Jentefesten

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg kan ikke svare for andre. Jeg kan egentlig bare svare for meg selv. Nå jobber vi jo begge 100%,og føler vel begge at tiden ikke strekker til. Mens mannen mer aksepterer at det er situasjonen i dag (3 relativt små barn), så reflekterer jeg nok jeg mer over livet, og tenker mer på hva jeg kunne tenkt meg, mer en han. Hadde jeg f.eks. jobbet 80%, og vært hjemme en dag og fått unna ting, så hadde vi faktisk begge hatt mer tid til andre ting. Når har ingen av oss veldig mye tid til andre ting. At han skulle ha jobbet mer hadde vært helt uaktuelt. Målet har aldri vært å distansere en av oss, men faktisk å ha litt tid og overskudd til å være mer sammen.

Har dere vurdert vaskehjelp? Det er utrolig deilig å få hjelp til slik, og i tillegg er det lønnsomt i forhold til å skulle jobbe 20% mindre.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Har dere vurdert vaskehjelp? Det er utrolig deilig å få hjelp til slik, og i tillegg er det lønnsomt i forhold til å skulle jobbe 20% mindre.

Ja vi tenker på det, men trenger nok mer rydde-/vaske-/ordnehjelp. Å vaske er ikke det verste. Det er mer alt før det. Vi tar det som må tas i løpet av uka (kopper og vasking av klær, smårydding/støvsuging), og så er det skippertak i helgene for å komme litt ovenpå. Eldstemor har 2 aktiviteter og går i tredje. Lillebror har 1 aktivitet og går i første. Eldstemor har leksehjelp, men det er jo mye lesing og oppfølging likevel. Lillebror har også lesing og lekser, og skal ha sin del. Minstemor er snart 4 år og må også sees. Mannen pendler og er hjemme 17.15. Tiden der 'alt' skal skje er kort. Vi klarer en del, og er egentlig fornøyde med at vi har jobber som er fleksible, og at ting går rundt. Men at jeg av og til tenker over dette, og om det er sånn jeg ville hatt det om jeg hadde kunne valgt mer fritt, synes jeg ikke er så rart. Var det sånn jeg brukte tiden? Skal jeg bare se fram til at de blir eldre? Hvordan vil jeg huske denne tiden? Det er litt sånne eksistensielle ting som surrer rundt i ny og ne. Jeg er litt sånn. Jeg frykter at tiden gikk og jeg glemte å leve, i perioden der det var mest liv rundt meg.

Jeg håper bare ikke jeg vil angre for mye.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jamen, Rine. jeg tenker at når debatten handler om kvinners valg, så er det fordi vi faktisk har kommet sørgelig til kort med likestilling. Hvorfor er du kritisk til kvinner som prøver å få til alt? Dette handler jo om familien - og hvis det er slik at kvinner smeller i veggen fordi de prøver å få til så mye, så er dette et likestillingsproblem.
Det er jo ikke et problem å være karrieremann i 2012.

Jeg tenker at når du beskriver dette som et kvinneproblem, og Myria skriver at man må velge om ettåringen skal være i barnehage eller hjemme med mamma, så viser dette nettopp at forventningene til kvinner fortsatt er andre enn forventningene til menn

Jeg tror du misforstår meg. Jeg mener absolutt ikke at hvis noen skal være hjemme med ettåringen, må det være kvinnen, og jeg har ikke gitt uttrykk for det noe sted i debatten heller, tror jeg. Men: Drømmen om Det perfekte Hjem, tror jeg i stor grad tilhører kvinnen, altså. Og da blir det til syvende og sist kvinnens jobb å senke kravene hvis mannen gjør det man kan forvente for at en normal familietilværelse (uten cupcakes og middag fra grunnen hver dag) skal gå rundt.
Nå var det ikke meningen å fyre løs på utbrente kvinner, men når dere skriver om at det blir dyrt for samfunnet når kvinner er hjemme, tenker jeg at det ikke nødvendigvis blir billigere om alle kvinner skal ut i full jobb. Hvorfor er det slik at i en familie der begge foreldrene jobber med samme og i like stor stillingsprosent er det kvinnen som har desidert størst sjanse for å bli utbrent? Likestillingen i hjemmene har ikke kommet så langt som vi liker å tro, tenker jeg.
Jeg prøver ikke å si at kvinner ikke trenger å bry seg med å jobbe fullt fordi de ikke kommer til å klare det likevel, jeg ønsker at flest mulig kvinner skal være i full jobb, men det er noe med å senke krava litt, både på jobbo g hjemmebane, som kvinner ikke har skjønt, og jeg vet ikke om det er helt riktig å skylde på mannen alltid heller.

