"Vondter" som unnskyldning

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skjønner hva dere mener her, men klarer ikke la være å tenke på de gangene jeg hadde akutt vondt i magen som ungdom, og at det var grunnen til at mine foreldre lot meg være hjemme fra skolen fra tid til annen. Årsaken til magevondten var mobbing, men det var ingen "påfunnet" smerte. Og da jeg etterhvert fikk høre mange nok ganger at "det er bare i hodet det sitter", ble jeg veldig flink til å ignorere vondten, og endte innlagt pga. magesår. (Som forsåvidt også var direkte forårsaket av mobbing/stress/utrygghet.)

Det hender det er vondt på ordentlig.

Det er jo nettopp derfor det er så vanskelig. For det kan faktisk gjøre fysisk vondt selv om selve problemet ligger et annet sted.

Men jeg tror ikke at de har så skrekkelig vondt så veldig ofte. Tror jeg. Og det blir et problem når det brukes som en unnskyldning for å slippe ting som er litt lettere ubehagelig; som å rydde opp i en krangel med venninner du egentlig liker godt, gjøre lekser, gå ut i friminuttet osv.