Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker, ganske enkelt, at når folk som har en annen hudfarge sier at det kan være ganske kjedelig og av og til litt kjipt å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra, så kan jeg være grei og ikke spørre om akkurat dette når jeg møter en person med annen hudfarge for første gang.

Ikke fordi jeg mener noe vondt, nedlatende eller rasistisk med spørsmålet, men fordi det går an å sette hensynet til andre foran sitt eget behov for å få tilfredstilt sin nysgjerrighet. :enkel:

Det kan man, men jeg synes det er litt dumt å skjære alle over en kam akkurat her.
Å ikke mase om hvor folk egentlig er fra er en selvfølge slik jeg ser det. Det er heller ikke alle sammenhenger det passer å spørre hvor folk er fra, men i mange sammenhenger er det kontaktskapende og fint. Jeg liker ikke tanken på å være mer avventende med dette spørsmålet til en med annen hudfarge enn til noen med min egen farge.

Som sagt så møter jeg på mennesker som ser temmelig annerledes ut enn meg og blir spurt hvor jeg er fra og det blir spurt mennesker i mellom på tvers av opprinnelsesland og farge hvor man er fra.
Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

[Input]

Jeg skjønner godt at folk synes det er kjipt å få slike spørsmål, og jeg spør aldri på den måten selv, annet enn til folk som snakker slik at man åpenbart hører at de er vokst opp et annet sted.

Det verste eksempelet jeg har overhørt var denne samtalen:

A: Hvor er du fra da? Sånn egentlig?
B: Et lite stykke nord for Oslo.
A: Jammen, hvor er du egentlig fra?
B: Jeg er adoptert fra India.
A: Åja. Trives du her eller?

Jeg blir sånn ordentlig flau inni meg av å tenke på det der ennå, selv om det er mange år siden.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. )

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. )

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?
Hvis slike spørsmål ønskes unngått fordi man er introvert blir det en annen problemstilling enn om man ønsker dem unngått fordi de oppleves rasistiske, støtende osv. selv om jeg ser at grensene der ikke alltid er så tydelige.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?

Snakk med meg og spør meg om alt mulig. Jeg funker dårlig i å ta initiativ selv, og klein taushet er det som gjør at jeg kan få noia i sosiale sammenhenger. Men gi meg det motsatte av meg selv, og så har vi det gående, så lenge motpart er oppriktig interessert og kan lytte også . Jobb, musikk, film, pedagogikk, o.l. er trygge temaer for meg.

Men small-talk er mye rart. Hvis folk synes utdannelse er kjedelig å snakke om, så mister de gjerne meg rimelig kjapt, da det både er meg og jobben min. Så har de de morsomme man møter på:
- hvor er du fra?
- Mo i Rana
- jeg kjenner en som heter Bjørn Hansen i Bodø.... kanskje du vet om han?
- ehh... det er 25 mil til Bodø... så...

Eller de som tror at humanister ikke feirer jul, og at det er bedre å si at en hamster kommer til hamsterhimmelen, og ikke kan forstå at man ikke tror på overnaturlige ting som spøkelser. (:skolemødrekveld: )

Så kan man dra det videre til de som synes barnevernet ar gått litt langt når man ikke ka gi ungene et klaps en gang, for ikke å snakke om de som synes barnehagen skifter bleie på ungene for ofte.

Så har man de som så gjerne vil, men som ikke får det til. Frisører f.eks. Men jeg ser jo at de prøver, og jatter litt med.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?
Hvis slike spørsmål ønskes unngått fordi man er introvert blir det en annen problemstilling enn om man ønsker dem unngått fordi de oppleves rasistiske, støtende osv. selv om jeg ser at grensene der ikke alltid er så tydelige.

Nå synes jeg du svarer på noe helt annet enn det jeg skrev. Jeg skrev jo nettopp ikke at jeg synes folk skal unngå å spørre meg om ting fordi jeg er introvert - jeg skrev tvert imot at jeg synes det er helt greit at folk snakker "mer ekstrovert" til meg enn jeg er vant til, og så håper jeg at de synes det er greit at jeg snakker "mer introvert" til dem enn de er vant til. Det er jo bare alminnelig romslighet, føler jeg, enten den mer ekstroverte er en atypisk åpenhjertig og skravlete hedmarking eller en helt typeriktig brasilianer.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nå synes jeg du svarer på noe helt annet enn det jeg skrev. Jeg skrev jo nettopp ikke at jeg synes folk skal unngå å spørre meg om ting fordi jeg er introvert - jeg skrev tvert imot at jeg synes det er helt greit at folk snakker "mer ekstrovert" til meg enn jeg er vant til, og så håper jeg at de synes det er greit at jeg snakker "mer introvert" til dem enn de er vant til. Det er jo bare alminnelig romslighet, føler jeg, enten den mer ekstroverte er en atypisk åpenhjertig og skravlete hedmarking eller en helt typeriktig brasilianer.

Beklager. Jeg oppfattet deg annerledes.

Jeg opplever etter en tråd som dette at det kanskje blir enda vanskeligere å snakke med introverte mennesker, særlig hvis man skal være forsiktige med hva man skal spørre om.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg opplever etter en tråd som dette at det kanskje blir enda vanskeligere å snakke med introverte mennesker, særlig hvis man skal være forsiktige med hva man skal spørre om.

Jeg har ikke finlest alt som er postet her i ettermiddag - er det så mange som har sagt at man skal være ekstra forsiktig med å spørre introverte om ting? Jeg og Dronningen er vel de eneste som har sagt noe om dette de siste innleggene jeg ser, og begge vi har da sagt at det er helt greit å snakke til og spørre oss om ting. (Jeg er ikke så veldig fåmælt eller sjenert av meg, faktisk - jeg har litt sperrer på å spørre andre om ting, som jeg har sagt flere ganger, men jeg kan ikke helt se hvorfor det skulle gjøre ting vanskeligere for deg.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har ikke finlest alt som er postet her i ettermiddag - er det så mange som har sagt at man skal være ekstra forsiktig med å spørre introverte om ting? Jeg og Dronningen er vel de eneste som har sagt noe om dette de siste innleggene jeg ser, og begge vi har da sagt at det er helt greit å snakke til og spørre oss om ting. (Jeg er ikke så veldig fåmælt eller sjenert av meg, faktisk - jeg har litt sperrer på å spørre andre om ting, som jeg har sagt flere ganger, men jeg kan ikke helt se hvorfor det skulle gjøre ting vanskeligere for deg.)

Ja jeg opplever denne tråden dithen at man skal være forsiktig med å spørre om hvor folk kommer fra. Det virker på de fleste som at det er oppfølgingsspørsmål om hvor man "egentlig" kommer fra som er problematisk, men jeg ser også at en del mener at spørsmål om hvor man kommer fra er noe man skal ha stor grad av sensitivitet i forhold til.

Jeg synes ikke det er problematisk at ikke den introverte spør om så mye, men jeg synes balansegangen kan være vanskelig fordi jeg lett ser at det kan bli kryssforhør ut av det. Jeg har noen ganger i møte med introverte mennesker sittet med en litt vond følelse av at jeg har spurt dem om ting jeg ikke skal. Det er gjerne fordi de ikke spør om ting motsatt. Om jeg da i tillegg skal møte introverte mennesker med denne tråden i bakhodet så kjenner jeg at det blir ekstra utfordrende.

Det var altså ikke ment til deg personlig, men handler mer om mine betraktninger omkring møte med introverte mennesker i kombinasjon med det jeg sitter igjen med av tanker etter denne tråden.