Pris og kvalitet - spin off

[Pøblis]

Er du av dem som mener man får det man betaler for alltid, uansett? Eller synes du det ikke alltid er sammenheng mellom pris og kvalitet den ene eller den andre veien?

Jeg skal lage en poll. Må bare tenke ut alternativer som passer.

[Myria]

Nei, kvalitet og pris henger ikke alltid sammen. Noen ganger, men ikke alltid. På de årlige testene av f.eks. vinterdress til barn ser man at det vanligvis ikke er de dyreste som gjør det best. Når det gjelder sko derimot er det de kjente, og dyre, merkene som vinner.
Hva mat angår mener jeg imidlertid at pris og kvalitet i stor grad henger sammen. Jeg er svært skeptisk til First Price o.l. billigmerker og de få produktene jeg har prøvd har ikke falt i smak. Jeg styrer stort sett unna, fordi jeg ikke gidder bruker penger på bomkjøp for å finne noen få varer som kanskje er like bra som originalen. Da får det ikke hjelpe et billigproduktet kanskje er laget av en kjent produsent (Synnøve Finden lager f.eks. Rema 1000-ost) når smak og innhold ikke er den samme.
For min del handler det derfor om å vite på hvilke områder billig er like bra som dyrt, og hvilke områder det er viktig å legge litt mer penger i for å få god kvalitet.

[Anne C]

Det varierer utrolig synes jeg. Det kommer helt ann på hva det er snakk om, og ikke en gang da er det gitt at det er sånn eller sånn.

Jeg kan ikke si noe om vesker her heller, kjenner jeg. :dukker for Adrienne:

Men ja og nei. Noen ting blir bare bedre med pris. Tomater for eksempel. Og tidvis biler. Andre ting er det liksom grenser for hvor ufattelig god kvalitet det er relevant at har. En veske kan jo vanskelig forsvare en pris på tjue laken fordi den er så ekstremt god kvalitet til å legge ting i, liksom.

[Bluen]

Det er slett ikke alltid, nei. Min erfaring er i alle fall at knapper og sømmer ryker like ofte på dyrere plagg - og de kan nuppe like mye også.

[him]

Ja og nei. Jeg synes pris og kvalitet ofte henger sammen på helt billige ting, så har du et sjikt hvor det er hipp som happ. Ofte betaler du for merket. Og så har du noen helt ekstreme dyre ting hvor pris og kvalitet henger sammen. På det siste kan jeg feks nevne lyd. (Du får dyrere lyd enn jeg har ører til for å si det slik)

[Katta]

De dårligste barneklærne jeg har kjøpt er tilfeldigvis også de dyreste, hvis man tenker på kvalitet som slitestyrke og passform. Ellers synes jeg ofte det er en viss sammenheng på den måten at hvis man går litt opp i pris får man jevnere kvalitet enn i lavprissegmentet, men man vinner ikke nødvendigvis tilsvarende mye på å gå ytterligere opp i pris.

[Darth]

Til en viss grad, og til et visst prisnivå - etter det får du sjelden vesentlig bedre kvalitet selv om prisen blir vesentlig dyrere.

[Pøblis]

Jeg er litt delt. Noe er jeg villig til å betale for, men jeg tror ikke automatisk at noe er bra bare fordi det er dyrt. Økonomisko ble nevt i begge de andre trådene, og det er helt typisk en butikk jeg har god erfaring med - jeg synes jeg har fått mye for pengene når jeg har handlet der.
Jeg har en svindyr cardigan som nupper voldsomt og en lekker og svindyr linbukse fra 120% Lino som glidelåsen gikk på første uken jeg brukte den - uten at den på noe vis kan sies å være for trang. Og jeans fra Pimkie (billigbutikk i EU)til 28 euro som har holdt i årevis.

Jeg har forøvrig en svindyr veske. Jeg har aldri noensinne slitt ut en veske, selv ikke kr. 98,- vesker fra HM. Så holdbarhetsargumentet er ikke akkurat noe jeg bruker for å forklare hvorfor jeg har en Mulberryveske til høyt firesifret beløp. Men den er jo fin, da. Om den er så fin som prisen burde tilsi, er jeg litt usikker på.

Når det gjelder ting som Crocs til pøbelprinsessen, gidder jeg overhodet ikke å betale en formue for ekte vare. Gummisko er gummisko.

[Lavender]

Mulig at når jeg kjøper billig og er missfornøyd, trekker jeg fort konklusjon pris vs kvalitet og kjøper det ikke igjen. Selv om reklamasjon på billigvarer ofte er mye enklere enn å reklamere på de dyre.

