Hva gjør du når du er fullstendig utslitt?

[IzziCreo]

Gir litt tips om hva man kan gjøre i forkant og under slike perioder som tar mye energi også jeg

Jeg er også kronisk syk (ME), og planlegging er den store nøkkelen. Vet jeg at skal være er alene med barna så må jeg være ekstra streng med å hvile i forkant, ha planer om middag (det enkleste) og andre faste ting helt klart. Vi snakker med barna i forkant, og gjør avtaler om at for at vi skal få dette best mulig til for alle parter, så må alle bidra. Dvs at beskjeder skal kun behøves å gis en gang, jeg blir kjempeglad hvis de hjelper til med ting og tang og slikt som f.eks. legging så må de ikke tøyse, tulle og hale ut tiden. Klesvask, rydding etc blir ikke prioritert når det er 'unntakstilstand', og ikke minst er det viktig å slippe alt og hvile når barna ikke trenger deg/har lagt seg.

Med kun en liten tilmålt mengde energi så må man være flink til å prioritere, og som sagt så er god planlegging alfa og omega Det trengs øvelse, og det tok tid før jeg fikk dreisen på det. Jeg skal ikke påstå at det alltid går smertefritt for seg altså, og slik som sykdommen min er så får jeg anstrengelser igjen innen 24-48 t hvor jeg er sengeliggende. Men noen ganger så må man trå til, og da vet jeg at jeg må å fri kalender endel dager etterpå. Er jeg helt i bunn må jeg bare ligge og sove/hvile, men gradvis så ser jeg litt på tv/film, leser en bok, surfer litt - da slapper jeg også av. Er været fint legger jeg meg i loungen på terrassen og sover, så får jeg frisk luft i tillegg.

Det er tøft å være kronisk syk og forelder, men jeg synes vi skal være flinke til å gi oss selv en klapp på skulderen også - ikke bare få dårlig samvittighet for de tingene vi ikke får til. Jeg pleier å mentalt liste opp ting jeg mestrer sammen med barna, og faktisk så dukker det opp ting jeg vet mine venninner som er friske og fine ikke får til/tid til med sine barn

[Christa]

Nå som vi prøver men ikke får det til og ingen svar så er jeg mentalt veldig sliten. Da er det noen ting som går igjen. Hulkegrining. Etter hulkegrining går jeg ned i vaskerommet og sitter på en krakk, ser på vaskemaskinen og tårene triller. Så er det som oftest en av to ting, nedvask av kjøkkenet eller lese krim.
Og når jeg er i en sliten periode som nå så velger jeg å være sammen med folk som gir energi, glede eller ro. Tar de av min energi så velger jeg de bort akkurat da.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

1) Hulkegriner
2) Bjeffer på ungene
3) Ringer mamma og får avlastning



Hadde de sovet lenge nok sammenhengende til at jeg rakk å gjøre noe aktivt for å bli mer avslappet, så hadde jeg:

1) Tatt et glovarmt bad, med bok, helt til vannet blei for kaldt til å ligge i
2) Ruslet en tur for meg sjøl (smått uaktuelt i bjørkepollensesongen, dog)
3) Lagt meg tidligere enn vanlig og lest på senga (må vente til minsten får eget rom)

Det jeg faktisk gjør, skjønt ikke så lenge i strekk som jeg kunne tenke meg, er:

1) Se krim/serie/film med en god kopp te, spise kveldsmat foran tv-en
2) Strikke. Det er noe med den rolige, litt monotone aktiviteten og masketellinga som resetter hjernen

Vi er fler.

Med unntak av at vi ikke har badekar, så er det akkurat det her jeg gjør. Dusj for meg selv er et godt alternativ til å sitte på vaskerommet og stirre ut i lufta.

[Harriet Vane]

Du har utslitt og så har du utslitt. Når jeg er sliten, så må jeg pusle. Jeg lager mat, steller i hagen, strikker, leser, går tur, sove... Jeg vil helst være alene, men jeg kan godt ha noen andre i rommet eller rundt meg, bare de ikke maser. Trene er veldig nyttig og jeg har kommet meg opp av de dypeste daler gjennom trening.

Jeg synes ikke at lettvinte løsninger (kjapp hentemat osv) hjelper. Vi prøvde det litt mens jeg var veldig dårlig da jeg var gravid med minsten. Jada, det går fort, mend et går i grunnen ikke fortere enn å lage selv. Næringsverdien er elendig og smaken sånn passe. Jeg planla heller, sånn at jeg hadde mer eller mindre klare ting i frysen, lagde store porsjoner og frøs ned osv. Skikkelig mat er helsebringende.

Når jeg er utslitt, da er det gjerne point of no return. Da er det sykemelding og fosterstilling. Det har heldigvis ikke skjedd mange ganger i livet, jeg kan ta meg inn igjen med et par gode netters søvn, som oftest. Jeg har noen fine fysiske varselklokker som gir beskjed når jeg nærmer meg faresonen.

[Tjorven]

Jeg er ikke frisk for tiden. Og selv om mannen min er frisk så er jeg en del alene med ungene. Det er visst måte på hvor mye hensyn man kan ta til at jeg ikke er i form over så lang tid. (Dette er en helt annen diskusjon.)

