Kvalitetstid

Adrienne - jeg ville vært sjokkert om du ikke fulgte hvem som helst på en diskusjon om mekking?

Altså. Kjerra ble totalt umulig å ha med å gjøre. Den startet ikke når motoren var varm.
Nesten ikke noe teit når man må hente i barnehage og på SFO tre kilometer unna etter å ha kjørt fra jobb til hjembygda.

Etter mye om og men ringte alenemor dermed Møller og ville ha time. Joda, de kunne se på bilen om to måneder allerede de altså. Alenemor ble møkksur og forklarte at hun ikke kunne være uten bil i to måneder eller mer. Og hva skulle feilsøkingen koste?

Altså, sa Møller, alenemor kan jo komme og sette igjen bilen her, så tar vi det innimellom noe annet? Det koster tretusenfem for kodeutlesning pluss pluss pluss. I løpet av noen uker burde vi antagelig ha fått sett på den.

Alenemor ble irritert. Alenemor kjøpte kabel på nett fra USA og lastet ned software til laptopen sin selv. En febermåleraktig dings ble så plugget inn i bilen der man leser av feber på syke biler, hun trykket på play og etter minutter kom det ut en lang, totalt meningsløs logg. Midt i den var det en linje med rød skrift som alenemor klippet og limte inn i Google og fikk til svar at dette var en temperaturmåler som sjekker temperaturen på motoren for å gi riktig blandingsforhold når man starter på varm motor. Estimert tid for å bytte: tyve minutter. Spesialverktøy man trenger: En flatskrutrekker.

Alenemor svosjet inn på møller i pent skjørt, hvit bluse og høye hæler og avkrevde dem en sensor. Mannen insisterte på at hun nok mente at hun skulle bestille time til å bytte det hunter var en sensor, men måtte til slutt - nesten gråtende - gi fra seg en sensor og ikke få tilbake med enn trehundre kroner.

Jobben tok forøvrig ikke tyve minutter heller, det holdt med et kvarter.