Julekalender - årsaken til at vi ikke har likelønn?

[Maverick]

Jeg leste kronikken og himlet med øynene. Dama lager jo kalender!

[zinatara]

Her er enda en om dette temaet http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8834633

[Katta]

Altså. Jeg må melde meg som 100%jobbende 50-tallsjulehusmor tror jeg, Jeg gjør de greiene det står om i artikkelen. Jeg baker pepperkaker med ungene, lager julepynt, pynter tre, tar frem adventspynt, kjøper lys, lager julekort og orger julegaver til begge sider av familien. Jeg tar også ansvar for juleklær og julemat og juleglitter og julestas. Og kalender selv om jeg jukser og kjøper kalender, ungene foretrekker det. Hadde de foretrukket småpakker hadde jeg nok fikset det også. Jeg gjør mye mer utav det enn min mor, noe som er et helt bevisst valg fordi jeg savnet tradisjoner rundt jul da jeg var barn.

Men det er en ting som skurrer. For jeg synes ikke dette er mye jobb? Dette står ikke på lista over kjipe ting som sliter meg ut. Jeg gjør faktisk dette fordi jeg liker det. De kjipe tingene må mannen pent dele med meg som alt annet kjipt husarbeid. Det jeg gjør før jul er akkurat det som gir meg julestemning og glede, resten er det da ikke noe poeng i? Mitt motto er at jeg MÅ faktisk ingenting, jeg velger selv. Og dette velger jeg fordi jeg synes det er genuint koselig. Jeg prioriterer tid til det, jeg forsøker å få meg noen fridager rett før jul for å få bedre tid, det er et poeng at det ikke skal være noe stress synes jeg.

Det slo meg plutselig at jeg kanskje er en av de disse artikkelforfatterne ikke liker, men jeg gjør jo virkelig ikke mye utav det. Jeg gjør nemlig bare de tingene som betyr noe for oss, som er hyggelige og skaper stemning. Hvorfor skulle vi ellers gjøre det?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg baker pepperkaker med ungene, lager julepynt, pynter tre, tar frem adventspynt, kjøper lys, lager julekort og orger julegaver til begge sider av familien. Jeg tar også ansvar for juleklær og julemat og juleglitter og julestas. Og kalender selv om jeg jukser og kjøper kalender, ungene foretrekker det. Hadde de foretrukket småpakker hadde jeg nok fikset det også. Jeg gjør mye mer utav det enn min mor, noe som er et helt bevisst valg fordi jeg savnet tradisjoner rundt jul da jeg var barn.

Men det er en ting som skurrer. For jeg synes ikke dette er mye jobb? Dette står ikke på lista over kjipe ting som sliter meg ut. Jeg gjør faktisk dette fordi jeg liker det. De kjipe tingene må mannen pent dele med meg som alt annet kjipt husarbeid. Det jeg gjør før jul er akkurat det som gir meg julestemning og glede, resten er det da ikke noe poeng i? Mitt motto er at jeg MÅ faktisk ingenting, jeg velger selv. Og dette velger jeg fordi jeg synes det er genuint koselig. Jeg prioriterer tid til det, jeg forsøker å få meg noen fridager rett før jul for å få bedre tid, det er et poeng at det ikke skal være noe stress synes jeg.

Det slo meg plutselig at jeg kanskje er en av de disse artikkelforfatterne ikke liker, men jeg gjør jo virkelig ikke mye utav det. Jeg gjør nemlig bare de tingene som betyr noe for oss, som er hyggelige og skaper stemning. Hvorfor skulle vi ellers gjøre det?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg gjør nemlig bare de tingene som betyr noe for oss, som er hyggelige og skaper stemning. Hvorfor skulle vi ellers gjøre det?

Jeg liker ikke å bake, men gjør av og til det fordi ungene liker det. Jeg synes baking er pyton. Det kan av og til være slitsomt å gjøre ting, bare for å please, men en del gjør man, og man blir glad pga barna - ikke kanskje aktiviteten i seg selv. Men i år er eldstemor straks 10, og baker selv. Jeg sier derfor ja til absolutt alt. "Bak i vei. Mamma kan handle og ta oppvask. Men bare fiks du". Hun har nå bakt 2-3 helger på rad, og skal i gang igjen i helga. Et drømmescenarie for henne - og meg.

