Norske foreldre gjør forskjell på jenter og gutter

[Maverick]

Ukjent problemstilling i mitt hjem, hvor jeg er eneste av feminin overbevisning. Forsåvidt også ukjent problemstilling i barndommens heim, hvor vi var tre av feminin overbevisning og tre av maskulin overbevisning. Det var min far, min søster og min eldste bror som var de flittigste med husarbeid og på kjøkkenet.

[AprilRyan]

Barn imiterer jo kjønnsrollene i hjemmet. Da vil sannsynligvis sønnen i huset foretrekke den typen oppgaver far har ansvar for. Derfor er jeg veldig for at fedre er gode forbilder med tanke på husarbeid og at de også engasjerer seg i at ungene skal gjøre en innsats.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Barn imiterer jo kjønnsrollene i hjemmet. Da vil sannsynligvis sønnen i huset foretrekke den typen oppgaver far har ansvar for. Derfor er jeg veldig for at fedre er gode forbilder med tanke på husarbeid og at de også engasjerer seg i at ungene skal gjøre en innsats.

Det minner meg om da storesøster var liten, 4-5 år kanskje, og hun så meg støvsuge. Hun ble helt bestyrtet over at jeg hadde tatt støvsugeren og spurte "Har du fått lov av pappa til det?".

[Katta]

Konsekvensen av å tenke at tradisjonelle kvinneoppgaver er for kvinner er at jeg må gjøre alt det kjedelige arbeidet selv. Så guttene må hjelpe til enten det er naturlig for dem eller ikke. Ellers blir mor gal og skilt tror jeg.

[Magica]

Jeg har jo bare gutter og de må jo hjelpe til, med slike vanlige kjedelige husarbeidgreier.

[MammaHeksa]

Jeg er like kjip mot alle ungene, uansett kjønn.

[Myria]

Med tanke på at jeg har en mann som ikke hadde kokt en potet eller vasket en eneste sokk før han flyttet hjemmefra er jeg opptatt av at alle barna mine skal vite hvordan matlaging og husarbeid gjøres. Foreløpig er det bare eldste som tar bittelitt del i matlaging og som hjelper til med husarbeid i form av å rydde lekene sine og rommet sitt, men mine barn er ennå små da. Jeg kan ikke se for meg at jeg vil behandle sønnene mine annerledes enn datteren min når det gjelder dette, jeg synes det er viktig å sende alle barna mine ut i verden med selv slike hverdagslige evner.

Ellers tror jeg det har mye med interesse å gjøre.
Foreldrene våre var veldig likestilte på alle områder. Mamma gjorde nok lite hagearbeid, men alt av matlaging og husarbeid ble delt helt likt. Både jeg og broren min deltok i husarbeidet, men når det gjaldt matlaging var det klart jeg som bidro mest, ikke fordi foreldrene mine mente at broren min ikke trengte kunne slikt, men fordi han rett og slett ikke interesserte seg for det.

[Matilda]

Forresten ser jeg det Lisa kommenterer over her rundt meg hele tida. Sitat barne- og ungdomsarbeider, hørt ved levering i barnehagen, der Toåringen styrer mot to jenter med dokkevogner: "Se, her har du en bil. Gå og lek med A og M, du." () Sitat bestefar, hørt ved middagsbordet: "Nå må du spise maten din, så du blir stor og sterk og kan spille fotball." Guttungen er to, og foreløpig er piruettene hans bedre enn ballkunnskapene... Og jeg sier sikkert tilsvarende sjøl, uten å tenke over det. Selvfølgelig påvirker vi dem. Kjønnsrollemønstre er godt preget inn.

Og ja, det er forskjell på kjønn, og det er ikke nødvendigvis feil, heller. Sånn kjønnsløs oppdragelse der foreldrene aldri forteller barnet eller omgivelsene hvilket kjønn det har, det er tull. Men vi kan godt tenke litt mer over hva slags signaler vi sender, synes jeg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

.

Jeg håper jeg klarer å lære ungene at en del ting er allmennkunnskap, uansett. Kjører man bil, må man kunne skifte dekk. Man trenger ikke like det, eller velge å gjøre det vår og høst, men man skal ikke trenge å ringe bilberging for å skifte til reservehjulet. .

