Vil du være med på en religionslekse?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg var kanskje litt vrang mot Limpalot her, jeg er jo helt enig i at det nok er ganske mange som ikke akkurat har noe særlig til svar på stående fot her. (Men de fleste vil kanskje være hjelpsomme nok til å vri ut av seg juleevangeliet eller noe slikt.) Og definitivt i at leksa var svært mye forlangt av en tiåring.

Perfekt lekse for folk i trettiåra, derimot! For en fin tråd!

Hmpf. Vi som er i tjueårene et halvt års tid til kan også klare en slik lekse, altså.

[Kirsebær]

Vi som er i 30-åra, og som oppfører oss som vi både er 20, 40 og 70 til tider, takler også denne leksa.

[Toffskij]

Ja, ja. Finfin lekse for folk i tjue- og førtiåra også. Beklager trigintasentrismen.

[allium]

Mens jeg som er gammel og grå rakk ikke å skrive det jeg tenkte før Hattifnatten hadde gjort det.

[Kirsebær]

Sitat:

Ja, ja. Finfin lekse for folk i tjue- og førtiåra også. Beklager trigintasentrismen.

Skal du bare utelate de i 50- og 60-årene, dah?

[nokon]

Favoritteksten min er historien om Job, heile Jobs bok.

Eg liker han best, både fordi teksten har gode litterære kvalitetar og fordi det er ei sterk forteljing om eit menneske som bevarer håpet i enormt mykje motgang.

Eg oppdaga teksten då eg tok eit emne i teologi og litteratur, kor vi samanlikna ei rekke bibeltekstar med store verk i seinare europeisk litteraturhistorie. Der og då var eg på ein plass i livet, kor eg blei veldig rørt av måten Job møtte motgang på. Det er noko realistisk og truverdig over måten Job ikkje gir slepp på håpet om at ting vil løyse seg, samtidig som han har det veldig vondt. Det at Job framstår som så realistisk og truverdig, gjer han og til eit godt førebilete.

[Maverick]

Job er flott. Paulus også, egentlig. Jeg har også alltid hatt sansen for Josva, av en eller annen grunn.

Høysangen er vakker, men kanskje ikke noe for en tiåring?

[Niobe]

Å, det er nesten en umulighet å velge bare én tekst. Men jeg er glad i Johannesevangeliet, og særlig kapittel 17. Jesus ber for sine, i Getsemane, før han blir arrestert. Den er så full av omsorg. Men om jeg skal velge noe kort og konsist, så er jeg også veldig glad i Johannes 14,27.

[b]1. Hva er favoritteksten (eller historien) din i Bibelen?

Sitat:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

2. Hvorfor liker du den best?
Jesus taler til disiplene. Han vet han snart skal forlate dem, og at det ikke er enkel tilværelse han etterlater dem til. Det sier mye om livet her på jord, og også om hva vi kan forvente av det. Angst og motløshet er det en hel del av, men freden finnes.

3. Nevn en situasjon der den har vært viktig for deg.
Det er vel ikke mange situasjoner der den ikke har vært viktig.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det går fint an å ha kjennskap til Bibelen selv om man er ateist eller tilhører annen trosretning. Jeg vil til og med anbefale å ha det, også for mine barn.

Jepp. Jeg er ateist, men har faktisk lest hele bibelen og store deler av Koranen.

[Toffskij]

Koreanen.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Koreanen.

Sånn går det når man ser med et halvt øye på krim på tv mens man skriver.

[Chiffre]

Predikerens (jada, jeg vet han heter "Forkynneren" nuomstunder, men det gir ikke den samme gammeltestamentlige schwungen...) bok 1, 18:

For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

Kanskje ikke så veldig skolekompatibelt, men ganske treffende innimellom.

[Tallulah]

Jeg har ingen bibelhistorier som jeg har et spesielt godt forhold til, men Abrahams ofring av sønnen sin gjorde stort inntrykk på meg som barn. Jeg syns den beskriver alt hva jeg syns er galt med religion; fanatisme, det at man skal elske Gud høyere enn egne barn og de som er rundt en her og nå. Jeg syns det er skremmende og beskriver ingen snill, elskelig Gud. Han høres ut som en egoistisk, maktsyk, psykopatisk dust.

[Mex]

Hmm.. Det er flere tekster jeg liker godt. I gamletestamentet spesielt kanskje.
Men det er gjerne en tekst som sitter mer enn andre og det er den bortkomne sønnen. (Lukas evangeliet something, something..)

Hvorfor jeg liker den? Vel, det er fordi jeg tenker at slik skal det være å være foreldre. Man kan gjøre mye dumt som barn og likevel være elsket og bli tilgitt av sine foreldre.

Og på mange måter så minner den bortkomne sønnen meg om min søster.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg har ingen bibelhistorier som jeg har et spesielt godt forhold til, men Abrahams ofring av sønnen sin gjorde stort inntrykk på meg som barn. Jeg syns den beskriver alt hva jeg syns er galt med religion; fanatisme, det at man skal elske Gud høyere enn egne barn og de som er rundt en her og nå. Jeg syns det er skremmende og beskriver ingen snill, elskelig Gud. Han høres ut som en egoistisk, maktsyk, psykopatisk dust.