Ellers overlater jeg til moren min å bake litt med og litt uten dem. De får 2-3 kosedager med mormor før jul. Det får duge for oss.

Jeg syntes ikke pakkekalender ble koselig. I starten ja, med et barn. Men ett ble til tre, og standarden på gavene økte. Det ble vanskeligere å finne ting, og å begrense pris. Det ble ikke hyggelig lengre. Så i år kjøpte vi. Slik blir det nok videre. Det føltes veldig godt når det var avgjort.

Jeg synes ikke julegavehandling er så hyggelig når man ikke aner hva man skal kjøpe. I år har jeg derfor for første gang sagt til mannen at han får bare fikse til sin slekt. Jeg gidder ikke mer.

Kos for meg er å pynte, høre på julemusikk, dra på noe (vi skal på juleforestilling neste uke), spise julekaker (ikke bake dem), stearinlys og mandariner, ja rett og slett eksistens. Å rydde plass for mer av dette trenger jeg. Ja julekort er koselig, men i år kommer de med ferdig tekst slik at jeg ikke behøver å skrive en personlig hilsen til alle 40. Jeg har dessuten bestilt teflonduk til spisebordet i stua, av pur hat mot å stryke 3 meter damask.

(Jeg lurer på om jeg har et feministisk opprør gående egentlig. Kjenner jeg gjør vei i vellinga her. Nok er nok!).

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg liker ikke å bake, men gjør av og til det fordi ungene liker det. Jeg synes baking er pyton. Det kan av og til være slitsomt å gjøre ting, bare for å please, men en del gjør man, og man blir glad pga barna - ikke kanskje aktiviteten i seg selv. Men i år er eldstemor straks 10, og baker selv. Jeg sier derfor ja til absolutt alt. "Bak i vei. Mamma kan handle og ta oppvask. Men bare fiks du". Hun har nå bakt 2-3 helger på rad, og skal i gang igjen i helga. Et drømmescenarie for henne - og meg.

Ellers overlater jeg til moren min å bake litt med og litt uten dem. De får 2-3 kosedager med mormor før jul. Det får duge for oss.

Jeg syntes ikke pakkekalender ble koselig. I starten ja, med et barn. Men ett ble til tre, og standarden på gavene økte. Det ble vanskeligere å finne ting, og å begrense pris. Det ble ikke hyggelig lengre. Så i år kjøpte vi. Slik blir det nok videre. Det føltes veldig godt når det var avgjort.

Jeg synes ikke julegavehandling er så hyggelig når man ikke aner hva man skal kjøpe. I år har jeg derfor for første gang sagt til mannen at han får bare fikse til sin slekt. Jeg gidder ikke mer.

Kos for meg er å pynte, høre på julemusikk, dra på noe (vi skal på juleforestilling neste uke), spise julekaker (ikke bake dem), stearinlys og mandariner, ja rett og slett eksistens. Å rydde plass for mer av dette trenger jeg. Ja julekort er koselig, men i år kommer de med ferdig tekst slik at jeg ikke behøver å skrive en personlig hilsen til alle 40. Jeg har dessuten bestilt teflonduk til spisebordet i stua, av pur hat mot å stryke 3 meter damask.

(Jeg lurer på om jeg har et feministisk opprør gående egentlig. Kjenner jeg gjør vei i vellinga her. Nok er nok!).

Jeg føler meg flink når jeg gjør de greiene du har skåret ned til. Og jeg synes heller ikke nødvendigvis baking er så morsomt altså, jeg gjør det fordi det gir en fin stund med ungene. Det blir litt på linje med andre ting jeg gjør med dem fordi det er hyggelig. Uten unger hadde jeg nok kjøpt all julebaksten jeg følte behov for skal du se. Jeg kjøper kalendere. Og så kjøper jeg jo gaver. Det er kanskje den eneste må-tingen vi gjør. Netthandel er en fin ting for å si det sånn.

