Frukt i matboksen

[m^2]

Jeg har ikke fått lest meg gjennom hele tråden enda, men tenkte på en ting -

Restemat
Hjemme hos oss hiver vi bortimot ikke mat, den går i matpakka dagen etter. Er det pølserester lager jeg matmuffins eller en omelett. Fiskerester kan det hende jeg panerer og sender med som fiskefingre. Og kyllingrester blandes med majones, selleri, og erter. Eller jeg lager noe vaffelgreier hvis det er grøtrester. Eller resten av gryteretten sendes med i mattermos. Har vi frukt som er i ferd med å bli gammel, tar jeg den gjennom fruktpressa og lager fruktgele til matboksen (juice er ikke lov...). Eller den litt brune bananen som lillegutt ikke vil spise eller har ligget i tursekken uten å ha blitt rørt men har fått seg noen kakk skjæres i biter/moses, og jeg lager bananpudding med kokosmelk, gelatin og vanilje. Kjøttkaker, fiskekaker til overs etter middagen... Osv...

Da må jeg _virkelig_ flire av at slikt kan omtales som matsnobberi og motemat. Jeg må innrømme at ... at det faktisk får meg til å råflire!
Er ikke bruk av restemat og reduksjon av matavfall en fin ting da? Økonomisk, og lite sløsete?

Også blir det litt mindre brødskive og litt mer annet i matpakka. Men at det har det minste grann å gjøre med kvinnepress og "hva alle andre måtte tenke" og å leve opp til noe har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Men at jeg sparer noen kroner på det, og at lillegutt får en variert matpakke - det har jeg tenkt på.

I tillegg får han med seg av grønnsaker og frukt vi har liggende, og ja, av og til kjøper jeg ting med vilje fordi jeg tror de vil gjøre seg i matpakka. Etter tankegangen "litt variasjon er sikkert greit". Og av og til gidder jeg å presse til kokte egg til små biler, skjære og koke en liten pølsebit så den ser ut som en blekksprut, eller trykke ut brødskiva i darth vader-fasong. Fordi jeg synes det er gøy selv (jeg trykker ut mine egne brødskiver til jobbmatpakka i dart vader-fasong også, forøvrig).

Ikke for å leve opp til noe på noen som helst slags måte. At noen kan finne på å føle seg støtt, urettferdig behandlet, eller provosert av dette er forferdelig vanskelig å ta innover seg, kjenner jeg.