[NRK] Sanninga om trening

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Men det er gammelt nytt, er det ikke? Kosthold har noe sånt som 80 % (?) å si for vektnedgang. Om du førte loggbok i tiden før og underveis i treninga, ville du sikkert sett at du fikk i deg noen ekstra kcal daglig som kan forklare at du ikke gikk ned i vekt. De fleste overvurderer også hvor mye kcal de forbrenner under trening (og unner seg litt mer mat/snop fordi de var så flink til å trene - sier ikke at det gjaldt deg, men sånn generelt).

Videre la du nok ikke på deg så mye muskler. Vi har bare potensiale for å legge på oss rundt 3-4 kilo muskler i løpet av et år. Og da skal du trene (og spise) spesielt for å nå det.

Jeg kjenner de som har jogget seg slanke, for å si det sånn. Så nei, det er helt klart at det å trene seg ned i vekt med minimale kostholdsendringer er noe som funker for en del. Men man må like trene mye ja.

Jeg burde jo merke vektnedgang om jeg i utgangspunktet står stille vektmessig, så begynner trene en god del uten å forandre kostholdet nevneverdig? Ble ikke noe mer snop eller å unne seg noe mer. Skulle jo miste noen kg (var planen).

[Philippa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg kjenner de som har jogget seg slanke, for å si det sånn. Så nei, det er helt klart at det å trene seg ned i vekt med minimale kostholdsendringer er noe som funker for en del. Men man må like trene mye ja.

Jeg burde jo merke vektnedgang om jeg i utgangspunktet står stille vektmessig, så begynner trene en god del uten å forandre kostholdet nevneverdig? Ble ikke noe mer snop eller å unne seg noe mer. Skulle jo miste noen kg (var planen).

Det går an å løpe seg slank. Du bør da "løpe fra deg" 7000 kcal - det er omtrent det som skal til for å gå ned ett kilo i fett. På en løpetur på ca én time forbrenner du 5-600 kcal om du er i normal form og normal størrelse.

[Gaia]

Regnskapet er egentlig veldig enkelt - spiser du mindre enn du forbrenner, så vil du gå ned i vekt. Det mange gjør når de begynner å trene er at de kompenserer for økt aktivitetsnivå med økt matinntak.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Regnskapet er egentlig veldig enkelt - spiser du mindre enn du forbrenner, så vil du gå ned i vekt. Det mange gjør når de begynner å trene er at de kompenserer for økt aktivitetsnivå med økt matinntak.

Og kombinerer man det med at de fleste overvurderer hvor mye kalorier de forbrenner når de trener, særlig når man er i dårlig form.

Men finnes det studier som bekreft hypotesen at om man trener mens man går ned i vekt så er det lettere å holde vekten etterpå? Det er tross alt *litt* vesentlig...

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men finnes det studier som bekreft hypotesen at om man trener mens man går ned i vekt så er det lettere å holde vekten etterpå? Det er tross alt *litt* vesentlig...

Det er i hvert fall veldokumentert at det å trene er viktig for å stabilisere vekten etter vektreduksjon. Tror det er uavhengig av om man har trent på vei ned, er det det du spør om?

[Polyanna]

Ja, egentlig. Rent psykologisk må det uansett være en fordel å trene mens man går ned i vekt, slik at man får boosten av at trening går lettere og lettere etterhvert som man ngår ned i vekt? Og perioden rett etter at målet er nådd er vel også vanskelig motivasjonsmessig, så det er kanskje ikke så super ett å begynne eit nytt og betre liv akkurat da, denne gangen på trening? Og det er jo det å holde vekten som er vanskelig for de fleste?

[Katta]

For min del er det lettere å ha et fornuftig kosthold når jeg trener, det motvirker søtsuget. Jeg vet ikke om det er gjengs.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, egentlig. Rent psykologisk må det uansett være en fordel å trene mens man går ned i vekt, slik at man får boosten av at trening går lettere og lettere etterhvert som man ngår ned i vekt? Og perioden rett etter at målet er nådd er vel også vanskelig motivasjonsmessig, så det er kanskje ikke så super ett å begynne eit nytt og betre liv akkurat da, denne gangen på trening? Og det er jo det å holde vekten som er vanskelig for de fleste?

Det kommer an på hvor stor man er tror jeg. For en som veier 20 kg for mye er trening rimelig tungt, såpass tungt at jeg tror det er lett å miste litt motet. Er sikkert enklere å komme i gang med bare 10 kg ekstra.

[Harriet Vane]

At det er tungt å begynne med tjue kilo for mye skyldes vel så mye at trener for tøffe ting i begynnelsen. Jeg vil nok en gang slå et slag for tur i høyt tempo. Det får inn treningsvaner/treningsavhengighet, det gir frisk luft, det forbrenner kalorier og strammer opp, det legger grunnlag for bedre kondis.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det kommer an på hvor stor man er tror jeg. For en som veier 20 kg for mye er trening rimelig tungt, såpass tungt at jeg tror det er lett å miste litt motet. Er sikkert enklere å komme i gang med bare 10 kg ekstra.

Er man tung så får man tilpasse aktivitetene etter det. Svømming/vannaerobic er særlig fin trening for dem som er tunge, men også det å gå turer er helt supert. Alt man trenger er gode sko.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det kommer an på hvor stor man er tror jeg. For en som veier 20 kg for mye er trening rimelig tungt, såpass tungt at jeg tror det er lett å miste litt motet. Er sikkert enklere å komme i gang med bare 10 kg ekstra.

