Mistanke om ADHD

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Om nannystrategier, så tenker jeg at å la unger med sinnemestringsproblematikk blitt tatt ut av situasjonen for å alene sitte uten å få hjelp til å mestre sinnet sitt som temmelig fåfengt. *men jeg skal ikke starte en diskusjon om det*

Dette er vår erfaring også. Datteren vår var (og er fremdeles, til en viss grad) fryktelig sint. Timeout og lignende gjør henne bare enda sintere, og løser ingen verdens ting. Derimot hjelper det henne (og oss) at hun får aksept for å rase ut. Så har vi etter slike episoder snakket sammen og blitt enige om hva som er lov og ikke lov når man er sint. Nå går hun helt frivillig inn på rommet sitt, roper og skriker. Og når hun regner seg som ferdig, så gir hun beskjed om at hun ønsker trøst og støtte. Da får hun det. Det hender fremdeles at hun er fysisk utaggerende, men det får lenger og lenger mellom hver gang. Vi har fått hjelp etter henvisning fra helsesøster til å skjønne hvordan vi skulle takle henne.

Saken med datteren vår er at hun bare er sånn overfor oss foreldrene, så for alle andre fremstår hun som svært rolig og avbalansert. I motsetning til broren som er en enkel gutt som bare er høyt og lavt absolutt hele tiden. Andre ser bare aktivitetsnivået hans, mens vi synes det er det andre barnet som skaffer oss hodebry.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Om nannystrategier, så tenker jeg at å la unger med sinnemestringsproblematikk blitt tatt ut av situasjonen for å alene sitte uten å få hjelp til å mestre sinnet sitt som temmelig fåfengt. *men jeg skal ikke starte en diskusjon om det*

Jeg har veldig sans for nannymetoden, men er helt enig med deg, Bauche. Sinnemestringsproblemer trenger annen lut.

[Stjerneskuddet]

Vi har tre gutter med tre forskjellige sinn, motsetninger til hverandre alle sammen. Men støpt i samme form og vokst opp på samme sted. Man kan ikke sammenlikne søsken.

Med minsten på 3 år har vi i to år allerede hørt rimelig klare meninger om utredning. Like irriterende hver gang. Første gang kom fra en fagperson da han var ett år... Selvfølgelig er vi bekymret, men jeg er fremdeles klokkeklar i min tro på at det ikke er ADHD som plager han. Heldigvis har vi sett stor fremgang siden da og barnehagen ser ikke noe galt, men han er urolig, ekstremt oppmerksomhetssyk og et sinne vi ikke har opplevd maken til. Han var under ett år da han kastet seg i gulvet og hylte og sparket om han ikke fikk viljen sin. Han gjør alt han ikke får lov til og leker ytterst sjelden alene med lekene sine. Han må overvåkes til enhver tid.... Han gråter/hyler/skriker sikkert 20% av tiden han er våken. Det nytter ikke med belønningssystem eller timeout, jeg må ha han på fanget til han roer seg, noe som stort sett skjer med en gang. Han får ikke viljen sin, men jeg avviser han heller ikke. Jeg er overbevist om at det er riktig for han. Samtidig er han verdens største sjarmør som får is av fremmede damer på butikken bare fordi han er så søt, skal helst sitte og kose med oss i sofaen og holde hånden hele natta.

Jeg er i tvil om jeg skal poste dette eller ikke, men gjør det for det. Mest fordi nannymetoden ble nevnt at jeg begynte på det her.....Jeg kritiserer ikke deg fordi du mistenker ADHD, for meg er instinktet til mor viktigst. Anbefaler deg å gjøre noe med det fremfor å angre senere. Utredning tar veldig lang tid og jo fortere jo bedre.

[Tjorven]

Har dette med å være sta og sint noe med ADHD å gjøre?

Jeg spør av uvitenhet. Snuppa mi har blitt vurdert av flere forskjellige instanser. Alle er enige om at hun er sta og sint svært langt utover normalområdet. Men ADHD har aldri vært nevnt og heller ikke blitt vurdert av oss. Hun er flink til å konsenterer seg og jobber lenge og samvittighetsfullt med ting hun ønsker å jobbe med. Etter skolestart har hun også blitt flink til å jobbe med ting hun egentlig synes er kjedelig; eller rettere sagt hun jobber godt med dette på skolen samtidig som vi har uendelig lange kamper om lekser hjemme. De vanskelige leksene går lett som en plett å få henne til å gjøre, men vi bruker mye tid på å tvinge henne til å bruke tid på det som er enkelt.

[Stjerneskuddet]

ADHD har mer med det å være urolig å gjøre. Har en pasient i utredning nå og han sier at det er som en hjulvisp som blander alt som er i hjernen hans... Det er armer og ben overalt og fryktelig vanskeligheter med å konsentrere seg. Men på små barn så ser man jo ikke det samme som på store barn eller på voksne tenker jeg. Frustrasjon over ikke å mestre noe gir jo ofte utslag i sinne hos barn så det blir en ond sirkel hvor man kanskje mest henger seg opp i reaksjonen fremfor det som utløste reaksjonen. Desverre. Men sta...tja det kan vel enhver være uten å ha ADHD.

[ElinM]

Som jeg skrev tidligere i tråden, adhd kan arte seg ganske forskjellig for gutter og jenter, og dermed er det antakelig en underdiagnostisering blant jenter har jeg lest. Den hyperaktive biten er ikke alltid så synlig blant jenter, faktisk kan de være ekstra stille. Jenta mi har utallige voldsomme raseriutbrudd, ofte for bagateller. Sta er hun også, men det setter jeg vel kanskje ikke i sammengen med mistanken om diagnose. Hun er faglig sterk og sliter ikke merkbart med konsentrasjonen, samtidig har det allikevel vært veldig utfordrende å få henne til å samle seg om leksene. I bgh og skolen er hun veldig stille. Sannsynligvis bruker hun mye krefter på å fokusere og kontrollere følelsene sine der. Hun ser selv at hun ikke greier å oppføre seg som hun ønsker, og det gir henne en sterk nederlagsfølelse. (Av den grunn er nannyopplegg som time out eller belønning helt oå trynet også.)

Aseba-skjemaet ga lite utslag på det som gikk på adhd, men jeg ser på spørsmålene at de er rettet mot de typiske symptomene som går på hyperaktivitet. Vi har som sagt vare så vidt startet på utredning enda og jeg vet ikke om hun får noen diagnose, men jeg har av to forskjellige psykologer fått høre ogt mine tanker om adhd godt kan stemme.