[vixen]

Jeg synes det er et samfunnsproblem om alt for mange friske voksne mennesker jobber deltid eller ikke i det hele tatt. Andelen som jobber og produserer i befolkningen blir mindre og mindre (med tanke på at vi blir eldre og eldre bl.a.). Det betyr at vi trenger de hodene/hendene vi kan få i arbeidslivet. Jeg synes faktisk at jeg har en plikt til å produsere når jeg også setter så høyt det veldferdssystemet som vi har. Ellers enig med det bai skrev tidligere her.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Diskuterer vi her blå- feminisme? Det er eit begrep eg ikkje har funne heilt ut av enda, men blei fortald om det på jobb. Etter kva eg forsto var det kvinner som var veldig klar på at dei tradisjonelle vala som dei gjorde var frie, gjennomtenkte val. Nokon som veit meir om blå-feminisme?

Er etterkommere etter de konservative damene som ikke kunne skjønne hva de skulle med stemmerett. Hadde jo klart seg helt fint uten det så langt og hadde ingenting med å være underlegen mannen. Var jo bare snakk om rollefordelig.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror du misforstår meg. Jeg mener absolutt ikke at hvis noen skal være hjemme med ettåringen, må det være kvinnen, og jeg har ikke gitt uttrykk for det noe sted i debatten heller, tror jeg. Men: Drømmen om Det perfekte Hjem, tror jeg i stor grad tilhører kvinnen, altså. Og da blir det til syvende og sist kvinnens jobb å senke kravene hvis mannen gjør det man kan forvente for at en normal familietilværelse (uten cupcakes og middag fra grunnen hver dag) skal gå rundt.
Nå var det ikke meningen å fyre løs på utbrente kvinner, men når dere skriver om at det blir dyrt for samfunnet når kvinner er hjemme, tenker jeg at det ikke nødvendigvis blir billigere om alle kvinner skal ut i full jobb. Hvorfor er det slik at i en familie der begge foreldrene jobber med samme og i like stor stillingsprosent er det kvinnen som har desidert størst sjanse for å bli utbrent? Likestillingen i hjemmene har ikke kommet så langt som vi liker å tro, tenker jeg.
Jeg prøver ikke å si at kvinner ikke trenger å bry seg med å jobbe fullt fordi de ikke kommer til å klare det likevel, jeg ønsker at flest mulig kvinner skal være i full jobb, men det er noe med å senke krava litt, både på jobbo g hjemmebane, som kvinner ikke har skjønt, og jeg vet ikke om det er helt riktig å skylde på mannen alltid heller.

Jeg vet at det ikke var du som sa det om ettåringen, det var Myria som sa det. Jeg er forøvrig enig med deg i alt det du skriver her, og jeg er ganske overbevist om at det er andre krav til kvinner enn menn i forhold til oppfølging av familie, og at det er derfor noen jenter smeller i veggen så det synger. Jeg vet om flere oppgående jenter som har menn som ikke virker (eller vil virke) særlig bra, og jeg ser jo at de sliter veldig, fordi de har så mye ansvar alene.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Er etterkommere etter de konservative damene som ikke kunne skjønne hva de skulle med stemmerett. Hadde jo klart seg helt fint uten det så langt og hadde ingenting med å være underlegen mannen. Var jo bare snakk om rollefordelig.

Dessuten så kunne de jo bare fortelle mannen sin hva han skulle stemme.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg synes det er et samfunnsproblem om alt for mange friske voksne mennesker jobber deltid eller ikke i det hele tatt. Andelen som jobber og produserer i befolkningen blir mindre og mindre (med tanke på at vi blir eldre og eldre bl.a.). Det betyr at vi trenger de hodene/hendene vi kan få i arbeidslivet. Jeg synes faktisk at jeg har en plikt til å produsere når jeg også setter så høyt det veldferdssystemet som vi har. Ellers enig med det bai skrev tidligere her.

Jeg også. Jeg synes det er betenkelig at 40% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Hvis vi skal opprettholde velferdsamfunnet og privillegier som lang permisjon, barnehager, skoler og helsevesen, så må vi holde hjulene i gang alle sammen.

[rine]

Jeg synes ikke det er så veldig oppegående å leve med noe som ikke virker, jeg. Virker ikke bilen min, prøver jeg å fikse den. Virker den fremdeles ikke, kvitter jeg meg med den...

[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg også. Jeg synes det er betenkelig at 40% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Hvis vi skal opprettholde velferdsamfunnet og privillegier som lang permisjon, barnehager, skoler og helsevesen, så må vi holde hjulene i gang alle sammen.

Oi, er tallet virkelig så stort?