Nå kjøper jeg mest klær og sko til barna. Arver fra kusinene deres i tillegg. Ser fort hva som holder seg av merkene. Og hva jeg synes er akseptabelt etter en tids bruk.

Jeg kjøper aldri Gant, Polo, og andre slike klær med logo. Men har en bomullsskjorte fra Donaldson som er utrolig myk og tykk, selv etter mange års bruk.

[vixen]

Både og. Til en viss grad gjør jeg det. Iallefall på en del ting. Mat synes jeg til en viss grad det gjelder for. Sikkert ikke på alt, men styrer stort sett unna Euroshopper f.eks fordi jeg ikke har likt det jeg har prøvd. Inkludert bakepapiret som tok fyr i ovnen. Mannen er ikke så opptatt av det, men han er opptatt av lyd og anlegg så han bruker litt mer penger på det. Gummistøvler, sandaler/badesko og slikt bryr jeg meg ikke så mye om og blir ikke så mye brukt. De kjøper jeg gjerne billig. Vesker, skjerf, hansker og slikt likeså. Når det gjelder barnetøy så kjøpte jeg en del på lindex, men de ble fort utvasket og slaskete syntes jeg. Ikke noe som kunne arves. Men noe av det jeg kjøpte av katvig og småfolk finnes nå på fjerdemann i slekta. Nå ødelegger/sliter fireåringen alt av vanlig bruksklær så kjøper så billig som mulig. Jeg hadde en arcteryxjakke ( som jeg hadde fått i gave) som til slutt ble så utslitt at jeg måtte kjøpe ny jakke. Han på stormbergbutikken ville nesten ikke selge meg jakke der når han så hva jeg skulle erstatte. Advarte meg mange ganger om at produktene ikke kunne sammenlignes. Jeg kjøpte Stormberg allikevel fordi det nok er bra nok til mitt bruk (men den er ikke lik god).
Jeg er nok en typis middelsjiktet-shopper. Handler gjerne på PoP, men aldri barneklær av armani. Jeg kunne aldri kjøpt meg en veske til mange tusen, men kan bruke 1000-2000 på et skikkelig par med skinnstøvletter. Jeg har ikke merkeklær av typen gucci, mulberry osv, men kan kjøpe et skjørt på coast til 1000 om jeg liker det veldig godt.Det som kjennetegner shoppingen min mest er vel hvor utrolig lite og sjeldent jeg handler.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg kan ikke si noe om vesker her heller, kjenner jeg. :dukker for Adrienne:

Men ja og nei. Noen ting blir bare bedre med pris. Tomater for eksempel. Og tidvis biler. Andre ting er det liksom grenser for hvor ufattelig god kvalitet det er relevant at har. En veske kan jo vanskelig forsvare en pris på tjue laken fordi den er så ekstremt god kvalitet til å legge ting i, liksom.

Jeg har slitt ut billige vesker og jeg har slitt ut dyrere vesker, men generelt kan jeg si at vesker laget av skinn tåler mer enn vesker laget av plastikkræl. Jeg bruker vesker hele tiden, så jeg har litt erfaringsgrunnlag. Men jeg hadde aldri i livet brukt 20 laken på en veske, men en tre-fire-fem er jeg troendes til å bruke om bare veska er fin nok.

Sånn generelt vil jeg si at man får nok mer for pengene om man er villig til å legge litt mer enn bunnpris i det, jeg har noen dyrere klær som har holdt seg i fasong, farge og form i åresvis og som blir brukt og brukt og brukt. H&M-klær byttes ut mye oftere. Men det betyr ikke at jeg kun går for dyre klær, rett og slett for det er ikke sjelden jeg blir lei av klær før jeg rekker å slite dem ut. Men kvalitetargumentet gjelder bare opp til et visst punkt, mye handler jo også om å betale for design og at noe er unikt. Det sier seg selv at produksjonskostnadene for lav-volum-produkter er mye høyere pr. enhet enn det vil være på høyvolum-produkter som f.eks. H&M. Billigkjedene kutter kostnader nesten over alt der de kan, de etteraper ideer fra mer kjente designere, de produserer i superbillige land, de lager tøy i enorme volumer, de bruker enkle snitt og sømmer, sånn at det ikke er mye mikkmakk pr. plagg når det skal sys og de bruker litt billigere materiale. Alt dette utgjør jo en enorm kostnadsbesparelse, hvorav noe vil vise seg i kvalitet og mye vil ikke vise seg i kvaliteten.

