Mange venter for lenge med å avlive kjæledyr

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Enig med Kie. Jeg synes tvert imot dyr blir avlivet for fort, og behandlet som ting. Det får vi jo grusomme eksempler på hver sommer for eksempel, når folk skal ta den dyrebare ferieturen sin og de ikke får noen til å passe dyret.

Enig, jeg synes dette er hårreisende. Jeg tror ikke alle tenker over at å skaffe seg et kjæledyr betyr årevis med ansvar. En katt blir fort 15-16 år gamle. Begge kattene våre er katter som har vært uønsket hos andre. Den ene skulle avlives bare to år gammel fordi eierne skulle skille seg og ingen ville ta katten. Jeg synes den dag i dag at det er en forferdelig tanke. Muligheten for skillsmisse, familieforøkelse, ferier, flytting osv er alle elementer man må ta med i vurderingen når man går til det skritt å ha et kjæledyr. Katten er nå 11 år gammel og har et lykkelig liv hos oss, og jeg blir trist når jeg tenker på at hun var dager fra å bli avlivet uten noen spesiell grunn.
Den andre katten vår ble funnet forlatt i en skog bare 9-10 uker gammel. Gjentatte annonser og plakater gav ingen treff på eier og med tanke på alderen er vår tanke at hun rett og slett ble kastet ut for å dø. Hun er nå 5 år gammel og bærer fremdeles preg av opplevelsen. Hun er f.eks. redd for å gå ut, og drister seg bare såvidt ut på verandaen om sommeren, ellers er hun inne. Hun er også en veldig engstelig og skeptisk katt generelt, og jeg blir sint på dem som har tatt vekk tryggheten hennes ved å forlate henne ute liten og hjelpeløs.
Jeg har også en generell tanke om at jeg ikke vil betale for oppdrett av rasekatt når det finnes så mange som trenger et nytt hjem, rasen er helt uvesentlig. I tillegg til at jeg er uendelig glad i kattene våre gir det meg også en god følelse at de har hatt, og kommer til å få, mange lykkelige år hos oss og er både ønsket, elsket og tatt vare på, framfor den skjebnen de kunne hatt.