Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men da var du vel interessert i svarene, Oslo? Jeg synes vel denne debatten mest handler om hvilke hensyn det er rimelig å ta når man starter samtaler med fremmede som man ikke vet noe om, og jeg blir så gretten av «jeg forbeholder meg retten til»-retorikken. Samtaler uten lydhørhet på et eller annet plan er poengløse, synes jeg. Når jeg havner i smalltalk av den biografiske typen, pleier jeg desperat å søke etter allmenne temaer av felles interesse. Eller noe morsomt. Hva som helst for å slippe unna cv-oppramsing.

Jeg er alltid interessert i svarene. Og derfor kunne jeg sikkert kommet med oppfølgingsspørsmål også. Som "å ja, Toten - der har jeg familie. Kjenner du den eller den". Eller faktisk "men du høres da ut som du kommer fra Stavanger, hvordan har det seg?" Eller til og med " har du bodd på Toten hele livet?" hvis det falt seg naturlig. Jeg opplever selv å få spørsmål om alt mellom himmel og jord i slike settinger, og jeg kan ikke komme på en eneste gang jeg har tenkt "det var da fælt til graving da" - selv om det har omhandlet helsa mi (temmelig personlig for tiden). Jeg tenker da at folk spør fordi de er interesserte i meg som person.

Ellers er jeg utrolig glad i samtaler om politikk og historie og nærmiljø og kriminalitetsbekjemping og sånn - og hater samtaler om klær og interiør. Men jeg forventer jo ikke at folk rundt meg skal lukte det, så om samtalen dreier inn på klesmerker så prøver jeg velvillig å bidra med det jeg kan (men det er ikke stort).

[rine]

Jeg forsto det slik at det ikke var bra å være interessert i svarene heller. Da er man nemlig nysgjerring. Ikke lett.

[rine]

Denne tråden ga meg av en eller annen grunn lyst til å begynne å stemme Frp.

[Guava]

Det er aldri greit å føle seg utsatt for kryssforhør, men jeg synes heller ikke det er særlig ålreit å sitte og være redd for hva man kan snakke med den andre om. Så tenker jeg også at dersom man spør en person om noe i en situasjon hvor man skal bli kjent så bør man også være interessert i å lytte til svaret.

[Darth]

Jeg mener at dette er en del av den norske smalltalken. Da jeg jobbet med norskopplæring for flyktninger og innvandrere så var dette spørsmålet en av de tingene jeg lærte dem å ikke bli fornærmet over. Jeg snakker en annen dialekt enn de snakker i byen her - jeg blir alltid spurt hvor jeg kommer fra, enda jeg både ser og høres etnisk norsk ut. Jeg spør elever om det selv også, jeg er nok veldig glad i talemål. Hører jeg en liten vri på dialekten til noen så spør jeg gjerne hvor de er fra - det er jo mest av alt en måte å bli kjent på, for meg i alle fall. Jeg spør utlendinger om det også - jeg kan fint si: Jeg syns jeg hører et snev av nordnorske melodier i dialekten din, har du bodd i Nord-Norge før du kom til Drammen? Eller jeg kan spørre: Hvor kommer familien din opprinnelig fra? Og når de svarer på det spørsmålet så slår vi gjerne av en prat om stedet. Jeg har som sagt jobbet med flyktninger så jeg kan, ikke mye, men litt om en del steder i verden. F.eks. så kan jeg spørre en som kommer fra Afghanistan om: Hva er det som er språket ditt? (fordi jeg vet at det er mange språk i Afghanistan) Jeg opplever det i grunn som at de fleste liker at man viser interesse. Det er bare ment hyggelig fra min side - som en måte å bli kjent på.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg mener at dette er en del av den norske smalltalken.

Og været. Det må da være et norsk fenomen at vi snakker så mye om været (det er nok å ta av for å si det slik )

Da har jeg summert opp sosiale koder for de som måtte trenge noen regler for hva man sier til folk:

Hilse på lyshåret person: hei, hvor kommer du fra?
Hilse på gravid person: hei, hvor har du kjøpt den fine vesken?
Hilse på somalisk person: hei, er du gravid?
Hilse på tykk person: hei, hvilken dag er det i dag?
Hilse på person med stresskoffert: hei, så fin koffert, har du karriære eller liker du å tenke med den?
Hilse på person med handicap - synlig eller ikke synlig: HEI, KAN DU HØRE MEG?, HVA E R DITT OPPRINNELSESLAND?




Jeg tror jeg bare gjør som jeg pleier jeg. Snakke om sinnssykdom.

[Candy Darling]

Jeg bare synes det er litt pussig at når alle her (så vidt jeg kan se) som har et unorsk (hvanådeter) utseende, synes dette spørsmålet er litt kjipt, så synes fremdeles såpass mange at de tar feil?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg bare synes det er litt pussig når alle her (så vidt jeg kan se) som har et unorsk (hvanådeter) utseende, synes dette spørsmålet er litt kjipt, så synes fremdeles såpass mange at de tar feil?