[m^2]

Jeg er en sånn som sliter sko og klær voldsomt, så det er nesten ingen vits å kjøpe sko på økonomisko og klær på H&M - jeg sliter det ut i løpet av kort tid. Hadde jeg vært glad i å shoppe hadde det kanskje vært noe, men som det er hater jeg å gå i butikker, og da er det _ikke_ noe gøy.

Når det gjelder annet utstyr, bruker jeg mer på ting der det er viktig at utstyret holder en viss standard og trygghet. Jeg prioriterer sjelden "nice to have" - kostnader (unntatt på garn ). Å bruke mer enn veldig lite penger på en veske er for meg helt uforståelig, mens jeg kan fint kjøpe dyrt garn :guilty pleasure:

[Dronningen]

Det varierer veldig. For meg funker f.eks. ikke billige bh-er, da de gnager. Jeg har også bred fot, og kan slite med å finne en del sko som sitter bra. Noen rimelige plagg kan miste farge raskere, mens andre ikke gjør det. Kommer an på type stoff. Dyrere tomater er som nevnt over bedre enn billigere. Mens annen billigmat (eks. hvitløksbrød) synes jeg er helt greit. Så det kommer an på. Vi handler inn billigmerker der vi vet at det ikke utgjør en forskjell hos oss, og dyrere på det vi synes er viktigere. Jeg liker å handle flere klær bedre enn å prioritere få og dyre klær, og oppsøker egentlig aldri butikker med spesielt dyre klær. Jeg ser ikke for meg at vanlige klær skal vare så veldig lenge, men vil heller bytte ut når jeg føler for det. Hadde jeg hatt vesentlig mer å bruke på klær hadde det muligens stilt seg annerledes, men i dag er klesbudsjettet en liten del i det store sluket.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Når det gjelder sko derimot er det de kjente, og dyre, merkene som vinner.

Ikke alltid det heller, noen år vant jo Obs sine Friends-vinterstøvler i noen forbrukertester. Vi hadde dem til eldste da hun gikk i barnehagen og de var supre.

[Tallulah]

Tja. Det skjer nok oftere at jeg blir overrasket over hvor dårlig kvalitet en dyr vare har, enn hvor bra kvalitet en billig vare har. Men det har selvsagt sammenheng med forventninger igjen. Noen ting er også så dyrt at det selvsagt ikke er kvaliteten man betaler for.

Jeg er lite villig til å teste ut billigmerker på varer som må ha god kvalitet, som joggesko og turtøy for eksempel. Da finner jeg ofte noe velrenommert, og er jeg fornøyd holder jeg meg der. Ballerinasko kjøper jeg overalt, og er neppe villig til å betale særlig mye for dem.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Ikke alltid det heller, noen år vant jo Obs sine Friends-vinterstøvler i noen forbrukertester. Vi hadde dem til eldste da hun gikk i barnehagen og de var supre.

Ja, det er sant. Friends vintersko vant et år (og året etter var de vel nesten på bunn), men i det store og det hele er det Viking og Ecco som topper skolistene, mens jeg ser mye mer variasjon når det gjelder vinterdressene.

[Sure Eplet]

Dronninga er inne på noe med bh-er. Det er vanskelig å være litt utenfor normalfasongen og finne en som sitter skikkelig og holder mer enn et par vasker.

Men det er GOD økonomi å bruke god bh, for da sitter de billige kjolene og toppene så mye finere! :godsamvittighet:

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

De dårligste barneklærne jeg har kjøpt er tilfeldigvis også de dyreste, hvis man tenker på kvalitet som slitestyrke og passform. Ellers synes jeg ofte det er en viss sammenheng på den måten at hvis man går litt opp i pris får man jevnere kvalitet enn i lavprissegmentet, men man vinner ikke nødvendigvis tilsvarende mye på å gå ytterligere opp i pris.

Enig!

Sånn ellers foretrekker jeg dyrere merker på klær og sko fordi passformen og materialbruken som regel er mye bedre. Dermed ser, og føles, de bedre ut når jeg har dem på.
Men det har jo mindre med kvalitet, og mer med min indre diva, å gjøre.

[Isolde]

Jeg kjøper aldri veldig dyre ting, men en mellomklasse ligger jeg ofte på.

Jeg synes ofte sko blir litt bedre på foten, men ikke alltid når man går litt opp i prisklasse (over 500 ofte). Klær har ofte litt finere snitt til meg, men kjøper en del på HM også.

Jeg har blitt skuffet av dyre ting og imponert over billig. Som oftes er jeg veldig fornøyd med en mellomklasse både til barn og voksne. Rundt 1000kr for en vinterdress fek, ikke 300, og ikke 1900.