Jeg synes også mange av bibelhistoriene er skremmende og uforståelige, når de ikke sees i en større kontekst. Nå er ikke jeg bibelkyndig nok til dette, og det jeg skriver må jo leses med min kristne tro i mente, men likevel:

Isak var et veldig etterlengtet barn, og Abrahams eneste, høyt elskede sønn. Gud ba Abraham bære frem Isak som et offer, men stoppet Abraham fra å ta livet av sønnen. Og dette på en tid der menneskeofring faktisk skjedde. Gud gjorde det klart at han ikke ønsket slike offer, samtidig som det er nettopp det han ender med å gjøre selv. Jeg forstår historien om Abraham og Isak som en måte for Gud å vise hvor mye det ville koste ham å ofre sin egen sønn, Jesus. Vi har gjerne lett for å tenke på dette offeret som lettere for Gud, fordi Jesus var både sann Gud og sant menneske, og Gud kunne vite utfallet. Men jeg tror ingen foreldre lett hadde gjort det samme likevel.

[Che]

Matteus 6: 25-34 liker jeg.
34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Ellers liker jeg godt salme 139 - Man føler man er veldig godt passet på når man leser den - og den rører meg fortsatt, selv om jeg har forkastet troen min.
Herre, du ransaker meg og du vet –
Og salme 4:23 - Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes også mange av bibelhistoriene er skremmende og uforståelige, når de ikke sees i en større kontekst. Nå er ikke jeg bibelkyndig nok til dette, og det jeg skriver må jo leses med min kristne tro i mente, men likevel:

Isak var et veldig etterlengtet barn, og Abrahams eneste, høyt elskede sønn. Gud ba Abraham bære frem Isak som et offer, men stoppet Abraham fra å ta livet av sønnen. Og dette på en tid der menneskeofring faktisk skjedde. Gud gjorde det klart at han ikke ønsket slike offer, samtidig som det er nettopp det han ender med å gjøre selv. Jeg forstår historien om Abraham og Isak som en måte for Gud å vise hvor mye det ville koste ham å ofre sin egen sønn, Jesus. Vi har gjerne lett for å tenke på dette offeret som lettere for Gud, fordi Jesus var både sann Gud og sant menneske, og Gud kunne vite utfallet. Men jeg tror ingen foreldre lett hadde gjort det samme likevel.

At menneskeofringer var vanlig syns eg egentlig bare viser i enda større grad alt som er galt med religion.

[Niobe]

Menneskeofring, og annen elendighet utført av mennesker, viser vel helst hva som er galt med mennesker. Uansett hvilken grunn de måtte ha for det de gjør. Valgfrihet er et toegget sverd.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes også mange av bibelhistoriene er skremmende og uforståelige, når de ikke sees i en større kontekst. Nå er ikke jeg bibelkyndig nok til dette, og det jeg skriver må jo leses med min kristne tro i mente, men likevel:

Isak var et veldig etterlengtet barn, og Abrahams eneste, høyt elskede sønn. Gud ba Abraham bære frem Isak som et offer, men stoppet Abraham fra å ta livet av sønnen. Og dette på en tid der menneskeofring faktisk skjedde. Gud gjorde det klart at han ikke ønsket slike offer, samtidig som det er nettopp det han ender med å gjøre selv. Jeg forstår historien om Abraham og Isak som en måte for Gud å vise hvor mye det ville koste ham å ofre sin egen sønn, Jesus. Vi har gjerne lett for å tenke på dette offeret som lettere for Gud, fordi Jesus var både sann Gud og sant menneske, og Gud kunne vite utfallet. Men jeg tror ingen foreldre lett hadde gjort det samme likevel.

Det er her det krøller seg litt for meg. For Bibelen tolkes oftest allmenngyldig, ikke sant. Men tidskonteksten tas likevel ofte hensyn til. Og i utsagn som det jeg uthevet over her, påpeker du at Gud innberegner tidskonteksten i sin inngripen. Eller i hvert fall at det gir hans inngripen større/annerledes verdi. Men hvorfor symbolisere et budskap med en så betydelig periodeavhengig handling som menneskeofring? Det gjør jo bare budskapet vanskeligere tilgjengelig i et allmenngyldig perspektiv, og forårsaker en haug med tolkningskonflikter. Jeg synes hele den bibeltolkning-i-tidskontekst-greia gjør kristenbudskapet mer utilgjengelig enn det kunne vært. Hvor var informasjonsrådgiverne, liksom.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Det er her det krøller seg litt for meg. For Bibelen tolkes oftest allmenngyldig, ikke sant. Men tidskonteksten tas likevel ofte hensyn til. Og i utsagn som det jeg uthevet over her, påpeker du at Gud innberegner tidskonteksten i sin inngripen. Eller i hvert fall at det gir hans inngripen større/annerledes verdi. Men hvorfor symbolisere et budskap med en så betydelig periodeavhengig handling som menneskeofring? Det gjør jo bare budskapet vanskeligere tilgjengelig i et allmenngyldig perspektiv, og forårsaker en haug med tolkningskonflikter. Jeg synes hele den bibeltolkning-i-tidskontekst-greia gjør kristenbudskapet mer utilgjengelig enn det kunne vært. Hvor var informasjonsrådgiverne, liksom.

Eh, nei? Jeg mente at menneskeofring pågikk på den tiden, så det var jo ikke utenkelig at Abraham faktisk ville gjøre det? Jeg tenker at det å ofre et menneske på alter har veldig mye mindre sannsynlighet for å skje i dag, enn det hadde på den tiden. Sånn i alle tilfeller? Så om historien skjedde i går, så ville den antagelig ikke gjort samme inntrykket, fordi det Abraham var villig til å gjøre ville være så unikt, annerledes, avvikende, sprøtt, at handlingen ikke ville gitt mening i det hele tatt. Mens den gjerne hadde det for hans samtidinger. Vi bærer ikke frem offer i den forstand.