Jeg synes dette er en fin tråd. Jeg har vært aleneforsørger mye av tiden jeg har vært mor, og det gjør vel litt med hvordan en tenker på framtida. I tillegg opplever jeg det som positivt å jobbe 100 %. Ungene mine har ikke begynt i barnehage før de var to, men med nummer en studerte jeg full tid det ekstra året, og med nummer to delte vi på det.



Aller mest minner denne tråden meg på at jeg må be bibliotekaren ta inn Fett til skolebiblioteket.

[Luftslottet]

Jeg syns kost-nytte-spørsmålet rundt deltid og ubetalt omsorg er uhyre interessant. Vi trenger så høy sysselsettingsgrad som mulig, men vi trenger også at småbarnsforeldre ikke bukker under. Hvor går smertegrensa mellom kost-nytte her?

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er negativt at en familie reduserer total arbeidkraft i samfunnet noe for å unngå utbrenthet. Det går mindre inn i form av skatt, men muligens mye mindre ut i form av trygdeytelser. Det blir da familien som tar regninga, fordi de føler de får noe igjen for det. Det er ikke det samme som at det er riktig å ha fulltidshjemmeværende eller en bitteliten stilling. Men i de tilfellene der det ville hjelpe familien uhorvelig om familien samla sett jobba 180 % i stedet for 200 %. Vil ikke det egentlig lønne seg for samfunnet? Da er reduksjonen såpass liten at man kanskje ikke vil merke det så mye i form av redusert produktivitet eller skatteytelser. Det vil ikke nødvendigvis ha de største konsekvensene for pensjonen til enkeltpersonen heller, særlig ikke om det spares i tillegg, men kan ha alt å si for opplevelsen av å mestre hverdagen. Og er ikke også disse med i tallet på 40 %?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Drømmen om Det perfekte Hjem, tror jeg i stor grad tilhører kvinnen, altså. Og da blir det til syvende og sist kvinnens jobb å senke kravene hvis mannen gjør det man kan forvente for at en normal familietilværelse (uten cupcakes og middag fra grunnen hver dag) skal gå rundt.

Men er det å velge redusert stilling ensbetydende med ønsket om det perfekte hjem? Kan det bare ikke bety at man har mer tid? Jeg tenker man har en akse her av de som helt ytterst på ene siden er husmorstrebere som ikke jobber, og som dedikerer seg til mat/hjem/barn og typiske ting knyttet til det, og de i andre enden som er veldig karrierefokusert og har løsninger for å kombinere dette med hjem. Så har man de som befinner seg langs aksen, og som verken vil ha bare det ene eller det andre. Som ikke vil bake cupcakes eller bare fokusere bare på karriere, men som vil trives med livet. Her er variasjonene så klart store. Utgifter, familie rundt seg, fleksibilitet i jobb, antall/alder på barn, utdannelse, jobbmuligheter, reisevei, rollefordeling i hjemmet, et.c.

[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men er det å velge redusert stilling ensbetydende med ønsket om det perfekte hjem? Kan det bare ikke bety at man har mer tid? Jeg tenker man har en akse her av de som helt ytterst på ene siden er husmorstrebere som ikke jobber, og som dedikerer seg til mat/hjem/barn og typiske ting knyttet til det, og de i andre enden som er veldig karrierefokusert og har løsninger for å kombinere dette med hjem. Så har man de som befinner seg langs aksen, og som verken vil ha bare det ene eller det andre. Som ikke vil bake cupcakes eller bare fokusere bare på karriere, men som vil trives med livet. Her er variasjonene så klart store. Utgifter, familie rundt seg, fleksibilitet i jobb, antall/alder på barn, utdannelse, jobbmuligheter, reisevei, rollefordeling i hjemmet, et.c.

Hvis dere ikke trives med hverdagen, så ville jeg ha tatt noen grep.

Men det må ikke nødvendigvis være at mor går ned til 80 % stilling. Hos oss tror jeg det som redder oss er at vi (jeg i litt større grad) har mulighet til å dele arbeidsdagen, og dra tidligere hjem og jobbe noen timer på kvelden. Fleksibilitet er gull verdt!

[Lisa]

Jeg har nettopp lest Deltidsfella ( http://www.manifest.no/boeker/deltidsfella ) og omfanget, årsaker og konsekvenser er bare så utrolig mer omfattende og komplisert en jeg ante.