Nå er heldigvis ikke ungene mine så komplisert lenger (7 og 4,5 år; det hjelper veldig med litt størrelse på dem, synes jeg). Er jeg sliten og dårlig, så er det fullt mulig for meg å gi beskjed om at jeg ligger på rommet mitt og slapper av en time eller to. De har får lov til å komme inn, stille meg spørsmål, be om ting og knerten velger ofte å sitte ved siden av og spille DS (uten lyd). Sånn må det bare bli når jeg virkelig ikke funker. Og i det siste har det vært sånn ganske så ofte.

[oslo78]

Blir sykemeldt et par år...

[Drømmedama]

Jeg griner. Og sover. Og griner litt til. Og så slår jeg av telefonen, vaskemaskinen, tv, ber barna om å gå ned i underetasjen eller ut eller bare komme seg til helvete vekk, og så legger jeg meg i badekaret. Og det er varmt, mykt, snilt og helt, helt stille. Det hjelper litt.

[Madicken]

Går en lang tur, helst i skogen, gjerne med fiskestang. Meditasjon er også bra. Det er viktig for meg å være litt alene når jeg skal "hente meg inn".

Og, selvsagt: SOVE!

[Maverick]

Jeg gjemmer meg i en bok.

[Mirasol]

Jeg sover. Ikke så lett om man er alene selvfølgelig, men for meg er det alfa og omega. Og da snakker vi om så utslitt at jeg har sovet fra tidlig kveld, og hele natta, samt etter at ungene har gått på skolen og til de er hjemme igjen, fint 16 timer i strekk!

[venla]

Holder meg for meg selv (lunta blir gjerne litt for kort for sosialisering) og leser bok, holder på i hagen, går lang tur i skogen etc. Og prøver å sove mer.

[Esme]

Jeg har et vanvittig travelt liv og alt koker ned til å få nok søvn, så jeg tar en sovekur innimellom. Det vil si at jeg legger med tidlig flere kvelder på rad.

Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har et vanvittig travelt liv og alt koker ned til å få nok søvn, så jeg tar en sovekur innimellom. Det vil si at jeg legger med tidlig flere kvelder på rad.

Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.

Godt sagt! Eg prøve gjere det samme, nok søvn! I tillegg til et psykisk mantra om at det ikkje er synd i meg og at det er fysisk eg er utslitt og at eg sjølv må ta ansvaret for å få meg opp og gå igjen.

[Harriet Vane]

Ja, det Esme sa. En positiv grunnholdning er viktig, sammen med å ha selvrespekt nok til å ta vare på seg selv gjennom mat, trening og søvn. Martyrium er ukledelig.

[Observatøren]

Jeg slår av telefoner og mail og går i dekning i kjelleren min for å se på film. Dersom det er andre hjemme går jeg på kafe.

[Ine]

Sove når jeg er fullstendig utslitt ja. Gjerne etter at jeg har trent godt. Sover bedre da.

For å få slappet av tar jeg kanskje badstue og/eller svømmer. For å få ny energi; kafe, shopping, leser en god bok/avis, går på cafe feks, museum, lærer noe nytt/utvider horisonten.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.

Du har selvfølgelig rett, men det er jammen ikke så lett i lengden.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har et vanvittig travelt liv og alt koker ned til å få nok søvn, så jeg tar en sovekur innimellom. Det vil si at jeg legger med tidlig flere kvelder på rad.

Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.

Forsåvidt enig, men jeg har vel også innsett at en gang i blant kan det være lurt å huske at man faktisk har et vanvittig travelt liv, og unne seg å gire ned en helg og ha lov til å være sliten.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Ja, det Esme sa. En positiv grunnholdning er viktig, sammen med å ha selvrespekt nok til å ta vare på seg selv gjennom mat, trening og søvn. Martyrium er ukledelig.

Selvrespekt, du. Nå er det jo de av oss som ikke synes Lykken her i Livet er å tusle rundt på kjøkkenet eller dra på Zumba, og som nok kan finne på å både foretrekke og ha bedre nytte av en kveld med pizza på døren, film og rødvin.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Forsåvidt enig, men jeg har vel også innsett at en gang i blant kan det være lurt å huske at man faktisk har et vanvittig travelt liv, og unne seg å gire ned en helg og ha lov til å være sliten.



.

Å erkjenne at livet sitt er travelt og gi seg sjøl lov å sette seg ned og slappe av mens kjelane frå middagen fortsatt står på bordet er langt unna å grave seg ned i martyrrolla og syns synd i seg sjølv.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Å erkjenne at livet sitt er travelt og gi seg sjøl lov å sette seg ned og slappe av mens kjelane frå middagen fortsatt står på bordet er langt unna å grave seg ned i martyrrolla og syns synd i seg sjølv.

Meget godt poeng. Etter en ekstra travel periode, prøver jeg så godt jeg kan å skape meg noen frirom. Kvelder/Helger uten noen som helst planer. Da sover jeg, trener og slapper av med en bok.

Jo travlere man har det, jo viktigere tror jeg det er å skape seg noen frirom innimellom.