja. Veldig, veldig mange kan ikke/vil ikke/gidder ikke lese tekst. Bilder gjør sterkere inntrykk på de fleste av oss enn tekst også. Humanitære organisasjoner får "mye" penger når store katastrofer blir slått stort opp, og lite når man ikke hører noe om dem. Ute av syne, ute av sinn ser ut til å være greia for gjennomsnittsnordmannen.

Bilder, ja, men må de nødvendigvis innegolde blodige lik for å vekke oss? Er ikke synet av ei utbombet regjeringsblokk nok - må vi nødvendigvis se liket som ligger foran?

Jeg tror "folk flest" klarer ta inn over seg tragedien på Utøya, ved å se bilder av en forlatt joggesko, roser i vannkanten etc - fantasien og innlevelsesevnen gir ofte vel så sterke bilder i hodet, enn det fysiske bildet av "Per" som ligger brutalt slaktet på stranda.

Bildene av Twin Tower som raser er vel så sterke uten å se folk hoppe ut.

Sultkatatrofen i Afrika kan illustreres ved å vise bilder av uttørrede områder, mennesker i matkø etc etc, vi behøver ikke se vesle Mpho ligge med store øyne og oppblåst mage, død av sult, for å skjønne at dette er jævlig, og noe må gjøres.

Hva jeg vil fram til er, kort fortalt, at et godt bilde ikke behøver være groteskt for å vekke folk. Jeg tror at dersom det blir for mye groteske bilder, vil de snarere miste sin virkning på oss, vi orker ikke ta det innover oss og lukker øynene - og så trenger man stadig sterkere virkemidler, stadig mer blod og gørr for å bli vekket igjen.

[Pelle]

Inagh - man nå snakker du ut fra deg. Andr blir berørt av Mpho og hoppende mennesker. I tillegg kommer det historiske perspektivet, som jeg synes man ikke skal glemme. Ikke argument for å trykke bilder nå, men for at de skal bli tatt.

[Input]

jeg tror faktisk mange av oss trenger å se hvor grusomt ting kan være, det er alt for lett å distansere seg.

[Pelle]

Noen mennesker er for øvrig mer visuelle enn andre. Jeg så for øvrig de bildene som var med i den konkurransen. Skjønner ikke helt hvorfor de fikk 2. plass. De var jo veldig gjenkjennelige på bildene, men jeg synes samtidig de virkelig fikk frem den groteske meningsløsheten i det han gjorde. Så unge, så vanlige. Og det inntrykket tror jeg består via bildene, på lik linje med en del krigsfotoer. At norske medier ikke vil trykke dem skjønner jeg godt. For øvrig har jeg også sett bilder av lynsjing i Afrika i norske medier - med sladdede gjes. Verden begynner å bli liten, godt det tas hensyn til det (men burde sikkert gjøres enda mer).

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg vet i alle fall at det med å vise bilder av enkeltmennesker i krise fra katastrofeområder er noe de store hjelpeorganisasjonene langt på vei har sluttet med.

Jeg har ikke tenkt over det før du skrev det, men nå som jeg leser det så slår det meg at bildene jeg har i hodet forut "Band Aid" er jo helt groteske! (Og det verste av alt: Jeg leste nettopp en artikkel om hvor lite pengene fra Band Aid kom folk til gode. )

[Tefruen]

Hva som er "humor" kommer vel helt an på tilskuerne og hvem humoren er ment for.



Dette er ikke min form for humor.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Så du mener at vi skal kutte ut bildejournalistikk?

Ja, det var akkurat det jeg mente. Herregud.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg vet i alle fall at det med å vise bilder av enkeltmennesker i krise fra katastrofeområder er noe de store hjelpeorganisasjonene langt på vei har sluttet med. Det er mennesker som får hjelp som blir presentert. Begrunnelse for dette er at det å vise bilder av mennesker i krise lett kan være å tråkke over grenser overfor vedkommende.

Det er ikke den eneste grunnen, også det at hvis bildene blir for jævlige tipper det over slik at man distanserer seg i stedet for å engasjere seg. Markedsføring 101.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Inagh - man nå snakker du ut fra deg. Andr blir berørt av Mpho og hoppende mennesker. I tillegg kommer det historiske perspektivet, som jeg synes man ikke skal glemme. Ikke argument for å trykke bilder nå, men for at de skal bli tatt.

På det personlige plan - Jeg klarer utmerket å distansere meg fra ting jeg ikke orker ta inn over meg. Likevel synes jeg at jeg også klarer ta inn over meg grusomheter i verden, uten å få de mest blodige bilder på forsiden av avisa. På det generelle plan, har jeg stor tiltro til at de aller fleste mennesker er oppegående og har fantasi nok til å trekke de samme slutninger ut fra generelle fotografier, som beskriver katastrofene.

Jeg syns også Fnatten er inne på noe vesentlig når hun nevner personvern. Her på berget hyler vi opp om tante Olga har lagt ut bilder av vesle Kari og Ole på Facebook - bilder tatt i bursdagsselskap, helt uskyldige, men de bryter mot vårt ønske om å eksponere barna våre på internet.

Hvem hyler opp når bildene av Mpho og Hassan spres over hele verden? Har mor og far tillatt dette? Syns Mor, far, bestemor og fandens oldemor, det er greit at det blodige liket av en person går sin seiersgang i verdens aviser og på internet?

Siden det har nyhetsverdi, spiller ikke personvernet og menneskeverdet noen rolle lenger?

Jeg etterlyser altså ikke et fotoforbud, jeg etterlyser en gjennomtenking på om vi virkelig trenger se det blodige liket for å forstå at her har noe grusomt skjedd. Kan hende holder det å se bildet av asfalten med blodflekken og den gjenlatte joggeskoen på?

Bildene både kan, og skal tas, som dokumentasjon av historien ja, men må vi se alle på trykk?

Jeg mener fremdeles at grensen for hva som vil berøre oss blir pushet lenger og lenger, jo Sterkere bilder vi blir vant til å se. Har man sett mange nok bilder av et lik, vil man, tror jeg, etterhvert trenge se bilder av to lik for å la seg berøre i like sterk grad. "Man venner seg til alt, sa grisen, den ble flådd."

Men som sagt, jeg sjøl personlig, har lært meg å ikke ta all verdens sorger på mine skuldre, uansett hvor groteske bilder jeg blir servert. :empatisk kyniker:

Når jeg tenker meg litt om, så snakker jeg selvsagt ut fra meg, all den tid dette er holdninger jeg som person står inne for og som jeg tar med meg i debatten. Det hadde ikke blitt noen debatt om jeg ikke frontet mine holdninger om en begrensing i bildebruk, mot de som synes all bruk av bilder både er riktig og greit.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Bildene både kan, og skal tas, som dokumentasjon av historien ja, men må vi se alle på trykk?

Nei. Og slik er det heller ikke. Ingen norske aviser har trykket bildene fra Utøya. Norske redaksjoner foretar en sterk siling av bilder hver eneste dag.

[Inagh]

Men må vi da se mest groteske bildene fra krigsområder, sultkatastrofer etc?

Burde ikke den verdigheten norske medier viser ofrene fra Utøya også omfatte mennesker fra Afrika, Palestina, Syria etc?