Når fotball tar overhånd på livet

[Tussa]

I dag spiste eg lunsj sammen med kollegaen min kommunikasjonssjefen og ho fortelle at Høddspelarane kjem klokka 12.30 for å få sett filmen vi har laga. Lunsjen er ferdig litt over 12 og eg MÅ jo nesten gå tilbake til kontoret. Så ser eg dei kjem ned bakken og på vei inn. Eg får faktisk litt hjerteklapp. (Herregud, dei er 22 år og ser ut som gudar!) Eg somlar avgårde og hentar en ekstra kopp kaffi og svinge kjekt rundt hjørnet. Der står dei på rekke og rad. Og eg klare ikkje la vere, ser på kapteinen, ønsker lykke til og seie at eg gler meg. Smile, rødme og går videre. I det eg går høyre eg kommunikasjonssjefen seie; "Tussa er vår største supporter her" Og eg veit at dei ser etter meg og tenker "Helsike at eg ikkje har på ei finare olabukse!"

Det er ei veke til avreise!