Vil ha overgrepsanklaget ordfører tilbake

[Ole Brumm]

Jeg følger med på sidelinjen og håper virkelig at sannheten kommer frem. Deler av den har jo kommet frem og det er jo tydelig mye som ikke til Øygards fordel.

Jeg legger merke til en formulering som jeg ikke kan huske å ha sett ofte før, er det vanlig å skrive/omtale overgrepssaker med påstått forann, ligger ikke det som en del av tiltalen. Altså han er tilltatt for seksuelle overgrep ikke påståtte seksuelle overgrep eller. :undre:

Sitat:

de påståtte seksuelle overgrepene Rune Øygard er tiltalt for.

[Teofelia]

Jeg tror det er vanlig å formulere det slik, ja.

[Ole Brumm]

Ok, da har jeg sikkert bare ikke tenkt over det i andre saker.

[Malama]

Uskylding til det motsatte er bevist.

Så ja, det er påståtte overgrep inntil en evt dom foreligger. Slik fungerer rettsvesenet. .

[Katta]

Ja, det er en litt spesiell måte å skrive på. Man skal aldri hevde at noe er sant før man vet det er sant, aldri legge føringer. Jeg har skrevet noen rettsmedisinske erklæringer og det er kjempeviktig, ellers blir man arrestert på det tvert.

[Ole Brumm]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Uskylding til det motsatte er bevist.

Så ja, det er påståtte overgrep inntil en evt dom foreligger. Slik fungerer rettsvesenet. .

Selvfølgelig er man unskyldig til det motsatt er bevist, men jeg tenkter at det kommer som en del av tiltalen, altså om man f.eks er tiltalt for menneskesmugling, ville det da blitt omtalt som "den påståtte menneskesmuglingen man er tiltalt for"?

Jeg må vist google litt, jeg tenker generelt altså ikke bare denne ene saken.

[celebelen]

I saker hvor spørsmålet er hvorvidt det er begått en straffbar handling eller ikke, vil det vel være påstått handling til det er bevist i den ene eller andre retningen. Er det derimot snakk om f.eks. et innbrudd hvor glasskårene ligger strødd, og hvor spørsmålet er hvem som har gjort det, er det ikke nødvendig å snakke om påståtte handlinger.

[Teofelia]

Da jeg gjorde frivillig arbeid for Amnesty, ble det alltid presisert veldig tydelig at inntil det eventuelt forelå en dom (hvilket jo ofte var kjernen i saken at det ikke gjorde), så het det alltid "påståtte overgrep", "påstått tortur" eller "påstått mishandling". Også hvis teksten ble etterfulgt av et bilde som med all mulig tydelighet viste at her var det ikke snakk om noen som hadde løpt på en dør.

Hvis man hevder at noe er sant, som ikke er bevist ennå, setter man seg alltid veldig lagelig til for hugg. Det er mye bedre å ta forbehold om noe som alle kan se at er sant, enn å være skråsikker i en sak der det gjenstår å bevise hva som har skjedd.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tror det er vanlig å formulere det slik, ja.

Det er spesielt vanlig i sedelighetssaker, er mitt inntrykk. De sier jo alltid "kvinnen skal ha blitt voldtatt", "den angivelige voldtekten" etc. - uansett om overgrepet så ble filmet, med protester og det hele.

[Malama]

Ja, jeg har nemlig reagert på dette før.l det er helt vanlig i sedlighetssaker, vold, overgrep etc, selv om det er om Bluen og teo sier filmet eller dokumentert aldri så grundig, det heter "påstått" "angivelig" etc inntil dom evt foreligger. Det er av og til litt kvalmende å hjøre det omtalt på den måten når det så åpenbart absolutt har skjedd noe, men det er sånn det fungerer. Angivelig til dømt.

[Ole Brumm]

Ok, jeg skjønner hva dere mener. Jeg har alltid tenkt at den delen med påstått lå inne som en del av definisjonen tiltalt og at det da på en måte blir dobbelt opp.

Jeg har googlet litt og konkludert med at i de fleste tilfeller så blir saken omtalt og ikke personen og derfor vil man ikke formulere seg på samme måte. Siden denne saken har veldig mye omtale i media, så vil den få en annen vinkling enn en enkelt overgrepssak der personene som omtales ikke er navngitt.

[Candy Darling]

Ja, det vil jo ikke bli en sak om et påstått mord, liksom. Det blir jo der det er tvist om hva som har skjedd.

[banana]

Hørte nettopp Per Ståle Lønning på NRK3's Trygdekontoret. "En ordfører har plikt til å tenke, en tenåring har lov til å tenke". Jeg tolker det dit at han mener at en tenåring som opplever noe slikt et stykke på vei er skyld i det selv. Og at det ville være en hån mot alle tenåringer dersom man ikke skulle forvente at de i løpet av tre år skulle være i stand til å bryte ut av et slikt forhold (fritt sitert, kan være nyanser her jeg ikke husker). Ja - hun brøt jo nettopp ut av det. Etter to år. Så hva ville han med det?

[Hondacrv]

Det hørte eg og, berre det siste han sa, og blei litt sånn Hæ? Får litt lyst til å seie typisk halvgamle menn...

[Interference]

Jeg lurer på når de skal begynne å snakke om BARNET. Faen altså!

[banana]

Alle slike uttalelser hadde hørt så annerledes ut om nettopp ordet barnet hadde blitt brukt i stedet for jenta eller tenåring(en).

[Interference]

Jepp! Og det er jo ingen tvil om at vi snakker om et barn. Jeg blir så rasende på alle disse halvgamle gubbene som skal rettferdiggjøre det hele.

[Ulvefar]

Nei, jeg tolker ham tvert i mot. Poenget er, tror jeg, at den voksne ordfoereren hadde plikt til aa tenke, dvs. at det er irrelevant at tenaaringen ogsaa kunne; det aa avverge situasjonen var likevel ikke hennes ansvar.

[banana]

I mine ører var det tydelig at hans sympati lå hos den voksne mannen, helheten av det han sa tatt i betraktning. Jeg oppfattet det litt slik at han var det virkelig synd på, men jo, klart det, jenta også hadde han sympati med.

[Ulvefar]

OK, skal ikke protestere paa det. Synd, men du har sikkert rett. jeg hoerte ikke helheten, jeg snakket bare om det ene sitatet som var gjengitt over.