Hvor tolerant er du overfor andres tro?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Det er jo tankegangen hos jenta, og ikke i islam, som det er noe galt med.

My point exactly. Og dette er vel ganske illustrerende for dårlige inntrykk man får av mange religioner. Det er ikke læresetningene i seg selv som er problemet, (som oftest), men ufullkomne menneskers feiloppfattelse.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Djevel det ikke finnes da?

Eh, joda, han er da meget levende. Shaytan... Lurer over alt

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

My point exactly. Og dette er vel ganske illustrerende for dårlige inntrykk man får av mange religioner. Det er ikke læresetningene i seg selv som er problemet, (som oftest), men ufullkomne menneskers feiloppfattelse.

Jeg traff mange slike muslimer før jeg kom til islam, men traff også mange andre som ikke var sånn.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er tolerant overfor og har veldig respekt for individer som har tatt et bevisst og reflektert valg.

Men hvem definerer hva som er et bevisst og reflektert valg? Dersom man sier at tro er noe personlig og privat, må man likevel bygge opp en argumentasjonsrekke for sitt eget valg?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Eh, joda, han er da meget levende. Shaytan... Lurer over alt

Du har nå virkelig fortalt meg tidligere at det er en av de greiene som ikke er i Islam slik "vi" ser på det her.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Du har nå virkelig fortalt meg tidligere at det er en av de greiene som ikke er i Islam slik "vi" ser på det her.

Ja, det er ikke det samme som i kristendommen, på mange måter.

Vi tror jo ikke at feks muslimer blir å ende i Helvete, vi blir tilgitt.

[Nabbe]

Eller tenker du på læstadianere, som ikke tror på Helvete?

[Sitron]

Nei, jeg mener bestemt at du har fortalt meg noe om dette angående Islam.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nei, jeg mener bestemt at du har fortalt meg noe om dette angående Islam.

Helvete i Islam er ikke som i kristendommen. I og med at mange kristne sekter velger bort Helvete og troen på straff i det hele tatt. Muslimer velger det ikke vekk. Eller, dvs, ahmadiya-sekten (som pr definisjon ikke kan ansees som muslimer) velger det bort. Forskjellen ligger i hvem som går dit, og hvordan, og hvorfor.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Men hvem definerer hva som er et bevisst og reflektert valg? Dersom man sier at tro er noe personlig og privat, må man likevel bygge opp en argumentasjonsrekke for sitt eget valg?

Jeg synes f.eks. det vitner om et bevisst og reflektert valg hvis man velger kristelig konfirmasjon, kirkebryllup og dåp. Jeg synes det ikke vitner om et bevisst og reflektert valg hvis man konfirmerer seg i kirken fordi alle vennene gjør det, hvis man gifter seg i kirken fordi det er tradisjon og fordi kirken er så fin og hvis man døper barnet uten forståelse og oppfølging av hva dåp innebærer kun fordi det er tradisjon. Jeg har respekt for mennesker som helt åpenbart demonstrerer at de har klart å tenke selv selv om jeg overhode ikke deler denne overbevisningen.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Forresten, hva med andre norske kvinner som feks blir katolikker, jøder eller Hare Krhsna, sliter man like mye med dem?

Jeg liker å tro at jeg er tolerant - og det ser jeg mange andre som påstår at de er også. Men når jeg går i meg selv, så ser jo at jeg ikke er SÅ tolerant når alt kommer til alt... Jeg er faktisk full av fordommer, i likhet med de fleste vil jeg påstå. Toleransen strekker seg bare inntil et visst punkt. Jeg bare ramset opp noen ting som jeg ser at jeg har fordommer mot - og det var bare eksempler jeg kom på i farten.

Jeg tror det er viktig å se sine egne fordommer. Man trenger hverken å like dem, eller å "leve dem ut", men først når man vet at de er der så kan man gjøre noe med dem.

Jeg vet godt at mine fordommer mot norske kvinner som konverterer til islam er idiotisk! Det har noe med at for meg er alle religioner flere sider av samme sak, og ulikhetene er kulturbetinget. Så jeg ser derfor ikke helt hensikten med å konvertere fra det ene til det andre - når man ikke tilhører kulturen. Men da legger jeg mine egne holdninger til grunn for vurderingen, og glemmer at ting ser helt annerledes ut for andre.

Jeg synes forresten det er interessant at noen velger å "ta" mine fordommer framfor å se på sine egne. De innleggene tror jeg ikke jeg gidder å svare på

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg vet godt at mine fordommer mot norske kvinner som konverterer til islam er idiotisk! Det har noe med at for meg er alle religioner flere sider av samme sak, og ulikhetene er kulturbetinget. Så jeg ser derfor ikke helt hensikten med å konvertere fra det ene til det andre - når man ikke tilhører kulturen. Men da legger jeg mine egne holdninger til grunn for vurderingen, og glemmer at ting ser helt annerledes ut for andre.