Det er sjelden lett å komme i gang med trening igjen hvis man har hatt en lang inaktiv periode, uavhengig av hvor tung man er. Men det er veldig viktig at man begynner på riktig nivå. Man skal tilpasse treningen til egen form og det er bedre, mye bedre, med en times gåtur enn ingen aktivitet i det hele tatt.

Problemet er jo at når man ikke trener jevnlig så blir dørstokkmila så uendelig lang. Da er kunsten å bite tennene sammen til dørstokkmila blir til en meter og man begynner å kjenne effekten av trening.

Det er jo en utfordring at man ofte blir litt mer sulten av en treningsøkt, og at det derfor er litt for lett å spise opp de kaloriene man har trent. Skal man ned i vekt er det derfor klokt å kombinere trening med registrering av inntak.

[Neket]

For meg hjelper trening på kostholdet, så da kommer jo vektnedgangen også. Jeg er grunnleggende lat, og hvis jeg først gidder å trene skal jeg hvertfall ikke kaste bort hele greia med å spise sjokolade etterpå.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Problemet er jo at når man ikke trener jevnlig så blir dørstokkmila så uendelig lang. Da er kunsten å bite tennene sammen til dørstokkmila blir til en meter og man begynner å kjenne effekten av trening.

Hm, lurer på når det er, egentlig. Mener du det er en sammenheng her? Jeg synes trenign er ganske gørr, uansett hva slags form jeg er i. Jeg jogget hver andre dag i over et år, og det var like hardt å komme over dørstokken på slutten av året, som på begynnelsen. (Dog skal det sies at jeg ikke hadde enorm fremang, mest sannsynlig pga betablokkere som stagnerte pulsen veldig. Samtidig ble jo formen bedre, på slutten kunne jeg feks jogge 7,5 km, på starten kunne jeg ikke en gang jogge 2 km)

[Harriet Vane]

Jeg forventer ikke at trening skal være gøy og blir veldig glad og positivt overrasket når det er det. Som oftest er det arbeid og like moro som å pusse tenner. Og like fordømt nødvendig.

[Divine]

Jeg er heller ikke med på det Gaia sier. Det kan leses som en sånn peppy "du trener bare ikke ofte nok, vet du, det er derfor du ikke liker det. Kom deg ut oftere, så skal du se hvor fint det er"-uttalelse, selv om jeg vet at nok blir å trekke Gaias intensjon med utsagnet litt vel langt. Jeg trener jevnt og trutt, men dørstokkmila er der, åkke som. Den forsvinner ikke.

[Gaia]

Hvis du klarer å jogge annenhver dag så er jo ikke dørstokkmila spesielt lang. Og det at man kjenner effekten av trening er ikke det samme som at man trenger å synes det er gøy. Bare at man orker å gjennomføre en økt uten at det virker fullstendig pyton både før, under og etter.

Og så syns jeg dere leser meg med vrangbriller her, altså. Dørstokkmila handler om å ikke orke å komme i gang. Klarer man å trene jevnlig mener jeg at mila har blitt til en meter, for da får man det faktisk til.

For å komme med et eksempel; jeg liker ikke styrketrening, jeg kommer aldri til å like det. Men etter å ha tvunget meg selv til å trene styrke i halvannen måned så merker jeg at det er en del øvelser jeg nå får til å gjennomføre skikkelig. Og da er det lettere å motivere seg til å gjennomføre den hersens styrkeøkta. Selv om den aldri kommer til å gi meg samme kicket som en god kardioøkt gir. Og jeg neppe kommer til å like styrketrening noen gang. Jeg trener styrke av samme grunn som jeg pusser tenner; fordi det er bra for meg.

[Divine]

Vel, for meg personlig ER det ganske pyton før, under og delvis etter. Selv om jeg trener jevnlig. Det var noen her inne som sammenlignet trening med dovask. Det er en god sammenligning, synes jeg. Det er virkelig verken noe man gleder seg til eller nyter mens det pågår, men konsekvensene blir ganske kjipe hvis man aldri gjør det.

[Gaia]

Jo, men det er likevel ikke så pyton at du rett og slett ikke orker å gjøre det fordi det er så fælt. Du gjør det fordi du må, fordi det er sunt for deg. Det er da ingen som tvinger deg til å like det. Men du misliker det ikke så sterkt at du ikke klarer å gjennomføre.

[Divine]

Nei, men det har vært en laaang prosess som har krevd ekstremt mye av meg mentalt. Nå har jeg jo skjønt at jeg er ganske ekstrem i min treningsaversjon, men jeg ville nå bare nyansere litt.

[Gaia]

Jeg tror ikke egentlig du er ekstrem i treningsaversjonen din. Det som er ekstremt er at du virkelig, virkelig ikke liker å trene, ikke har funnet noe du syns er bare pittelitt gøy en gang, men likevel fortsetter å gjøre det.

Det er mange ting jeg ikke liker å trene, så da trener jeg ikke dem. Noe som er greit for meg, siden det fins ting jeg liker å gjøre, eller i det minste er veldig glad for å ha gjort når jeg er ferdig.