Gjør nyhetsbildet noe med ditt syn på barneoppdragelse?

[emm]

Jeg er nok midt på treet bekymret. Begge våre barn har gått til skolen alene fra dag to på barneskolen, men det gjør jo nesten alle i området her og det er en fin ting synes jeg. De må krysse en litt skummel vei, så de har vel hørt endel ganger at de skal se seg for. Trafikken har alltid skremt meg, men det tror jeg sitter hardt i da min brors beste venn ble påkjørt og drept da jeg var 7 år. Da var det jo mye mindre biler, og de skulle krysse en vei. Dessverre feilberegnet de farten på bilen som kom. Huff, det glemmer jeg aldri.

Kidnapping og slemme voksne bekymrer meg lite, men vi har da hatt praten med dem begge om at voksne får spørre andre voksne om de lurer på noe feks. Men ikke mye egentlig. Har forstått at barna snakker seg imellom også, det var en som lokket til seg jenter for et års tid siden for å blotte seg her i området. Så det er jo ikke alle voksne som er like koslige da. Barna mine har omtrentlig samme radius som det jeg hadde når jeg var liten. Men jeg vokste opp i byen og vi bor på landet, så der er det jo en forskjell.

Å gå fra barn på hotellrom har jeg aldri villet gjøre, hverken før eller etter Madeleine-saken. Vi har vært på tur med mange som har hatt barn før vi fikk egene også, og ingen av dem gikk fra barna sine alene over tid på hotellrom heller. Jeg tror egentlig ikke det har vært så vanlig? Mobiltelefon og bedre kommunikasjon åpner på mange måter nye muligheter på dette området. Jeg synes likevel ikke det føles riktig, selv om det nok ikke bygger på rasjonell frykt for noe.