:

Hvorfor det? Da kan man jo si at dersom man har et gulv, må man kunne vaske det, eller at dersom man får et barn må man kunne passe på det selv? Jeg kan ikke skifte dekk, har aldri gjort det, og kommer- hvis Gud vil, aldri til å gjøre det. Nå er det mannen som gjør det, før var det pappa, hvis de skulle la meg i stikken, ringer jeg en bilberger.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvorfor det? Da kan man jo si at dersom man har et gulv, må man kunne vaske det, eller at dersom man får et barn må man kunne passe på det selv? Jeg kan ikke skifte dekk, har aldri gjort det, og kommer- hvis Gud vil, aldri til å gjøre det. Nå er det mannen som gjør det, før var det pappa, hvis de skulle la meg i stikken, ringer jeg en bilberger.

Dersom man ikke har fysiske begrensninger eller har en annen god grunn jeg ikke har tenkt på, så synes jeg det, ja. Er det virkelig å kreve så mye? Jeg synes det er sånn passe hjelpeløst å ikke kunne skifte et dekk, faktisk, når man først har lappen. Det betyr ikke at jeg synes det er negativt å velge det bort, det gjør jeg ofte sjøl. Men å velge å gjøre seg avhengig av andre for sånne filleting? Vente to timer på bilberging, når du kunne dratt hjem etter en halvtime? Skjønner ikke.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Dersom man ikke har fysiske begrensninger eller har en annen god grunn jeg ikke har tenkt på, så synes jeg det, ja. Er det virkelig å kreve så mye? Jeg synes det er sånn passe hjelpeløst å ikke kunne skifte et dekk, faktisk, når man først har lappen. Det betyr ikke at jeg synes det er negativt å velge det bort, det gjør jeg ofte sjøl. Men å velge å gjøre seg avhengig av andre for sånne filleting? Vente to timer på bilberging, når du kunne dratt hjem etter en halvtime? Skjønner ikke.

Tja, for meg er regnestykket er enkelt. Mest sannsynlig får jeg ikke bruk for bilberging til dekkskift mer enn en gang i livet, kanskje aldri? (Jeg har hatt lappen i over tyve år og ikke hatt bruk for det enda.) Og da tror jeg vi kommer nokså likt ut tidsmessig med tiden det tar å lære meg det nå og tiden det tar å vente på bilberging kontra å gjøre det selv. Hadde jeg kjørt mye bil i Sibir, ville jeg kanskje valgt å lære meg det selv. Det er jo ellers mye som er filleting som man velger å la andre gjøre for seg. Ta fram saksa og klippe seg selv, f.eks. Hvorfor skal man drive å bestille time hos frisør og sitte med meningsløst småprat i timesvis mans andre klipper en.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, for meg er regnestykket er enkelt. Mest sannsynlig får jeg ikke bruk for bilberging til dekkskift mer enn en gang i livet, kanskje aldri? (Jeg har hatt lappen i over tyve år og ikke hatt bruk for det enda.) Og da tror jeg vi kommer nokså likt ut tidsmessig med tiden det tar å lære meg det nå og tiden det tar å vente på bilberging kontra å gjøre det selv. Hadde jeg kjørt mye bil i Sibir, ville jeg kanskje valgt å lære meg det selv. Det er jo ellers mye som er filleting som man velger å la andre gjøre for seg. Ta fram saksa og klippe seg selv, f.eks. Hvorfor skal man drive å bestille time hos frisør og sitte med meningsløst småprat i timesvis mans andre klipper en.

Du, altså. Jeg sier da ikke at man ikke skal betale for tjenester, særlig ikke ting som krever utdannelse for å få til bra. Å lære seg å skifte dekk er ikke særlig vanskelig, akkurat.

Her jeg bor, er det ofte tretti minus, og det kan være langt å gå hjem. Og jeg har hatt lappen i ti-elleve år og har punktert to ganger, helt uforskyldt. Jeg ringte pappa sist, siden jeg var gravid, kvalm og hadde barn i bilen, men jeg kunne gjort det sjøl, om jeg var nødt.

[Anne C]

Yngste tror ikke jeg kan lage mat, det er alltid mannen som gjør det.

