Life of Pi (gaflet fra Filmer sett i 2013)

[Toffskij]

Jeg er ikke så glad i allegorier, men filmen er jo en slags forsvarstale for allegorien, for hvorfor allegorien kan være nødvendig. Premisset i filmen er jo på en måte at allegorien er «mer sann» enn virkeligheten, fordi den har med alt som er viktig, men samtidig er bedre for alle, den hjelper både hovedperson og tilhørere til å leve med det forferdelige som har skjedd. «And so it goes with God», sier Pi. Mitt problem med dette er at man da nærmest definerer religion som et selvbedrag som til en viss grad er bevisst. I hvert fall for en så intelligent og analytisk person som Pi. Og det er dette som gjør at jeg trasser.