Lykke

[Nyx]

Lhi-My: Jeg mener på ingen måte å si at man skal være fornøyd med det man har hvis det man har ikke er bra. Endringer må til innimellom, men man skal ikke hele tiden ønske endringer bare for endringens skyld, bare fordi man lurer på om gresset er grønnere. Det er klart, hvis gresset på den siden av gjerdet man befinner seg helt klart ikke er det gresset man ønsker å stå på, så er det helt på sin plass å hoppe over gjerdet. Men noen ganger kan vi ha godt av å huske at gresset på den andre siden vil også bli brunt hvis ikke det vannes.

Og så tror jeg det ligger mye i forventning. Både vår forventning til hva lykke skal være, men også samfunnets forventning til at vi i verdens rikeste/beste land skal være så jævla lykkelige hele tiden, og ikke minst hva vi tror samfunnet forventer av oss.
Mange av oss har nok lett for å la andres forventninger og hva man tror samfunnet vil ha av oss diktere hva vi selv ønsker. Hvis en person egentlig synes det er greit å jobbe i kassa på Rema, men føler et press fra verden rundt seg om å være misfornøyd med å jobbe i kassa på Rema fordi det er ansett som lavstatus. Ja, da er det lett å bli misfornøyd med jobben sin, da. Og så kanskje man gjør noe med det, kanskje man fullfører videregående i voksen alder, tar en høyskoleutdannelse, blir noe. Og det er vel og bra. Men vi trenger folk til å sitte i kassa på Rema også, og hvis man i utgangspunktet trivdes med det, så tror jeg ikke man automatisk blir noe lykkeligere av å ha en jobb med høyere samfunnsstatus. Men man blir kanskje kvitt den følelsen av mislykkethet som man hadde fordi man trodde (og kanskje hadde rett i) at verden rundt en ikke mente at man burde være fornøyd.

Og her tror jeg kanskje at jeg er inne på noe: Hvorfor henger vi oss så opp i hva andre mener vi burde eller ikke burde være fornøyd med? Enten "andre" i denne sammenheng er statistikker, forskere, svigermødre, søsken, kolleger eller hvemsomhelst. Jeg tror nok at mange av oss er så opptatt av å tekkes andre, gjøre andre til lags, at vi glemmer, eller ikke tør, å kjenne etter hva vi selv ønsker og vil og trives med. Og hvis vi hele tiden baserer både valgene våre og følelsen av egenverd og tilfredshet på hva vi tror andre mener vi burde, da er det ikke så rart at lykken blir vanskelig å finne.