[Gaia]

Jeg tror også at det beste mann kan gi barna sine er gode forbilder. Og det tror jeg faktisk det finnes en del av blant denne foreldregenerasjonen menn. Både min mann og mange av vår mannlige venner tar sin helt naturlige del av husarbeidet. Og så kan vi lære våre døtre å ta det som en selvfølge at partneren tar sin del, ikke bare forvente det eller kreve det, men se det som det naturligste i verden at mannen også kan vaske klær og gulv, lage hverdagsmat og rydde etter seg.

Jeg har inntrykk av at en del kvinner tenker "hvis jeg ikke gjør det, så blir det ikke gjort". Mens det de må lære seg å tenke er "hvis jeg ikke gjør det, så gjør ikke jeg det". Samtidig som man rett og slett bare regner med at hjemmesyslene deles likt.

Mine barn ser foreløpig ut til å være småkloner av meg og mannen på husligfronten. Snupp er en ordensmann og gjør det han blir bedt om med minimalt av klaging. Mens frøken fryd gjør alt hun kan for å snike seg unna og sikre seg bistand i arbeidet. Stort sett i form av å rekruttere broren til å hjelpe henne å rydde i det rotet hun har laget helt selv. Så kan jo folket gjette hvilen av foreldrene som er den mest huslige her.

Når det er sagt så stiller vi krav til at de skal hjelpe til hjemme, tilsvarende alder. Og i den grad jeg får klager over at de må gjøre "alt" eller krever å få betalt for det som gjøres, så er svaret at jeg godt kan slutte å lage lunsj eller middag, slutte å vaske klær og rydde bort for dem. Og da blir det gjerne tyst, mens oppdraget utføres.

[Skremmern]

Pappa lærte meg og broren min å skifte dekk. Jeg skifter dekk selv, broren min leverer alltid bilen inn på verksted.

[Candy Darling]

Jeg har firmabil, og har ingen intensjon om å skifte dekk selv. Ei heller mannen. Ikke har jeg reservedekk lenger heller, det er flere år siden det forsvant.

Jeg er altfor lat til å la guttungen slippe unna husarbeid. Det ville bare blitt mer på meg. Foreløpig rydder de først og fremst etter seg selv, og hjelper når jeg ber om det, men jeg tror nok tiden er inne for mer faste oppgaver. Særlig 8-åringer begynner å bli riktig så flink til å lage mat, og jeg skryter alltid av ham og påpeker at han har arvet sin farfar og morfar, som begge er/var veldig flinke på kjøkkenet. Så fniser vi litt av at han allerede er bedre enn sin far.

Hvis min datter arver mitt kjønnsrollemønster, vil hun ta på seg det meste av matlagingen mens mannen rydder hele huset, også stiller hun ser foran PC-en mens mannen igjen rydder opp etter middagen - fordi hun jo har gjort "alt".

[IzziCreo]

Vi har en gutt på 8 år og en jente på snart 10 år. De må gjøre akkurat det samme, og like mye på kjøkkenet begge to. Å skille på dem hadde vært utenkelig

[Dronningen]

Det mrc mener, kjenner jeg ham rett , er at i enkelte familier deler man mye mellom seg ganske likt, mens noen oppgaver deles veldig tradisjonelt og ut fra hva man liker/foretrekker. Det betyr ikke at en gjør mye mer enn den andre. Det betyr at alt må gjøres, og kan man finne små lyspunkter i det som å fordele sånn halvveis ut fra hva som er ok å sysle med, så gjør man det. 'Helt greit å dusje barna mens du monterer ned trampolina vennen min'.

Jeg vil nesten tro det er flere ting bare han gjør som jeg ikke vil ha noe med å gjøre, enn som jeg gjør og han ikke kan/vil ha noe med å gjøre. Det må være de gardinene han snakker om. Velge og stryke og henge de opp. Men hvor ofte er det.

De to eldste her tar oppvaskmaskinen i ny og ne, rydder og bærer ut søppel. De vil også hjelpe til alle tre når jeg vasker. Da får de hver sin vaskeklut og styre med.

[Neket]

Jeg har to jenter, de gjør fint lite begge to. Vi jobber med saken, da. De er dog veldig ivrige på kakebaking, for da får de slikke bollen. Og eldste lager middag en gang i skuddåret omtrent.

Gressklipping har jeg også lært opp eldste til. Jeg klipper kantene, så tar hun det i midten mens jeg ligger på trampolina og holder oppsyn (soler meg).