Skrekkelige Oslo

[Billa]

Jeg har bodd 7 år i Oslo, og er tilbake dann og vann, både jobb og pleasure. Jeg liker Oslo, men synes det blir vel skylappete å ikke innse at Oslo har stor utfordringer på mange områder. Det er ikke det at ikke nød skal synes, men når broen min og hans familie, nylig spiste ute på Samson, opplevde de det som kjedelig at måltidet stadig ble avbrutt av tiggere (Romfolk), inkludert en som hadde TUSJET på seg koldbrann på den ene leggen. Med en 12-åring som ikke helt skjønner nyansene, er det også en utfordring å forklare hvorfor så mange ser syke ut og/eller tigger penger. Mulig det er overfladisk, men jeg synes ikke det gjør Oslo hverken bedre, mer spennende at vi i tillegg til å stadig treffe på mennesker med rusproblemer, har en mengde med fattige fra andre land, som enten sitter som perler på en snor langs Norges paradegate eller går inn på restauranter og rister med kopper og viser frem fiktive sykdommer.

Jeg er aldri direkte redd når jeg ferdes på steder hvor rusavhengige samler seg, men siden jeg jobber tett på mennesker med både rus- og psykiatriske problemer, tror jeg at jeg er greit forbi "eksotiske Oslo" stadiet, og har heller en nøktern innstilling til at dette er en gruppe mennesker som både kan være uforutisgbare og lettantennelige. Særlig i grupper.