[Dronningen]

Jeg tror vi skal få det koselig likevel. Vi startet allerede julepraten midt i november, noe mannen ikke helt var enig i. Men jeg har bare funnet ut at all kos og hygge avhenger ikke av meg, men at det er totalen av litt her og litt der. Det er kos på skolen, det har vært bakeverksted på skolen, det blir juleverksted, det er avslutninger, julegrantenning, luciafrokost, juleavslutning på dansingen, vi skal på 'Juleskurken' på teateret, og alt mulig. TV'n bygger opp rundt dette med juleprogrammer, og det er jul i butikkene. Jeg elsker egentlig julen, men måtte ta noen grep når tanken på desember begynte å skremme meg. Da ringte jeg også svigermor og ba henne ta flyet ned 17.desember og være med oss også denne jula. Så vet jeg at jeg kommer i mål. Vi har klart så masse alene over så mange år, men av og til er det vel greit å si: 'ja, det hadde vært fint med litt hjelp'.

[Blå]

Jeg synes at Katta sier det veldig godt.

Jeg har absolutt hovedansvaret for jul hjemme hos oss. Og det er fordi juleorganisering tross alt er blant de tingene som ikke må gjøres i et hjem, men som blir gjort dersom det er lystbetont. Og for meg er det lystbetont. Jeg gleder meg til å bake, til å pakke inn presanger, til å gjøre juleaktiviteter med barnene. Mannen synes ikke det er morsomt i det hele tatt. Skal vi enten ikke gjøre det fordi en ikke liker det, eller skal jeg tvinge mannen til å ta halvparten, når det er meg som har lyst til å gjøre det?

I julen kommer min lille indre husmor frem, og så lenge hun bare er der i desember, så lever jeg helt godt med henne. La meg få lov til det. Jeg har fulltidsjobb. Jeg tjener mer enn mannen. Mine barn blir ikke lullet inn i at livet bare er pynting og baking. Men akkurat i desember vil jeg gjerne la hjemmekos være i fokus.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg gjør nemlig bare de tingene som betyr noe for oss, som er hyggelige og skaper stemning. Hvorfor skulle vi ellers gjøre det?

For å imponere og terge dem som ikke gjør det, vel.

Alvorlig talt, jeg kjenner at jeg blir litt sur av både artikkelen og enkelte her som insinuerer at man lager pakkekalender og ellers ordner til jul for å demonstrere hvor god mor man er - det synes jeg faktisk er litt frekt. Jeg er et julemenneske, og har gledet meg til å lage adventskalender omtrent siden jeg så at graviditetstesten var positiv. Hva omgivelsene mine måtte tenke om det hverken vet eller bryr jeg meg om; det er jo ikke akkurat noe jeg legger ut om i stor detalj i lunsjen eller i selskap. Jeg lager julekalender først og fremst for å glede sønnen min, og i nesten like stor grad for å glede meg selv.

Og når det gjelder juleforberedelser og arbeidsfordeling i heimen generelt, så gjør nok jeg mer til jul enn mannen min, nettopp fordi jeg synes det er stas. På den andre siden er husvask og vinduspuss og sånt hans jobb, til jul som til resten av året. Så å sammenlikne juleentusiaster med deltidsarbeidende cupcakedamer synes jeg blir en avsporing; det er litt som med kosthold - det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som er problemet, men hva du spiser resten av året. Om jeg gjør litt ekstra, ene og alene fordi jeg synes det er morsomt, i desember, tror jeg ikke det norske likestillingsprosjektet blir skadelidende av den grunn.

[millact]

Jeg er på lik linje med Dronningen og Katta.

[MammaHeksa]

Den artikkelen kan ikke jeg lese, for da tror jeg blodtrykket mitt går gjennom taket...

[Pøblis]

Ooops - feil tråd.

[gajamor]

Jeg var litt i tvil om jeg skulle skeie ut og kjøpe to kalendre til 11 kr på Kiwi i dag, eller om ungene burde være fornøyde med å delta i åpningen av farens legokalender. :'dårlig mor:

[Magica]

Mine unger har kjøpt godis kalender og er superfornøyde. Har også flaxkalender, alle sammen.

Jeg er ikke oppvokst med sånn pakkekalender, det er litt kompliser for mine unger med sånn kalender siden de bare er her annhver uke, men hvis jeg hadde laget hadde det blitt med sokker, truse og tannbørster liksom.

