Romfolkets situasjon

Jeg kjenner litt på magefølelsen selv her.

Jeg kjenner da at jeg bryr meg katten om de nye naboene er roma eller irakere eller kristne eller satanister. Det jeg bryr meg om er om de er noenlunde vanlige folk som ser poenget med å ikke gifte bort barn og å sende barna sine på skolen. Og at de er mottagelige for veiledning om at de altså ikke har min aksept for å oppdra mine barn til hverken kristne, satanister eller muslimer og at dette skal respekteres.

Dernest bryr jeg meg om at det ikke flytter inn hundre stykker som bæsjer på plenen og bryter seg inn i huset mitt såklart. Også om det bare er fire av de hundre som holder på sånn. Og der er det ett fett om de er psykisk syke, narkomane eller roma. Det har ene og alene med min egen trygghet å gjøre. Og det hjelper faktisk ikke at nittiseks av dem ikke gjør det dersom disse nittiseks ikke får orden på de fire siste.