Jeg prøver veldig hard og minner meg selv stadig på at man skal respektere det faktum at folk ønsker og velger forskjellige ting i livet, også når det gjelder arbeidsstilling. Men det er bare det at det er så utrolig kjipt å se samme mønster om og om igjen, nesten uten unntak. Alltid kvinnen som går ned i stilling når det andre barnet kommer, alltid kvinner som bekymrer seg over øknomien og om de klarer å sitte igjen med leiligheten og huset når forholdet går skeis. Sorry men jeg blir bare så oppgitt og trist på kvinners vegne så lenge dette får fortsette. Prisen man betaler for denne "tiden" er så altfor høy. Vi kan heller ikke ha et samfunn der man tenker "staten" løser problemet mitt om jeg skulle bli alene, uten jobb osv. Slik skal det ikke være ok å tenke samme hvem man er da det er en tanke / handling som er med på å undergrave hele velferdsstaten vår og gjør at den ikke er bærekraftig.

Anbefaler boken forøvrig.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei, hvilke kvinner ønsker å finansiere at mannen baker muffinser,blogger om verdivalg og viktige prioriteringer i livet og sitter på kafé med kompiser mens hun er på jobb?

Det hadde jeg med glede gjort om vi hadde råd til det. Det finnes intet bedre enn å komme hjem til fikset hus, henta unger og kvelden tilgjengelig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men er det å velge redusert stilling ensbetydende med ønsket om det perfekte hjem? Kan det bare ikke bety at man har mer tid? .

Joda, helt klart.

[Madicken]

Interessant artikkel og fin tråd. Jeg kan, som artikkelforfatteren, få lyst til å snyte meg litt i duken på jentefesten dersom det blir for mye snakk om rosa kaker og og agurkskiver på øynene, men jeg blir oppriktig lei meg når jeg observerer at kvinner kritiserer kvinner såpass uhemmet og ukritisk som det jeg synes enkelte gjør når temaet bringes på bane. Dette opplever jeg som et større problem enn smalltalk om punktslanking og gjennomført shabby-chic.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Det er så mange og langt viktigere arenaer for likestilling, og jeg retter heller engasjementet mitt dit.

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Interessant artikkel og fin tråd. Jeg kan, som artikkelforfatteren, få lyst til å snyte meg litt i duken på jentefesten dersom det blir for mye snakk om rosa kaker og og agurkskiver på øynene, men jeg blir oppriktig lei meg når jeg observerer at kvinner kritiserer kvinner såpass uhemmet og ukritisk som det jeg synes enkelte gjør når temaet bringes på bane. Dette opplever jeg som et større problem enn smalltalk om punktslanking og gjennomført shabby-chic.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Det er så mange og langt viktigere arenaer for likestilling, og jeg retter heller engasjementet mitt dit.

Hvordan kan du være feminist hvis du er avhengig av mannen din for å klare deg økonomisk? Jeg er oppriktig interessert i svaret altså, jeg kan ikke helt skjønne at vi legger det samme i feministbegrepet her.

Og så lenge du vil trenge støtte fra det offentlige for å overleve om du blir skilt - og det er femti prosent sjanse for at dette skjer - så har jeg faktisk noe med ditt valg.

Er du ekte selvstendig og ansvarlig for ditt eget valg så har jeg ikke noe med det, for da koster ikke ditt valg meg en eneste krone.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Jeg har også jobbet redusert en periode da barna var mindre. Mannen og jeg diskuterte det nøye, og kom fram til at det passet best at jeg var hjemme. Men jeg tror ikke en gang et sekund at vi tok denne beslutningen uavhengig av etablerte kjønnsrollemønstre og hva som har vært vanlig opp igjennom årene. Selvfølgelig var vi påvirket av det. Å tro noe annet blir veldig naivt, synes jeg.

Og jeg er enig med smilefjes. Siden dette har en betydning for den nasjonale økonomien, må de som ønsker det kunne ha en mening om det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Ja, huff og huff. Det er virkelig slemt at vi prøver å poengtere viktigheten av å kunne forsørge seg selv og eventuelle barn....

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvordan kan du være feminist hvis du er avhengig av mannen din for å klare deg økonomisk? Jeg er oppriktig interessert i svaret altså, jeg kan ikke helt skjønne at vi legger det samme i feministbegrepet her.

Og så lenge du vil trenge støtte fra det offentlige for å overleve om du blir skilt - og det er femti prosent sjanse for at dette skjer - så har jeg faktisk noe med ditt valg.

Er du ekte selvstendig og ansvarlig for ditt eget valg så har jeg ikke noe med det, for da koster ikke ditt valg meg en eneste krone.

Men dette er jo IKKE deltids problematikk. Å jobbe deltid fra en godt lønnetstilling er jo en god sikkerhet, så fremt det er relativt greit å få utvide stillingen igjen ved behov.
Å jobbe 100% i ett lavtlønnsyrke derimot.....