Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Guava]

Noe av det som er farlig med denne typen sutring er at det også påvirker omgivelsene. Man kan si at det er ens eget problem hvem man lar seg påvirke av, men jeg tror det et viktig å tenke seg om. Når jeg møter en fjortenåring som mener at leggene er alt for feite og har feil fasong så er det denne ungdommen ser et bilde nesten ingen annen ser. Hun ser "feit" på seg selv og hun ser det virkelig. Med en gang hun uttrykker dette så gjør det også noe med omgivelsene rundt. Selv om man er aldri så glad i egen kropp er det vanskelig å høre for mye på andres komplekser uten at man begynner å lure på om det er noe galt med en selv også. Jeg har levd ganske tett på en person som ar veid 15 kg mindre enn meg og som er høyere enn meg som stadig snakket om hvor ufattelig feit hun er. Selv om jeg er trygg på egen kropp så påvirker det meg.
Jeg tenker at det mest nyttige om man har problematisk forhold til kroppen sin er å ta tak i problemene, men det krever en del vilje. Det å ikke ha en "stygg" kropp å skylde på kan også være ganske tøft. Det høres kanskje rart ut, men det er virkeligheten. Klaging og misfornøydhet over egen kropp kan være en måte å skjule seg. Det kan rett og slett ligge en trygghet i det, enn hvor rart det høres ut.