Det som har gått fram er at man synes det kan være kjipt å få spørsmål om hvor man EGENTLIG er fra, ikke spørsmål om hvor man er fra.
Jeg synes det kan bli litt blandet her i tråden og jeg har vel selv skyld i den blandingen.

Om man synes noe er kjipt for egen del så tar man ikke feil, men man kan ikke alltid forvente at det blir tatt generelle hensyn ut i fra dette. Å legge bånd på meg, særlig i møte med mennesker med annen hudfarge i forhold til å kunne spørre hvor de kommer fra ville være veldig rart, særlig siden jeg opplever at nettopp dette er noe som mange setter pris på å fortelle om. Å mase om hvor folk egentlig er fra når de allerede har svart på spørsmålet om hvor de er fra kan være både utidig og frekt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg bare synes det er litt pussig at når alle her (så vidt jeg kan se) som har et unorsk (hvanådeter) utseende, synes dette spørsmålet er litt kjipt, så synes fremdeles såpass mange at de tar feil?

Himmel og hav. Hvis alle med unorsk utseende synes spørsmålet er kjipt _i en hvilkensomhelst setting og uansett hvor lenge man har kjent personen som spør-synes det er kjipt å komme inn på opprinnelseslandet sitt, så respekterer jeg det. Jeg mener bare at spørsmålet ikke automatisk er ugreit. At det mest sannsynlig er lurt å styre unna det både lenge og vel og på ingen måte et nødvendig spørsmål, er jeg selvsagt enig i.

Jeg tror essensen er at alle syns noen spørsmål er teite og legger noe annet i det enn det faktisk er. Om man ikke skal spørre en person med brun hud hvor de er fra så er det egentlig å forskjellsbehandle vedkommende fra hvordan mange av oss ville behandlet en med lys hud. Jeg kan selvsagt godt ta meg sammen og huske at de med brun hud generelt ikke liker å spørres hvor de kommer fra, men da vil det medføre at jeg for min del vil bli mer oppmerksom på hudfarge og ikke mindre.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg tror essensen er at alle syns noen spørsmål er teite og legger noe annet i det enn det faktisk er. Om man ikke skal spørre en person med brun hud hvor de er fra så er det egentlig å forskjellsbehandle vedkommende fra hvordan mange av oss ville behandlet en med lys hud. Jeg kan selvsagt godt ta meg sammen og huske at de med brun hud generelt ikke liker å spørres hvor de kommer fra, men da vil det medføre at jeg for min del vil bli mer oppmerksom på hudfarge og ikke mindre.

Men igjen, og jeg får ikke sagt det nok ganger. Jeg synes man skal behandle folk likt, så hvis du spør datteren min hvor hun kommer fra og sier Oslo så mener jeg at man skal godta svaret, akkurat som man ville med en hvit person.

Absolutt, man bør IKKE ha en liste med ting man ikke spør noen folk om og ikke andre men man bør behandle folk på samme måte, det inkluderer også å godta de svarene man måtte få. Hvis man er komfortabel med mangfold, på alle mulig måter, så er det nettopp når man ikke føler eller lurer på om / hva / hvis nå atte men ser personer og ikke hudfarge. Så spør ivei, vi gjør jo det i Norge, hvor kommer du fra men Norge i år 2012 er også en generasjon av ikke-hvite nordmenn som ikke har et forhold til noe annet en Norge som sitt hjemland.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg tror essensen er at alle syns noen spørsmål er teite og legger noe annet i det enn det faktisk er. Om man ikke skal spørre en person med brun hud hvor de er fra så er det egentlig å forskjellsbehandle vedkommende fra hvordan mange av oss ville behandlet en med lys hud. Jeg kan selvsagt godt ta meg sammen og huske at de med brun hud generelt ikke liker å spørres hvor de kommer fra, men da vil det medføre at jeg for min del vil bli mer oppmerksom på hudfarge og ikke mindre.

Nemlig. For meg vil det også oppleves fullstendig feil å være mer obs på dette overfor mennesker med annen hudfarge enn meg selv.

Nå er jeg vant med at mennesker uten å spørre meg på forhånd legger sterke bånd på seg når de snakker med meg og det er ikke bare hyggelig det heller, hvis man først skal snakke om hva som er OK å bli møtt med.
Jeg vet mye om hvordan det er å bli møtt med fordommer og hvordan folk kan tilpasse seg samtalen med meg basert på fordommer.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg tror essensen er at alle syns noen spørsmål er teite og legger noe annet i det enn det faktisk er. Om man ikke skal spørre en person med brun hud hvor de er fra så er det egentlig å forskjellsbehandle vedkommende fra hvordan mange av oss ville behandlet en med lys hud. Jeg kan selvsagt godt ta meg sammen og huske at de med brun hud generelt ikke liker å spørres hvor de kommer fra, men da vil det medføre at jeg for min del vil bli mer oppmerksom på hudfarge og ikke mindre.

Å hjelpes! Det er ingen her som sier at man ikke spør hvor noen kommer fra! Det er når det følges opp med "Jammen, hvor kommer du EGENTLIG fra? at det blir utidig!

