Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Nå kjenner ikke jeg Abid Raja, men andre 2. og 3. generasjons innvandrere med røtter i Pakistan. De er norske, men siden de kler seg i pakistanske klær, spiser halalmat, feirer pakistanske høytidsdager osv. Og da tenker jeg at de er både norske og pakistanske på en gang. Og dette er det interessant å høre om.

Men kanskje er jeg enig med Niobe allikevel. Dette er ikke spørsmål nr 2 og 3 jeg spør nye beskjentskaper. Det kommer som regel frem et stykke uti samtalen og da helt av seg selv. Som i går når vi snakket om hva vi likte og ikke likte ved den norske nasjonaldagsfeiringen, og naboer fra andre nasjonaliteter bidro med hvordan man feiret i deres land.

Dette er jeg helt enig med deg i. Man kan jo godt snakke om hvor familien stammer fra i en samtale, det syns jeg er er helt greit. Men det er denne evindelige spørringen som viser at man definerer dem som "utlendinger" jeg ikke liker.

Jeg syns Skilpadda, Niobe og Polyanna hadde tre sædeles gode poeng:

1. Når jeg nesten aldri opplever at spørsmålet "hvor kommer du fra" dukker opp tidlig i en samtale, går det fint an å finne smalltalkemner som ikke dreier seg om dette med folk med annen hudfarge også.
2. Å svare "Stavanger" er ikke et hint om at man ikke vil snakke om det, det er sannheten.
3. Skal man oppfattes som "vrang" om man svarer Tåsen når oldefar er fra Sri Lanka?


(Abid Raja er forresten født på Ullevål sykehus og har gått på Sagene skole. )