Trenger tips til hvordan man får svar fra en person som ikke klarer å være direkte

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg tenker litt som Nextlife, tror jeg. Vil du ha mitt råd, så handler det for det første om å finne måter hvordan du skal håndtere omgang med henne, ikke hvordan du skal forandre henne. Forberede deg mentalt, ta ordet og snakk litt om deg selv om du ønsker det, prøv å lete etter tema dere faktisk kan ha en dialog rundt. Gjør gode miner til slett spill, gå på toalettet og tell til 40 dersom du må ha en pause for å senke frustrasjonsnivået.
Å forandre andre funker sjelden, rett og slett.

Det andre kan være å vende speilet mot deg selv og se om det er noe ved deg som gjør henne utrygg. Altså om din direktehet oppleves truende og vanskelig for henne. Vi er forskjellige, og selv om direktehet er en aktet verdi, så er det ingen naturlov som sier at det er Det Riktige. Misforstå meg rett, jeg mener ikke å si at du overkjøre henne. Men du beskriver deg selv som veldig direkte, og dersom hun er veldig vag, så kan det jo tenkes at hun opplever det utrygt?

Jeg er veldig enig med deg i at

- man ikke skal forandre folk, men seg selv
- at det kan oppleves truende med en som er direkte for en som ikke er det

Derfor har jeg til nå også prøvd å telle til 40 utallige ganger, og tenke ulike måter å kommunisere på veldig mange ganger uten at dette har fungert så bra. Jeg har snakket i vei om meg og mitt for å åpne en dialog, for eksempel hvis jeg har vært ute å reist kan jeg prøve å fortelle fra reisen uoppfordret. Men dette mennesket er ikke så interessert i dialog. Hun tar heller over og forteller hva hun har opplevd og hvordan hun opplever ting. Det er derfor jeg trenger noen konkrete råd, for det er forferdelig slitsomt å ikke kunne kommunisere. Det er tross alt en person jeg ser hver eneste uke og i ferier....

Tenkte du at jeg skal prøve å ikke bry meg mere med det? Og liksom kjøre litt hennes stil og ikke forvente mer enn det? (Det er nemlig det jeg har tenkt selv i det siste, men jeg synes liksom det blir så trist på en måte)

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg er veldig enig med deg i at

- man ikke skal forandre folk, men seg selv
- at det kan oppleves truende med en som er direkte for en som ikke er det

Derfor har jeg til nå også prøvd å telle til 40 utallige ganger, og tenke ulike måter å kommunisere på veldig mange ganger uten at dette har fungert så bra. Jeg har snakket i vei om meg og mitt for å åpne en dialog, for eksempel hvis jeg har vært ute å reist kan jeg prøve å fortelle fra reisen uoppfordret. Men dette mennesket er ikke så interessert i dialog. Hun tar heller over og forteller hva hun har opplevd og hvordan hun opplever ting. Det er derfor jeg trenger noen konkrete råd, for det er forferdelig slitsomt å ikke kunne kommunisere. Det er tross alt en person jeg ser hver eneste uke og i ferier....

Tenkte du at jeg skal prøve å ikke bry meg mere med det? Og liksom kjøre litt hennes stil og ikke forvente mer enn det? (Det er nemlig det jeg har tenkt selv i det siste, men jeg synes liksom det blir så trist på en måte)

Jeg ser det virker veldig pessimistisk, men det var egentlig det jeg tenkte, ja. At forsøk på å ta det opp med vedkommende fort kan oppleves vanskelig for den andre og at det fort ender med å bli en krevende sak som leder til minimalt med endring. Men for all del - jeg sitter ikke på noen fasit.

Og jeg forstår godt at dette er kjipt, altså. Venner kan man "enkelt" velge bort, men det er ikke så lett når det gjelder familie.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg ser det virker veldig pessimistisk, men det var egentlig det jeg tenkte, ja. At forsøk på å ta det opp med vedkommende fort kan oppleves vanskelig for den andre og at det fort ender med å bli en krevende sak som leder til minimalt med endring. Men for all del - jeg sitter ikke på noen fasit.

Og jeg forstår godt at dette er kjipt, altså. Venner kan man "enkelt" velge bort, men det er ikke så lett når det gjelder familie.

Jeg håper liksom på et abrakadabra- ord som gjør at dialogen letter. For jeg vil liksom ikke gi opp. Men det blir sikkert til at jeg gjør det, for jeg har jo prøvd alt annet i mange mange år. Veldig synd, for det har medført at jeg trekker meg mest mulig unna henne og unngår helt å prate når vi er sammen. Jeg sitter kun og sier ja og ha til alt hun babler i vei om.