Anbefaler alle å se denne reportasjen om Axel Røthe

[Intrigue]

Jeg har allerede innrømmet at jeg uttrykte meg klønete. Eksempelet med rullestol, sikkel og spasmer var ikke noe lurt valg, jeg prøvde derfor å illustrere det på nytt med et enklere eksempel. Mitt poeng er at jeg synes man skal fortelle hele "sannheten" eller historien fordi det da er lettere å forstå. Det er noe med å være ærlig i forhold til hva problemet er.

Det er ofte så lett å gripe tak de enkleste tingene, men historien blir litt halv fordi en legger masse ansvar over på andre, som kanskje heller ikke har forstått.
Har tidligere venner blitt forklart på en grei måte at Axel har fått epilepsi, endret personlighet, mistet synet osv, men ønsker allikevel kontakt? Kan være med på mye og vil gjerne delta?
Hvordan tar man kontakt når Axel ikke selv kan skrive sms, være på facebook eller gjøre ting "alle andre kan". Omgivelsene trenger informasjon og hjelp til å finne nye kommunikasjonsformer, de må også gjøres trygge i forhold til å være sammen med Axel.

Jeg vet ikke om dette ble mer forståelig.