Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Ja, men foreldrene/slekta har en annen opprinnelse, og det er deres historie, og dermed en del av "Ola" sin også.



Hvorfor skal vi være så livredde for å si at noen har en annen familiær opprinnelse enn den etnisk norske? Enten man er adoptert eller har besteforeldre som kom fra Pakistan? Er det noe man skal skjule eller ikke må snakke om fordi det er stigmatiserende?

Eva fra Bergen har også en familiehistorie. Kanskje mor er fra Lofoten?

Alle har MER å fortelle enn at de er fra Bergen eller Toten. Man er vel mer enn stedet man kommer fra?

Vi skal ikke være livredde, men ha forståelse for at det oppleves traurig å få sånne "hvor er du fra egentlig spørsmål i tide og utide. Jeg vet jeg har syndet selv, for jeg har ikke alltid tenk før du snakker- filteret på, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det blir i overkant for folk. Graviditetseksempelet lenger oppe i diskusjonen her var i grunnen betegnenede, og gravide er man jo ikke hele livet.

Jeg har vært i et internasjonalt studiemiljø, og da var noe av det første vi spurte hverandre om hvor vi kom fra, men det blir en annen setting, for hudfarge spillte ingen rolle, nordeuropeisk utseende, men kommer fra Kenya? Ok. Asiatisk utseende men kommer fra Wales? Ok.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Denne tråden ga meg av en eller annen grunn lyst til å begynne å stemme Frp.

Skjerpings. Gå og vask munnen din (evt fingrene du har tastet med). Ingen har dratt noe rasismekort her, bare prøvd å understreke at selv om spørsmålet ikke er ufint, kan det oppleves utidig å hele tiden skulle måtte forklare at du egentlig ikke kommer fra Toten siden du er brun.