Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Darth]

Jeg mener at dette er en del av den norske smalltalken. Da jeg jobbet med norskopplæring for flyktninger og innvandrere så var dette spørsmålet en av de tingene jeg lærte dem å ikke bli fornærmet over. Jeg snakker en annen dialekt enn de snakker i byen her - jeg blir alltid spurt hvor jeg kommer fra, enda jeg både ser og høres etnisk norsk ut. Jeg spør elever om det selv også, jeg er nok veldig glad i talemål. Hører jeg en liten vri på dialekten til noen så spør jeg gjerne hvor de er fra - det er jo mest av alt en måte å bli kjent på, for meg i alle fall. Jeg spør utlendinger om det også - jeg kan fint si: Jeg syns jeg hører et snev av nordnorske melodier i dialekten din, har du bodd i Nord-Norge før du kom til Drammen? Eller jeg kan spørre: Hvor kommer familien din opprinnelig fra? Og når de svarer på det spørsmålet så slår vi gjerne av en prat om stedet. Jeg har som sagt jobbet med flyktninger så jeg kan, ikke mye, men litt om en del steder i verden. F.eks. så kan jeg spørre en som kommer fra Afghanistan om: Hva er det som er språket ditt? (fordi jeg vet at det er mange språk i Afghanistan) Jeg opplever det i grunn som at de fleste liker at man viser interesse. Det er bare ment hyggelig fra min side - som en måte å bli kjent på.