Det der blir jo, for meg, som sitter på insiden av islam, bare svada. Islam er IKKE kultur. Islam har ikke noe med kultur å gjøre. Islam kom for å få arabere til å fokusere vekk fra kulturen, og fokusere på Den Ene Gud, igjen, istedetfor å tenke kultur. Islam forbød drap på småjenter blandt annet, det var kultur blandt arabere den gang. Islam ga kvinner rett til å ha egne penger. Kulturen der var motsatt. Khadija, den første konen til Profeten, sloss mot fordommer hele livet, som handelskvinne, etter at hun tok over sin døde manns "bedrift".

Jeg kan ikke, for mitt bare liv, se islam som en kultur. Vet du hvor mange ulike land muslimer kommer fra? Muslimer er ikke bare en suppe fra Midt-Østen. Kulturen i Egypt er helt ulik Indonesia feks, og kulturen i Bosnia er helt ulik kulturen blandt muslimer i Trinidad.

[Hasselnøtt]

Jeg er tolerant overfor andres tro, men fundamentalisme irriterer meg og skremmer meg uansett i hvilken religion den fremkommer. Det at mange tolker skriftens bokstav og ikke innhold er også noe som delvis irriterer meg, delvis fascinerer meg. For meg er det en form for fundamentalisme, tror jeg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Siden alle virker å være svært tolerante på FP så tåles det sikkert at jeg innrømmer at jeg sliter med å skille mellom religiøse handlinger og religiøse personer. Jeg klarer ikke å la alle mennesker stille med blanke ark i forhold til ny og gammel religionshistorie. Når jeg tenker på alle små og store overgrep som utføres og har blitt utført i religioners navn så har jeg vanskelig for å forstå at noen kan bekjenne seg til for eksempel kristendommen og Islam.

Jeg respekterer fullt ut alle menneskers valg av livssyn, og jeg syns ikke synd på noen fordi de er troende. Men jeg vil aldri forstå. Og jeg er fullt klar over at jeg tilhører et latterlig lite mindretall her.

Du er nok ikke alene. Jeg mener religion er menneskeskapt for å styre massene, for å gi en forståelig forklaring på livet. For meg blir det noe meningsløst å tro på en gud skapt på en slik måte. Jeg har mange ganger undret meg over veldig intelligente mennesker som bekjenner seg til kristendommen, men har vel kommet frem til at de trenger den basisen i bunnen. De jeg har erfaring med har fått denne basisen med seg fra barndommen, den ligger altså integrert i deres oppdragelse - de har fått den bakt inn helt fra livets begynnelse. Hvis de har opplevd dette som trygt og godt kan jeg jo forstå at de vil holde fast ved dette gode og gjerne videreføre dette til egne barn. Jeg opplevde aldri noe godt ved kristendommen, den ble bare brukt som trusler og straff. Min far brukte bibelsitater som skremselspropaganda.

En grunn til at jeg kan stille meg litt uforstående til mennesker som bekjenner seg til den kristne tro, er at det ofte medfører et forsnevret syn på andre mennesker og deres verdi. Selvsagt er ikke alle kristne slik, men jeg kan forsikre om at jeg har møtt min andel av kristne som har et snevert menneskesyn og anser andre som mindre verdifulle enn dem selv. Sånt har jeg særdeles lav toleransegrense for.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du er nok ikke alene. Jeg mener religion er menneskeskapt for å styre massene, for å gi en forståelig forklaring på livet. For meg blir det noe meningsløst å tro på en gud skapt på en slik måte. Jeg har mange ganger undret meg over veldig intelligente mennesker som bekjenner seg til kristendommen, men har vel kommet frem til at de trenger den basisen i bunnen. De jeg har erfaring med har fått denne basisen med seg fra barndommen, den ligger altså integrert i deres oppdragelse - de har fått den bakt inn helt fra livets begynnelse. Hvis de har opplevd dette som trygt og godt kan jeg jo forstå at de vil holde fast ved dette gode og gjerne videreføre dette til egne barn. Jeg opplevde aldri noe godt ved kristendommen, den ble bare brukt som trusler og straff. Min far brukte bibelsitater som skremselspropaganda.

En grunn til at jeg kan stille meg litt uforstående til mennesker som bekjenner seg til den kristne tro, er at det ofte medfører et forsnevret syn på andre mennesker og deres verdi. Selvsagt er ikke alle kristne slik, men jeg kan forsikre om at jeg har møtt min andel av kristne som har et snevert menneskesyn og anser andre som mindre verdifulle enn dem selv. Sånt har jeg særdeles lav toleransegrense for.

Jeg er veldig på linje med deg her. Eneste forskjellen er at det var min bestefar som gjorde som din far.
Eller ser jeg det veldig likt deg.