[rine]

Ja, ja, så måtte jeg lese artikkelen da, uten at det fikk meg til å endre synspunkt på saken. (Jeg svarte ut fra overskriften :gjettet meg til hva artikkelen ville fram til: ) Jeg synes ikke julekalender er mer show-off enn mange andre ting vi driver med, og jeg seier ikke at det er feil å gi mandariner, Fox eller opplevelser i en selvlaget julekalender og riktig å kjøpe en sjokoladekalender til 10 kr. på Rimi. Derimot reagerer jeg på at man kjøper masse unødvendig Nille-ræl (for de fleste fyller jo halvparten av kalenderen med sånt, gjør de ikke?) og kanskje til og med gaver som man for tjue år siden ville gitt til jul (bøker, ullsokker) fordi man tross alt bør gi en mobiltelefon eller noe "ordentlig" til barna til jul. Det hadde vært fint om noen hadde vært villige til å iallfall innrømme at mange julekalendere er med å bidra til et av vår tids største utfordringer, nemlig økt forbruk, istedenfor å snurte "Jeg trodde julekalender var en koselig ting, jeg."
Det blir jo omtrent det samme som om jeg jeg skulle bli fornærmet om noen påpekte at flyreiser er lite miljøvennlig og svare "Jasså, skal ikke en stakkar kunne unne seg en uke i Syden heller, nå?

[Pebbles]

Jeg tror ikke at pakkekalender as such bidrar til forbrukersamfunnet - men jeg tenker at overdådige pakkekalendre gjør det. Her er det spenningen og forventningen som er greia med pakkekalenderen - de finner aldri noe fancy i den. Men det blir stas med den rosinesken fordi den er pakket inn og er en del av nedtellingen.

Jeg synes det er viktig å finne fram nyansene både når man snakker om miljø og forbrukersamfunnet. Man må finne en balanse mellom fornuft& ansvar og samtidig slippe å få dårlig samvittighet for alt man foretar seg i den hverdagen vi lever i. Man vil vel nesten kunne plukke på absolutt alt vi foretar oss i løpet av en dag, så det blir viktig å sortere ut det viktigste. Det er ingen tvil om at det er mye å sette fingeren på.

[oslo78]

Clementiner og rosiner - ja takk. Når det er skøyter og skistaver i kalenderen - da synes jeg det bikker faktisk. Det er da typiske julegaver! Mange av elevene mine får kalendergaver som koster mer enn julegavene jeg gir til mine barn. Og da snakker jeg om at en av dagene koster mer enn vår julegave, ikke hele kalenderen samlet sett.

[Tallulah]

Rine; igjen; jeg er helt enig i det du sier om overforbruk og nilleræl. Jeg syns bare det er helt idiotisk å gjøre det til en greie hvor det er mer feministisk å legge lite arbeid i matpakker og julekalendre.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Rine; igjen; jeg er helt enig i det du sier om overforbruk og nilleræl. Jeg syns bare det er helt idiotisk å gjøre det til en greie hvor det er mer feministisk å legge lite arbeid i matpakker og julekalendre.

Ja, jeg ser jo at jeg diskuterer litt på siden når jeg drar fram miljøaspektet siden det var likelønn som var tema. Selv om jeg fint klarer å smelle i gang noen kakemenn og vaske gulvene til jul samtidig som jeg er i full jobb, er det jo mye som tyder på an trenden blant kvinner heller mot å velge deltidsjobbing for å organisere Hus og Hjem A/S og cupkakes/advendtskalendere. Man kan vel anerkjenne at dette kan være et problem for likelønn og likestilling uten at man samtidig får dårlig samvittighet hver gang man gjør noe ekstra for sine barn?
Samtidig vet jeg ikke om det er et sånn innmari langt steg for likestillingen sett i det stor bildet når vi jobber fullt selv mens vi ansetter underbetalte polske damer for å vaske gulvene våre og underbetalte filipinske damer for å passe ungene.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Rine; igjen; jeg er helt enig i det du sier om overforbruk og nilleræl. Jeg syns bare det er helt idiotisk å gjøre det til en greie hvor det er mer feministisk å legge lite arbeid i matpakker og julekalendre.

Det er vel ikke egentlig TIDEN men mer KOSTNADENE og RESSURSBRUKEN rundt en moderne form for pakkekalender (og designmatpakke) som kan være litt vanskelig forsvare. I tillegg til, så klart, at dette igjen understreker hvor fantastisk heldige og privilgerte norske barn er, og hvor viktig det er for foreldre å av og til sette bremsene på, det klarer de jo sjelden selv.

Men så klart, så er jo tid penger...