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Å hjelpes! Det er ingen her som sier at man ikke spør hvor noen kommer fra! Det er når det følges opp med "Jammen, hvor kommer du EGENTLIG fra? at det blir utidig!

Tusenkronersspørsmålet: Finnes det noen i denne tråden som synes det er greit?

[him]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er jeg oslo78?

Vet du ikke det en gang!? (Beklager, kunne ikke dy meg. Var dette en uhøflig vits. Hvor fornærmende kan den tolkes?)

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men denne typen samtaler er jo ikke det som blir debattert i det hele tatt. Jeg blir litt matt over at du ser ut til å mistolke bl.a. meg så veldig. Hvor i verden har du fått det fra at jeg mener man ikke skulle kunne spørre en mørkhudet person om disse tingene du snakket med kollegaen din om?

Jeg har oppfattet det delvis slik i denne diskusjonen. Jeg har oppfattet det som om det er to ting som har vært diskutert.
a) Det at folk grapser og er nysgjerrige og egentlig lurer på "Hvor i all verdens navn og rike kan en sånn svarting som du gjøre her?" (Og alle som blir tolket som om de kan opptre slik i RL er ganske sure)
b) Og at man ikke bør "mase" på folk, slik at hvis man får en forståelse for at man er sammen med en person som ofte må "svare for seg", så skal man være høflig nok til å la temaet ligge. Litt på samme måten som jeg ikke spør folk som er snekkere om å ta en befaring når de er på besøk. (Dette har jeg større problemer med å skjønne. Klart, vet man at folk plages av x eller y, så unngår jeg det jo. Men ikke på generelt grunnlag - kanskje man burde det?)

Jeg kjenner at det blir litt styrete å skulle tilpasse adferd sånn at aldri noen skal bli støtt i tilfelle heller jeg altså. Om jeg kan si med hånden på hjertet at adferden ikke er ment støtende, at den er lik overfor alle uansett hudfarge, bmi eller annet og at det utelukkende er ment hyggelig så får det dundre meg møtes så snurt eller velvillig det bare ønsker.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg kjenner at det blir litt styrete å skulle tilpasse adferd sånn at aldri noen skal bli støtt i tilfelle heller jeg altså. Om jeg kan si med hånden på hjertet at adferden ikke er ment støtende, at den er lik overfor alle uansett hudfarge, bmi eller annet og at det utelukkende er ment hyggelig så får det dundre meg møtes så snurt eller velvillig det bare ønsker.

På hvilke måte på du tilpasse adfert i en slik situasjon? Er det fordi folk ikke kan være fra Oslo, Toten eller gokk hvis de er brune? :sorry men jeg forstår ikke hva slags tilpassing du mener her og jeg er oppriktig nyskjerrig på hva du snakker om:

[Toffskij]

Det er ganske instruktivt å bo en stund i utlandet, på et sted der man er veldig synlig utlending.

– Unnskyld meg, men hvor er du fra?
– Norge.
– Hva i ALLE DAGER gjør du her?!

Tror jeg har hatt flere hundre sånne samtaler med vilt fremmede, og 90 % av de som synes det er en god idé å spørre om slikt, er folk jeg helst ikke vil snakke med.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Ja, men foreldrene/slekta har en annen opprinnelse, og det er deres historie, og dermed en del av "Ola" sin også.



Hvorfor skal vi være så livredde for å si at noen har en annen familiær opprinnelse enn den etnisk norske? Enten man er adoptert eller har besteforeldre som kom fra Pakistan? Er det noe man skal skjule eller ikke må snakke om fordi det er stigmatiserende?

Eva fra Bergen har også en familiehistorie. Kanskje mor er fra Lofoten?

Alle har MER å fortelle enn at de er fra Bergen eller Toten. Man er vel mer enn stedet man kommer fra?

Vi skal ikke være livredde, men ha forståelse for at det oppleves traurig å få sånne "hvor er du fra egentlig spørsmål i tide og utide. Jeg vet jeg har syndet selv, for jeg har ikke alltid tenk før du snakker- filteret på, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det blir i overkant for folk. Graviditetseksempelet lenger oppe i diskusjonen her var i grunnen betegnenede, og gravide er man jo ikke hele livet.

Jeg har vært i et internasjonalt studiemiljø, og da var noe av det første vi spurte hverandre om hvor vi kom fra, men det blir en annen setting, for hudfarge spillte ingen rolle, nordeuropeisk utseende, men kommer fra Kenya? Ok. Asiatisk utseende men kommer fra Wales? Ok.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Denne tråden ga meg av en eller annen grunn lyst til å begynne å stemme Frp.

Skjerpings. Gå og vask munnen din (evt fingrene du har tastet med). Ingen har dratt noe rasismekort her, bare prøvd å understreke at selv om spørsmålet ikke er ufint, kan det oppleves utidig å hele tiden skulle måtte forklare at du egentlig ikke kommer fra Toten siden du er brun.