[Plipp]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har hverken respekt eller forståelse for å forfekte urettferdighet og undertrykkelse, enten det er religiøst eller politisk eller biologisk eller økonomisk begrunnet. Men religiøsitet i seg selv - det at folk er religiøse, det at de har et grunnleggende annerledes livs- og verdenssyn enn jeg har - har jeg ikke problemer med, og jeg oppfattet at det var det spørsmålet gikk ut på.

Jeg synes det er vanskelig å diskutere parallelt to såpass forskjellige ting som "synes du det er vanskelig å akseptere/respektere at folk er religiøse?" og "finnes det religiøse mennesker som forfekter meninger du ikke aksepterer/respekterer?".

Jah..her har du selvsagt helt rett. Respekten forsvinner i dette øyeblikket.
Når et menneske er religiøst, er hun som oftest tilhenger av en religiøs bevegelse/overbevisning som har en historie og et ståsted både politisk og samfunnsmessig.
I den sammenheng er det vanskelig å ha forståelse og å akseptere den religiøse overbevisningen, fordi det i mange tilfeller betyr at hun forfekter overtramp i forhold til menneskerettigheter, kvinnesyn og menneskesyn generelt.
Så; jeg synes ikke det er så vanskelig å diskutere dette. Det kan selvsagt komme an på hvordan du leser spørsmålet, men i mange tilfeller bunner det ut i det samme svaret for min del.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Plipp, her.

Så; jeg synes ikke det er så vanskelig å diskutere dette. Det kan selvsagt komme an på hvordan du leser spørsmålet, men i mange tilfeller bunner det ut i det samme svaret for min del.

Jeg skjønner hva du sier. Men de fleste jeg kjenner som er religiøse (eller det som på engelsk kalles "spiritual"), oppfatter seg ikke primært som medlemmer av et kirkesamfunn eller en bevegelse. De er ikke dogmatiske (eller for den del misjonerende), det er mer snakk om en personlig/filosofisk overbevisning, om hvordan man forholder seg til verden, om menneskesyn og syn på seg selv.

Det blir litt som forskjellen mellom å være aktiv innen partipolitikk og å være personlig, prinsipielt overbevist om viktigheten av menneskerettigheter. Begge deler kan kalles å "være politisk bevisst" eller å "ha en sterk politisk oppfatning", men det ene går ut på å jobbe innenfor et system, mens det andre handler om hvordan man selv forholder seg til verden/menneskeheten.

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er ikke religiøs selv, og jeg vet ikke om "nøytral" er det riktige ordet, men jeg mener genuint ikke at folk med vesentlig annerledes syn på religion enn jeg har selv er mindre intelligente eller oppegående eller moralske eller noe annet slikt. Jeg har problemer med folk som fordømmer andre (f.eks. homofile eller kvinner eller ikketroende eller annerledestroende) på grunn av sin egen tro, eller folk som driver misjonering og ikke respekterer at andre har andre ønsker og preferanser, men jeg har problemer med folk som fordømmer andre (eller ikke respekterer andre) av andre grunner også, så det er ikke religiøsiteten i seg selv jeg har noe mot.

Jeg misliker også den måten mange hardbarkede "rasjonelle" ateister forkaster religiøse livssyn og ser ned på religiøse mennesker og mener at de er dumme og uopplyste. Folk som innbiller seg at naturvitenskapen på noen måte "motbeviser" religion synes jeg tar like feil og er like forstokkede som folk som mener at religionen "motbeviser" naturvitenskapen.

Signerer denne.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Jeg kan ikke, for mitt bare liv, se islam som en kultur. Vet du hvor mange ulike land muslimer kommer fra? Muslimer er ikke bare en suppe fra Midt-Østen. Kulturen i Egypt er helt ulik Indonesia feks, og kulturen i Bosnia er helt ulik kulturen blandt muslimer i Trinidad.

Om ikke islam er en ensartet kultur, så er det jo i høyeste grad en religion som styrer levesett. Og islam er i større grad forankret i den arabiske kulturen enn hva f.eks. kristendom er i forhold til den jødiske kulturen. Det arabiske språket er jo også tettere knyttet til Koranen enn hva arameisk er til Bibelen. En oversatt Koran er vel ikke autoritativ på samme måte som en oversatt Bibel er det.

Jeg kan ikke se noe annet enn at muslimer har større grad av felles kultur enn f.eks. kristne og buddhister. Uten at jeg mener at det er noe feil med det.

[Nabbe]

Islam er forankret i arabisk språk, men ikke kultur, på mange måter. Jeg har vært i to diametralsk forskjellige arabiske land, feks, som Algerie og Sudan. Vanvittig forskjell.

Selvsagt har man mye felles som muslim uansett hvor man er fra, men det ligger jo i islam, og ikke i kultur.