Middagsinvitasjoner

[Libra]

Lurer på hvor vanlig det er å bli invitert bort på middag. Så spørsmålet er enkelt. Er dere ofte invitert bort?

Og så slengte jeg på spørsmål om hvor ofte dere selv inviterer. Da tenker jeg ikke på invitasjon av bare kompiser av ungene.

Edit: ta med familiemiddager.

[Dixie Diner]

Nja, det er som regel jeg som inviterer. Jeg inviterer ofte både venner og familie på middag, synes det er kjempekjekt.

[rine]

Nope, ganske sjelden, egentlig. Regner med at det har mye å gjøre med at vi sjelden inviterer noen på middag. I gjennomsnitt har vi tre middagsbesøk i året, og er inviterrt på det samme, kanskje færre. Nå regner jeg ikke med middag hos foreldre eller svigerforeldre, (som for det meste er i ferier og høytider) men tenker mer på venner og søsken. Det er veldig hyggelig å bli invitert på middag, så egentlig burde vi skjerpet oss mer og blitt mer sosiale på det området. Vi er litt for late og litt for gjennomsnittlige til å lage mat, tror jeg. (Føler iallfall at "alle andre" er flinkere.)

[Cuyahoga]

Neh. :har barn på sju, fire, tre og tre:

[Tjorven]

Vi inviteres nesten aldri bort på middag til andre enn mine foreldre. Det er faktisk litt sårt. Vi har middagsgjester jevnlig. Både mannen min og jeg er veldig glade i både mat og matlaging. Jeg lurer rett og slett på om vi er litt skumle å invitere.

[Libra]

Poll lagt til og spesifisering av spørsmålet.

[Katta]

Teller familie? I såfall er det ganske ofte. Hvis vi ikke regner med familie er det egentlig ganske sjelden begge veier.

[Niobe]

Vi har oftere gjester enn vi selv er invitert bort. Vi liker hverdagsgjester. Det går sjelden en uke uten at vi har middagsgjester hvertfall én dag. Selv tror jeg vi inviteres hver 14. dag, sånn omtrent.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Vi inviteres nesten aldri bort på middag til andre enn mine foreldre. Det er faktisk litt sårt. Vi har middagsgjester jevnlig. Både mannen min og jeg er veldig glade i både mat og matlaging. Jeg lurer rett og slett på om vi er litt skumle å invitere.

Dette er vel egentlig grunnen til at jeg spør og lurer på om årsaken er den samme. Det gjelder også familien.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Dette er vel egentlig grunnen til at jeg spør og lurer på om årsaken er den samme. Det gjelder også familien.

Jeg vet at vi har bedre tid enn mange andre. Jeg er jo hjemme, mannen min kommer tidlig hjem fra jobb (sammenlignet med mange andre. Han slutter i 14.30-15 tiden). Dermed er det lettere å forberede middagsbesøk i hverdagene, mens det for mange andre låser seg til helgene. Og så har vi lav terskel for å slippe andre inn i huset. Det hadde ikke blitt gjester ofte om vi var av typen som må presentere plettfritt hjem. Folk er bare forskjellige, tror jeg?

[Divine]

Vi blir nesten aldri invitert på noe. Og vi inviterer mye mindre enn hva vi gjorde før. Mange av vennene våre har ikke bil, så vi vet at mange synes det er vanskelig å komme seg hit, så da blir det sjelden.

[Tussa]

Vi blir oftere bedt bort enn vi ber til oss i grunn.

[Katta]

Vi har ikke plass til gjester nesten, så man må være glad i å sitte oppå hverandre om man skal på besøk hit.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Vi inviteres nesten aldri bort på middag til andre enn mine foreldre. Det er faktisk litt sårt. Vi har middagsgjester jevnlig. Både mannen min og jeg er veldig glade i både mat og matlaging. Jeg lurer rett og slett på om vi er litt skumle å invitere.

Vi har venner som er litt skumle å invitere, sånne med 30 kokebøker, to steikeovner og med lange foredrag om hvordan man damper broccoli under middagen. Vi får fantastisk mat hos dem, men har ingen mulighet til å gjengjelde matopplevelsen når vi inviterer. Jeg kan lage mye fra bunnen og serverer ikke posemat eller hermetikk til gjester, men noen gourmet er jeg ikke. Jeg er mer der at jeg kan lage en god fiskegryte eller en velsmakende pastarett. Vennene våre er høflige og skryter alltid av maten, men jeg tenker av og til at de sikkert "Tenker sitt" om antall timer (maks en og en halv) som vi har lagt ned i måltidet vi serverer.

[millact]

Vi blir sjeldent invitert bort og inviterer sjeldent hit. Tror kanskje noe av årsaken er at jeg er alene og må stelle alt i stand da? Hos familie er vi også sjeldent, da vi ikke har familie her.

[Pepper Lemon]

Det går opp og ned. I det siste har det vært noe nesten hver helg. Vi inviteres på middag, men det er ofte så-som-så med maten. (Som nyttårsaften, da maten var ferdig til midnatt, verten ante ikke at det tok så lang tid å steke kalkun! ) Vi har mange venner som ikke er spesielt flinke til å lage mat. Men det er ikke jeg heller, så det er egentlig ganske greit. Det er med andre ord ikke maten som står i fokus.

[Niobe]

Jeg gidder faktisk ikke ha komplekser for maten vi serverer, samme hvem som kommer til middag. Jeg vet at mange er langt mer "gourmet" i matveien enn oss, men de fleste setter faktisk bare pris på godt selskap og det å slippe å lage middagen selv en dag. Jeg tror hovedårsaken til lite sosial omgang mellom folk, er for høye krav til sosial omgang. Vi inviterer gjerne folk til middag på en helt vanlig onsdag, og serverer mat som passer på en helt vanlig onsdag.

[Filifjonka]

Vi har endel venner som vi blir bedt på middag hos, både på hverdager og i helger. Vi har også hatt en avtale med middag hos oss/hos venner en fast dag i uka, men på grunn av barnas fritidsaktiviteter går ikke den i år.

Ellers kan det vel variere fra to ganger i uka til to ganger i måneden kanskje? Vi inviterer like ofte selv som vi blir invitert bort.

Familie spiser vi ikke så ofte hos. Kanskje en gang i måneden eller mindre.

[Libra]

Selv om vi inviterer på middag og liker å lage mat betyr det ikke at vi er avanserte kokker. Jeg er glad i å finne enkle vellsmakende retter. En av de tingene jeg setter mest pris på er å bli invitert på hverdagsmiddager.

[Acsa]

Vi inviterer kanskje hver 14. dag? Det går litt i bølger, men hvis vi er hjemme en helg så har vi praktisk talt alltid middagsgjester. Og så har vi litt hverdagsmiddagsgjester, og folk som stikker innom på kort varsel osv. Det trives vi med alle sammen.